| Om Oslo kommune
|
 Oslo gamle rådhus. Foto: Mahlum Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
<onlyinclude>  Vinterparti fra Karl Johans gate med Slottet. Postkort, ukjent år. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Oslo. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Oslo Museum for utstillings og forskingsprosjektet Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen i samband med Mangfaldsåret 2008.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Denne spørrelisten er kommet til i et samarbeid med Oslo Museum, som starter opp et utstillings- og forskningsprosjekt i forbindelse med Mangfoldsåret 2008. Prosjektet har de kalt Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen. Prosjekttittelen gjenspeiles i noen grad i spørrelistens avsnitt: Storbyen Oslo. Det vi liker og det vi ikke liker. Byens mennesker og byens steder.
Oslo Museum ønsker i første rekke at NEGs bidrag skal være ”blikket utenfra” på Norges hovedstad. Men NEG har også medarbeidere som bor i Oslo, og vi vil svært gjerne ha fete og fine svar fra dere også! Det har ikke vært så enkelt å lage en ryddig spørreliste som skal passe for alle. Vi ber derfor om at dere ser på spørsmålene som en ”smørbrødliste”, der dere kan forsyne dere med det som passer av spørsmål, og hoppe over de andre.
Det siste avsnittet i listen handler om Drabantbyen. Hvis noen av dere bor i – eller har spesiell kjennskap til – Oslos drabantbyer, kan vi sende dere en mer detaljert liste om dette temaet. Si fra til oss! Som vanlig er det klokt å lese gjennom hele spørrelisten før dere begynner å skrive. Lykke til – og på forhånd takk! Både NEG og Oslo Museum ser frem til svarene.
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
 Carl Anton Larsen (1900-1920) Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860 på Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.
Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der. Les mer …
 Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv Serine Regine Normann (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland) var den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i Osloskolen. I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården Steinsland i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.
Sommeren 2017 ble 150-årsjubileet for hennes fødsel markert med Reginedagan i Bø i Vesterålen. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Oslo kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
