Alexis Pappas

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.

Alexis Constantin Georg Pappas (født i London 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i Oslo) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved Universitetet i Oslo. Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev Ellen Gleditsch.

Familie

Pappas var sønn av ingeniør Miltiades C. Pappas (1881–1962) og Philomèle Acatos (1885–1952), og ble gift i 1942 med Ela Pauline Johanne Mjøset (1917-2000). Foreldrene var greske, og familien oppholdt seg under første verdenskrig i London, der sønnen ble født. Han hadde kallenavnet Aleco.

Liv og virke

Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren Ellen Gleditsch, som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.

Pappas ble cand. real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved Institut du Radium og Collège de France under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone Irène Joliot-Curie, Marie Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved Laboratory for Nuclear Science ved Massachusetts Institute of Technology (M.I.T.) i USA.

Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen A Radiochemical Study of Fission Yields i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.

I 1962 ble Pappas professor i kjernekjemi, og han satt i denne stillingen til han gikk av med pensjon 1985.

Pappas var Norges faste delegat til CERN 1968–83, og 1976–78 var han visepresident i CERNs råd. 1966–70 var han president i Norsk kjemisk selskap, og han ble æresmedlem der 1993.

Ettermæle

Alexis Pappas er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog over Alexis Pappas i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:

Etter en usedvanlig innsats i norsk og internasjonal forskning er dermed en lavmælt, men virkelig stor norsk vitenskapsmann gått bort. Godt over 100 studenter tok universiteteseksamen i kjernekjemi der ”Aleco” var veilederen – dette elskelige og vinnende mennesket. … Aleco hadde som student selv en veileder, Ellen Gleditsch, som påvirket ham fra sin internasjonale posisjon (elev og venninne av Marie Curie) innen studiet av radioaktivitet, et fagfelt som faktisk eksploderte i etterkrigstiden. … Han var en inspirerende og fengslende underviser og veileder for studenter, som etter hvert befant seg i offentlig og privar virksomhet. Han tiltrakk seg utenlandske studenter som fikk studieopphold her, men samtidig ble han pålagt stadig flere internasjonale oppgaver. Under planleggingsfasen for CERN, laboratoriene i Genève, var han en sterkt medvirkende rådgiver.

Professor Brit Salbu, en av Pappas elever, holdt en minnetale over ham ved Det Norske Vitenskap-Akademi 13. januar 2011, og sa blant annet:

Som hovedfagsveileder tente han glød og entusiasme, noe som ofte resulterte i ytelser ut over det vanlige og mange fine eksamensresultater. Den kjente Pappas-effekten henviser til en situasjon hvor oppgitte, slitne studenter med lav selvtillit tar et møte med Aleco og kommer ut med glød i øynene og nye krefter til å løse problemene. Aleco hadde en visjon om sin lærerrolle; han skulle være den skulderen studentene skulle stå på for å skue lenger inn i fremtiden. ... Professor Alexis Pappas var en pioner innen kjernekjemi internasjonalt. Han videreførte arven fra Madam Curie og Ellen Gleditsch, både faglig og ikke minst menneskelig og holdningsmessig. Systematisk arbeid, entusiasme, omsorg og interesse. Jeg, og mange med meg, har mistet en betydelig mentor.


Pappas ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1979.

Han er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser