| Om Oslo kommune
|
 Oslo gamle rådhus. Foto: Mahlum Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 I slike kodder sette dei mjølka til rjomen flaut opp og kunne ausast av. Denne er truleg frå 1800-talet, men omlag same typen var i bruk langt att i tida, bortsett frå at gjordene då var laga av tre, men jerngjordene på denne er vel resultatet av ein reparasjonsjobb på 1900-talet. Kodda på biletet ligg i Henriksen-samlinga med reg.nr MOR 00358. Foto frå Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 53. er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddel. Utsendar var Inger Johanne Lyngø. Les mer …
<onlyinclude>  Annonse for Nilfisk støvsuger, 1914. Fra Føreren gjennem utstillingsbyen Kristiania og omegn 1914 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Rydding og rengjøring. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.
Utarbeidinga av denne spørjelista er gjort i et samarbeid mellom Norsk etnologisk gransking, Nordiska Museet, Dialekt- och folkeminnesarkivet, Svenska Folkkultursarkivet med flere.
Introduksjonen til spørjelista
| Denne spørrelista blir sendt ut til medarbeidere ved NEG, Nordiska museet i Stockholm, Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, Svenska Folkkultursarkivet i Helsingfors og flere lensmuseer i Sverige og Finland. Den vil med andre ord bli besvart av atskillig flere enn vanlig. Dette gir mulighet for å sammenlikne forholdene i de tre landene. I tillegg har man i Sverige planer om å foreta en parallell minneinnsamling blant folk som har rengjøring som yrke.
Rengjøring kan innebære alt fra å tørke støv og rydde aviser til storrengjøring. At det er ”gjort rent” kan ha ulikt innhold for ulike mennesker. Det har også funnet sted store forandringer med nye rengjøringsmidler og -redskaper, med endrede familiemønster og med øking i antallet kvinner med arbeid utenfor hjemmet.
Med denne spørrelista vil vi undersøke hva folk mener med at det er ”rent og ryddig” – eller ”skittent og rotete”; – hvordan rengjøring og rydding påvirker familielivet, hvordan rengjøring forgår i dag og hvilke forandringer som har skjedd i vår tid. Du behøver ikke føle deg bundet til spørsmålene, – besvar dem i den rekkefølge som passer deg, eller konsentrer deg om det du synes er mest interessant. Men les gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare.
Det er ikke ofte man finner fotografier av rengjøring. Derfor vil vi denne gangen komme med en spesiell oppfordring: ta bilder i forbindelse med rengjøring i hjemmet! Helst bør det være svart-hvitt bilder, men det går også bra med papirbilder i farge. Ta gjerne to bilder av det samme motivet, så kan du sende oss et negativ og beholde ett til familiearkivet. NEG betaler for film og fremkalling. Det kan bli interessante bilder for slekten din om noen tiår! Prøv å ta virkelige arbeidsbilder, ikke bare oppstilling foran fotografiapparatet. Ta bilder av arbeidsprosesser, hvordan du flytter møbler, banker tepper og støvsuger, rydder og pusser messing. Ta gjerne bilder før og etter vanlig opprydding. Ta også gjerne bilder av de redskaper du bruker og av deg selv i arbeidstøy. Hvis du ikke kan fotografere selv, eller om du selv gjør rent, kan kanskje en annen ta bilder for deg!
I tillegg er vi som alltid interessert i eldre bilder hvis det finnes. Så sant det er mulig vil vi gjerne vite når de er tatt, hvem de forestiller og hvor/ved hvilken anledning de er fra.
Denne listen er lang og krevende, men det er et emne som alle har vært borte i, tror vi. Det betyr at vi håper at også menn besvarer listen. LYKKE TIL!
|
|
|
Brukt i publikasjonar
- Arntzen, Marit Westli: Gift eller delikatesse. Sopp i det norske kostholdet 1880-1940. Hovedoppgave i etnologi Oslo, 1999. 129 s.
- Borgen, Kari: «Det lyser i stille grender...» : juleskikker i Iveland på 1900-tallet. Studentoppgave. Bø i Telemark, 1997
- Høye, Elisabet: Ren glede : Norges mest effektive vaskemetoder. Utg. Kagge forlag. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
 Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918. Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år.
I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania. Les mer …
Herman Wedel Major (født 23. februar 1814 i Oddernes ved Kristiansand, død 26. september 1854 i Atlanterhavet utenfor Cape Race, Newfoundland), var lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, Gaustad sykehus.
Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i Slesvig. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra Stortinget.
Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra 1847 var Major lege ved Oslo Sindssygeindretning, hvor han ble utnevnt til bestyrer i 1851. I 1846 hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge ( Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august 1848, slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Oslo kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
.jpg)
