Birger Ljungberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oberst Birger Ljungberg.
Birger Ljungberg (født på Kråkerøy 7. juni 1884, død Fredrikstad i 1967) var oberst, kommandant i Fredrikstad 1937-1939 og forsvarsminister 1939-1942. Han var sønn av bruksbestyrer August Petter Ljungberg og Berthea Lequamb. Ljungberg ble gift i Oslo 14. januar 1928 med Beate Konow Søeberg, født på Sumatra 24. august 1901.

Birger Ljungberg tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling 1906, den militære høyskolen i 1909, og ble premierløytnant i 1. Akershusiske Brigade i 1906. Han tjenestegjorde som adjutant ved Smålenenes linjebataljon fra 1910, og hadde permisjon og opphold i Sør-Amerika i 1911 til 1912.

I 1916 ble han kaptein og regimentsadjutant i Telemarken Infanteriregiment nr 3, til 1917. Han var sjef for 2. jegerkompani fra 1919 til 1930, Han var også lærer ved Infanteriets skyteskole og medlem av konstruksjonskomiteen for håndvåpen fra 1918. Fra 1919 var han også lærer ved Krigsskolen, og fra 1924 til 1927 var han adjutant hos H M Kongen. Han var kompanisjef og sjef for Krigsskolen fra 1930 til 1932, og fra 1932 til 1937 tjenestegjorde han ved Generalstaben. 24. desember 1937 ble han oberst og sjef for Østfold Infanteriregiment nr 1 og kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. desember 1939.

22. desember 1939 ble Ljungberg utnevnt til forsvarsminister, en posisjon han innehadde til 1942, og han opplevde de dramatiske dagene i 1940 som ansvarlig statsråd. Han ble med regjeringen til England, og ble generalmajor og representant for Forsvarsdepartementet i USA fra 1942 til 1943, militærattache i Canada 1943 til 1944 og i USA 1944 til 1945.

Galleri

Kilder


Forgjenger:
 Jens Meinich 
Kommandant i Fredrikstad festning
Etterfølger:
 John Thoralf Hagle