Tollmaterialet som kilde

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Kragerø 1751, s. 1.
Historiske toll- og skipsanløpslister
Globalisering i det lange 1700-tallet
Norsk handel med utlandet på 1700-tallet
Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet
Kobbereksport
Tollmaterialet som kilde
Tollforordninger
Tollvesenet

Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.

Om materialet og utvalgene- Varelistene

Kragerø 1751, s. 2.

For de summariske varelistene har prosjektet prioritert å transkribere årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1764, 1772 1786 og 1794. Disse årene har blitt valgt fordi spredningen i tid gjør det mulig å se kontinuitet og endring, samt fange overordnede trender. I databasen er også de summariske varelistene for Christiania (Oslo), Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tønsberg og Risør for årene 1788, 1790 og 1792 som ble transkribert som del av forprosjektet. I løpet av vinteren 2016 skal ytterligere lister for Oslofjordsregionen og Trøndelag gjøres tilgjengelig.

Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.

Utfordringer med varelistene

Motivert av ønske om å gjøre materiale tilgjengelig for flest mulig, har varenavnene blitt modernisert. Der vi ikke har greid å tyde skriften, er det notert spørsmålstegn. Lenker til ordforklaringer er lagt til. Den originale versjonen er beholdt når det ikke har vært mulig å finne ut hva det er. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.

Tollistene forteller bare om sjøveis handel, og sier ingenting om handelen til lands. For å vite mer om det må man se i byenes konsumpsjonsregnskap. Den sjøveise handelen var likevel definitivt størst siden den omfattet det meste av utenrikshandelen. Varelistene sier heller ingenting om smuglingen, eller annen ulovlig handel med varer, som andre kilder forteller at var utbredt. Varehandelen må derfor ansees som underregistrert og mengdene i varelistene forstås som minimumsmengder. Det er likevel ikke nødvendig å avfeie materialet som kilde. De kan fremdeles brukes til å se vareutvalg og fungere som utgangspunkt på indikasjoner på minimumsmengder og skipstrafikk.

Om varelistenes reliabilitet må det presiseres at materialet er så omfattende, både for fortidens tollinspektører som noterte og oppsummerte, og for dagens transkribører, at man må anta at det har forekommet feilføringer. Fortidens feil er det lite å gjøre med, uavhengig av om de ble gjort med vilje for å skjule underslag, eller i forglemmelse. Dagens føringer blir underlagt korrektur ved at det tas stikkprøver av 10% av tabellene, og så full korrektur av tabeller der det oppdages feil. Skriften er likevel ofte vanskelig og blekket svakt, så noe kan likevel ha kommet gjennom. Vi tar gjerne i mot beskjed om slikt, og retter da ved anledning. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.

Arbeidet med å modernisere og standardisere varenavn kan også ha resultert i noe svakere relabilitet. Ved noen tilfeller har opplagte nyanser på 1700-tallet blitt fremmed i dag, og kan derved ha blitt mistet i prosessen. Ved de mindre opplagte varenavnene har prosjektet lenket til ordforklaringer, men det er likevel noen tilfeller der det ikke har vært mulig å finne ut hva varen hva er.

Om materialet og utvalgene- Skipsanløpslistene

Skipsanløpslistene er en oppsummeringsliste som ligger i bakre del av tollstedenes tolljournaler. Materialet ble i samtiden samlet og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over sjøvertes handel. Tolljournalene er i dag oppbevart på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Skipsanløpslistene oppsummerer detaljer om hvert enkelt skip som ankom og dro fra havnen. Blant informasjonen er skipsnavn, hjemsted, skipper, størrelse på skipet og enten forrige eller neste havn. Slik kan de gi innsikt blant annet i handelsrutene og størrelsen på dem, samt menneskene som var involvert. Det er likevel en del utfordringer knyttet til bruken av skipsanløpslistene.

Utfordringer med skipsanløpslistene

Prosjektet har prioritert å transkribere skipsanløp til alle de norske havnene i 1786 og 1794 . I tillegg har det kommet til flere skipsanløpslister for tollstedene Finnmark, samt noen flere havner. Stedsnavn har blitt modernisert, og kategorisert i henhold til dagens landegrenser. Personnavn er beholdt i originalform.

Det er flere utfordringer knyttet til skipsanløpslistenes representativitet. Listene viser bare skipene som drev lovlig handel. De skipene som ikke gikk inn til havnen, men heller byttet varer ulovlig langs kysten, er altså ikke fanget opp. Skipsanløpslistene indikerer derfor bare minimum av skipstrafikken.

Flere av listene inneholder også det som kalles "baads leilighet". Dette var varer som hadde en reservert plass på skipet, men ikke tilhørte kapteinen eller skipets eiere. I mange skipsanløpslister er disse tydelig markert, men ved noen er det ikke klart, og derfor vanskelig å skille dem ut. Vi har notert i listenes notatfelt der dette er tilfellet. Baads leilighedene er imidlertid kjennetegnet ved at de er oppført med små lester. For å unngå representativitetsvanskene må brukere derfor selv å gå gjennom materialet og vurdere om innføringene i anløpslistene er skip eller baads leilighed

Om skipsanløpenes reliabilitet må det presiseres at materialet er så omfattende, både for fortidens tollinspektører som noterte og oppsummerte, og for dagens transkribører, at man må anta at det har forekommet feilføringer. Fortidens feil er det lite å gjøre med, uavhengig av om de ble gjort med vilje for å skjule underslag, eller i forglemmelse. Dagens føringer blir underlagt korrektur ved at det tas stikkprøver av 10% av tabellene, og så full korrektur av tabeller der det oppdages feil. Skriften er likevel ofte vanskelig og blekket svakt, så noe kan likevel ha kommet gjennom. Vi tar gjerne i mot beskjed om slikt, og retter da ved anledning. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.

I forbindelse med skipsanløpene vil vi poengtere at dersom man ønsker å følge enkeltpersoner advarer vi om at det er flere tilfeller der kapteiner har samme navn, men der det er usikkert om de er samme person.

Standardisering

Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.

Standardiseringskriterier

Det er over 15 000 noteringer av stedsnavn (om lag 450 ulike steder) i listene. Disse er gjort om til den moderne stavemåten. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften er dette markert med spørsmålstegn (?). Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent.

Det er oppimot 7500-8000 ulike varenavn i varelistene etter standardisering. Disse dekker de om lag 56 000 varene som er notert i listene. Som ledd i standardiseringsarbeidet med varenavnene er disse gjort om til moderne norsk. Der det har vært mulig er det lagt til lenker til ordforklaringer. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften i kilden er dette markert med spørsmålstegn (?). Der vi ikke vet hva varen er, har kildens originalbokstavering fått stå.

Mangfoldet i vareslag er forsøkt beholdt ved at 1700-tallets utdypende beskrivelser er med i varenavnet. For å lette søk er noen varer blitt samlet ved at felles egenskaper har blitt trukket frem. Dette gjelder f.eks. bånd eller varer laget av jern, der ”bånd” eller ”jern” har blitt satt først, fulgt av varenavnet slik det står i kilden, men i modernisert og standardisert form. I listene vil det da stå: Bånd, silkebånd eller Jern, gryte av jern. Denne måten å føre varer på sammenfaller med oppføringene ved flere av tollstedene og ansees derfor som en kildenær måte å forenkle søk på.

Litteratur

  • Generaltollkammeret på Arkivverkets nettsider.
  • Byregnskap på Arkivverkets nettsider.
  • Ragnhild Hutchison "Historiske toll- og skipsanløpslister - tollregnskap som kilde", kommer i Heimen nr 2/ 2017


Historisk toll.png
Tollmaterialet som kilde er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside.