Bybrannen i Tromsø 1902

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Brannen har brutt ut, folk samler seg i de nærliggende gatene, her i Bispegata.
Foto: Ukjent
Vinden øker på og brannen nærmer seg Stortorget nedenfor den katolske kirka.
Foto: Ukjent.
Redselen for at brannen skulle spre seg var stor. Folk i Storgata flyttet inventar og løsøre ut på gata.
Foto: Th. Øien
Brannen er slukket, det er utrolig at ikke husrekka mot Storgata gikk med. Det lange huset til venstre var Boholms gård i Storgata 93, deretter Macks tidligere gård i nr. 95.
Foto: Ukjent.
Bare skjelettet sto igjen etter brygger og kaier.
Foto: Ukjent.

Starten

Halv fem om ettermiddagen søndag 8. juni 1902 startet det som skulle bli kalt »Den store bryggebrannen» i Tromsø. Den begynte i Julius Bergs bakeri i Skippergata 3 og spredte seg raskt til de nærliggende bryggene; Ebeltofts og Aagaards mot nord og Rye Holmboes mot sør. Brannvesenet rykket ut på få minutter, men fikk en vanskelig oppgave, ilden fikk rikelig næring i tørre trehus, trantønner som sprakk, høy og halm og annet brennbart. Verst var det at vinden økte på til liten kuling fra nord utover ettermiddagen.

Forløpet

Hele bryggerekka fra Aagaard til Stortorget gikk med og det var stor fare for spredning videre sørover. Gnistregnet førte til branntilløp helt oppe i Grønnegata og sør til Prostneset. Den viktigste kampen sto i å redde husrekken mot Storgata og i å hindre brannen å spre seg over Stortorget. Bryggene sør for torget ble antent flere ganger, men hver gang lyktes man med å slokke. Sent på kvelden var brannen under kontroll.

Brannen skapte tilløp til panikk i byen. Folk flyttet innbo ut på gatene så langt sør som i Sjøgata. Det var masse folk i gatene og avisene skrev om tyveri av både klær og matvarer. En skam for byen, het det.

Resultatet

Forholdene tatt i betraktning slapp man billig unna. Det gikk med flere store brygger og noen uthus, men bare ett våningshus fikk større skader.

Etter brannen ble Aagaardbryggene og Ebeltoftbrygga gjenoppbygd av Aagaard. Bispegata ble regulert helt ned til sjøen. Kommunen kjøpte opp tomtene og det meste av det nedbrente arealet ble liggende ubebygd i flere år. Etter hvert ble også dette havneområdet mer utfylt og Havnegata fikk plass nedenfor de gamle våningshusene.

I 1955 ble Samvirkegården, også kalt Domusbygget, reist på den gamle branntomta. Og selv den har måttet vike plassen, i 2013 ble den revet og nytt forretningsbygg, kalt Kystens hus, sto ferdig i 2015.

Kilde

N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 2. 1962.