Ellen Gulbranson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ellen Gulbranson.
Foto: Hugo Per Wickman/Oslo Museum (ukjent år).

Ellen Gulbranson (født 8. mars 1863 i Stockholm, død 2. januar 1947 i Oslo) var svensk-norsk sanger (mezzosopran), en av sin generasjons ledende sopraner. Hun samarbeidet blant andre med Edvard Grieg, og blant hennes mest kjente roller var som Brünnhilde ved Wagner-festspillene i Bayreuth (Richard Wagners hjemby) 1896-1914.

Familie

Ellen Gulbranson var datter av bruksforvalter Bernhard Julius Nordgren (1834-1924) og Emilia Charlotta Theresia Kihl (1833-91). Hun ble gift i 1890 med premierløytnant, senere oberstløytnant Hans Peter Jørgen Francis Gulbranson (1860-1946), og var svigerinne til komponisten og organisten Arne Eggen (1881–1955). Ellen og Hans Gulbranson fikk tre døtre.

Liv og virke

Ellen Gulbranson, da Nordgren, vokste opp i et borgelig hjem i Stockholm. Som 16-åring ble hun i 1879 elev av Julius Günther, og i 1870 vant hun en konkurransen om plass ved Kungliga Musikaliska Akademien, hvor hun studerte i tre og et halvt år. I 1883 dro hun til Paris for å studere videre, hos Mathilde Marchesi og Elena Kenneth.

Sin debutkonsert hadde Ellen Nordgren i 1886 i Vetenskapsakademiens Hörsal i Stockholm. Etter et nytt opphold i Frankrike flyttet hun hjem til Stockholm i 1887, og innledet en konsertkarriere i Sverige. Hun operadebuterte i Stockholm i 1889 som Amneris i Aïda.

I 1890 giftet Ellen Nordgren seg med den norske offiseren Hans Gulbranson, som var musikkinteressert. De bodde på gården Haug i Bærum 1893–1908, deretter i villaen Granstua ved Lysaker.

I 1888 ble Ellen Gulbranson kjent med Edvard og Nina Grieg. I 1889 holdt hun og Grieg sin første konsert sammen, den første av flere. Hun gjorde seg særlig bemerket som Brünnhilde ved Wagner-festspillene i Bayreuth (Richard Wagners hjemby) mellom 1896 og 1914. Hun var ved Berlin-operaen 1899–1900, og sang også Brünnhilde på Covent Garden i London 1900. Sine siste operaforestillinger sang hun i 1916. Avskjeden med det norske publikum tok hun i Gamle Logens store sal 8. mars 1923 med et program med Wagner-sanger.

Fra midten av 1930-tallet bodde hun i Kirkeveien 95 i Oslo. Ektemannen døde året før henne.

Ettermæle

Ellen Gulbranson er gravlagt i familegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Ellen Gulbranson er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. På gravminnet har hun tittelen Kongl. kammersangerinde. Bisettelsen fant sted ved gravlundens nye krematorium 8. januar 1947. Aftenposten omtalte bisettelsen slik i sin utgave dagen etter (utdrag):

En tallrig sørgeskare hvoriblandt man så en rekke kjente personer fra sangens, musikkens og teatrets verden, hadde i går fylt Det nye krematorium til siste plass da kammersangerinne fru Ellen Gulbranson ble stedt til hvile. Midt på katafalken hang en veldig krans med store, hvite bånd. Den var fra Kongen. Ellers sås kranser fra kronprinsparet, fra den danske konge, fra Danmarks kronprins, Filharmonisk Selskap, Svenske Sällskapet, Svenska Margarataforsamlingen i Oslo og flere andre. …. På båren ble det lagt ned kranser fra tidligere elever fra Operaforbundet, Norske tonekunstneres Forund og Kunstnerforeningen. Katafalken ble til slutt senket til tonene av Griegs «Våren». To av avdødes dattersønner var marskalker.

Ellen Gulbransons vei i Bærum ble navngitt etter henne i 1990. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1911.

Kilder og referanser