Ruth Johanne Andersen (1907–1944)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruth Johanne Andersen, fra Våre falne.
Ruth Andersen endte sitt liv på øvre rettersted på Grini, og hennes navn står på monumentet der.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Ruth Johanne Andersen f. Nilsen (født 20. januar 1907 i Skjeberg, død 21. juli 1944Grini) var motstandskvinne. Hun er også kjent for å ha vært gift med storsmugler og motstandsmann Johannes «Gulosten» Andersen.

Hun var datter av husmann Johan Nilsen (f. 1880) og Ragna Nilsen (f. 1884).

Hun vokste opp på plassen Bakken under Fladberg i Skjeberg, der faren i folketellinga 1910 er ført som husmann og jordbrukende dagarbeider.[1]

I midten av 1930-åra møtte hun Johannes Andersen. Han var da kjent for sin kriminelle aktivitet som smugler og innbruddstyv, men etter at hans første ekteskap var oppløst i 1931 begynte han å tenke på å snu om på livet. Han fikk seg et lite møbelverksted, og etter at de to ble gift den 18. mars 1939 flytta de inn i en vaktmesterleilighet sentralt i Oslo.

Kort tid etter at andre verdenskrig nådde Norge våren 1940 ble Johannes Andersen rekruttert av motstandsbevegelsen, og Ruth Andersen ble også med i illegalt arbeid. I 1942, etter at han hadde kommet tilbake fra Tyskland etter et tukthusopphold, skal hun ha vært med på en likvidering, trolig av angiveren Raymond Colberg. De flykta sammen til Sverige. Johannes Andersen var innom Norge ved et tilfelle, men det meste av det gjenstående av krigen var han på en norsk motortorpedobåt. Hjemme i Oslo fortsatte Ruth Andersen å være aktiv i motstandsarbeid. Hun drev anti-tysk propaganda og spionasje, og skal også ha vært involvert i flere likvideringer.

Den 9. mai 1944 ble hun arrestert. Hun satt på Møllergata 19 fram til 30. juni, og ble så sendt til Grini fangeleir med fangenummer 11616. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på øvre rettersted på Grini. Hun ble funnet i en fellesgrav der i 1945.

Referanser

  1. Ruth Nilsen i folketelling 1910 for Skjeberg herred fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder