| Om Oslo kommune
|
 Oslo gamle rådhus. Foto: Mahlum Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Geburtsdagsselskap i Nergarden Drogset i Snertingdalen (gnr. 108/5) sommaren 1957. Anne Saksberg vart 75 år. Sigurd og Anne Saksberg flankert av barn og barnebarn. Bak frå venstre står Sigbjørn Saksberg, Ragna Enger, Anne Karin Saksberg, Alf Saksberg, Solveig Hvalby, Arvid Hvalby, Ester Engen, Odleif Saksberg (delvis skjult) med Wenche Saksberg på armen, Arne Engen. Foran er Hans Enger, Ragnar Enger, Thore Saksberg, Anne Solfrid Saksberg og Astrid Hvalby. Til høgre for Anne Saksberg er muligens Knut Engen. Foto: Ukjent (1957) NEG 130 Fødselsdagsfeiring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1980 med tittel Fødselsdagsfeiring. Utsendar var Anne Moestue.
Denne spørjelista har samanheng med spørsmåla som er stilt om bursdagar i NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar i 1953 og NEG 278 Hurra for deg! Om å feire bursdag i 2023. Les mer …
<onlyinclude>  Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger Foto: Sverre E. Berge (1938) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.
Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>
Introduksjonen til spørjelista
| De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.
|
|
|
Brukt i publikasjonar
- Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
 Mally Lammers (til venstre) med søstera Eva i 1881. Foto: R. Ovesen f. Marie Cathrine Sars (født 22. juni 1850 i Manger, død 1929 i Aker) var sanger og sto for innsamling av norske folkeviser. Hun ble kjent som en av de fremste romansesangerne, og turnerte over hele landet. Bjørnstjerne Bjørnson oppfordret henne å søke til scenen.
Hun var datter av sokneprest og senere naturforsker og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Sars f. Welhaven (1811–1898), og hun var søster av blant annet Georg Ossian Sars, Ernst Sars og Eva Nansen.
I 1881 ble hun gift med sangeren Thorvald Lammers som hun begynte som elev hos.
Hjemmet i Christiania ble et sentrum for intelligensiaen, som kom til moras åpne salong på søndagene. Der opptrådte ofte Mally og Eva Sars med sang. Selv om scenen var deres egen stue opptrådte de for personer som Bjørnstjerne Bjørnson og onkelen Johan Sebastian Welhaven. Mally lærte også opp sin yngre søster Eva Nansen i sang, og i folketellinga 1900 finner vi henne oppført som sanglærerinne.
I 1898 fikk hun et statslegat for sitt virke med å samle inn norske folkeviser. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Oslo kommune
|
|
|
|
|
| Mest lest
|
|
|
|
