<onlyinclude>  Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger Foto: Sverre E. Berge (1938) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.
Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>
Introduksjonen til spørjelista
| De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.
|
|
|
Brukt i publikasjonar
- Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
 Kristiania Visergutkontor i Pilestredet. Foto: Narve Skarpmoen Kristiania Visergutkontor (KVK) er et flyttebyrå som ble etablert i Kristiania 11. april 1894 av Fredrikke Tønder-Olsen. Som bedriftsleder valgte Tønder-Olsen å bare ansette kvinner i administrasjonen. Firmaet skal ha vært det første i sitt slag i Norden og ble under Tønder-Olsens ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden.
Virksomheten startet opp i Grensen 19 med fem skolegutter som skulle gå ærend. Administrasjonen besto av bestyrer Tønder-Olsen og en kontordame. For å få blest om det nyetablerte kontoret, tok bestyreren med seg viserguttene til byens avisredaksjoner, noe som skal ha gitt god presse.[1] En omtale er blant annet å finne i Landsbladet.[2]
Viserguttkontoret vokste raskt og ble utvidet til også å omfatte transport og flytting. Allerede i 1897 fikk de sin første filial i Hegdehaugsveien 25. De to kontorene hadde nå til sammen 12 hester. Etter hvert kom det også filialer i Niels Juels gate 40, Waldemar Thranes gate 10, Bogstadveien 52 – senere flyttet til Valkyriegata 21, Munkedamsveien 100, Karl Johans gate 1, Munkegata 2 og Thorvald Meyers gate 54. Kontorene i Waldemar Thranes gate, Niels Juels gate og Valkyriegata var også filialer for statens rikstelefon og telegraf. I 1914 var 32 damer ansatt for å betjene telefonene. Les mer …
 Honoria Dietrichson i 1913 Foto: Atelier Rude/Oslo museum (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn. I familien gikk hun under navnet Kei. Les mer …
Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.
Les mer …
 Sigrun Berg fotografert i sin vevestue i Damstredet 20 i Oslo i 1962. (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands. Les mer …
Tamil Youth Organisation Norge (TYO) er en organisasjon for norsk-tamilske ungdommer. TYO Norge er en avdeling av TYO International, som er etablert i 12 land. TYO ble etablert i 2003 av ungdommer og studenter bosatt i ulike deler av Norge. Annet hvert år holdes internasjonale seminarer i Norge, i regi av TYO International. TYOs arbeid er todelt. For det første retter organisasjonen sin virksomhet mot tamiler på Sri Lanka og særlig mot ungdomsgruppene der. For det andre jobber den for å utvikle lederegenskapene til norsk-tamilsk ungdom, slik at de kan bli gode bidragsytere til norske lokalsamfunn. Etter krigen, har det vært viktig for organisasjonen å snakke om tamilsk historie og borgerkrigen både for nordmenn og tamiler som vokser opp i Norge. Organisasjonen arbeider på nasjonalt plan for å fremme norsk-tamilsk ungdoms interesser og øke deres motivasjon for å ta høyere utdanning. Videre motiverer organisasjonen ungdom til å engasjere seg i fritids- og kulturaktiviteter på lokalplanet. Medlemmene jobber dessuten kontinuerlig for å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom innenfor tamilske miljøer. Les mer …
 Grete Prytz Kittelsen. Foto: Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet J. Tostrup (Kunstindustrimuseet 1982). (født 28. juni 1917 i Vestre Aker, død 25. september 2010 i Oslo) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av Scandinavian Design-periodens mest kjente utøvere. Les mer … | 
