Fredrik Bredli

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fredrik Bredli, tegna av Herbjørn Skogstad (Herb) på 70-årsdagen i 1973.

Fredrik Bredli (født 26. mars 1903 i Østre Toten, død samme sted 17. august 1986) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. Arbeiderpartimannen Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under Einar Hermanrud, også han lærer.

Bredli var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Sjøl var han overbevist om at han kunne takke O-sporten for at han klarte å holde på så lenge som politiker. Fredrik Bredli satt i kommunestyret i 30 år og var 72 da han gikk av som ordfører. To år før, i forbindelse med 70-årsdagen i 1973, ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Bakgrunn

Bredli vokste opp i Nordlia, som sønn av salmaker og håndverkssersjant Johan (1869-1947) og Ingeborg Bredli (1869-1963). Familien bodde først i Smedstuggun under Breili, derfor etternavnet Bredli (eldre skrivemåte for Breili). Rundt 1912 kjøpte de imidlertid bruket Nyland, som lå en snau kilometer lenger sør.

Bredli-familien tilhørte indremisjonsmiljøet i Nordlia, og alle ungene var medlemmer av Nordliens K.U.F. Av medlemsprotokollen går det fram at Fredrik Bredli betalte kontingent for perioden 1918-32, bortsett fra de åra han bodde utabygds.

Utdanning og lærerkarriere

Gamle Seierstad skole, der Fredrik Bredli ble ansatt i 1936. Han kjøpte bygningen etter at kretsen fikk nytt skolehus på slutten av 1950-tallet. Foto fra etter 1914.
Østre Toten herredstyre i 1951. Bredli står bakerst til høgre.
Foto: Østre Toten kommune

Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i mellomkrigstida tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så Viken kr. ungdomsskole, hvor jeg i år er 50 års jubilant.» Det var vanlig at ungdom fra det kristne miljøet gikk på Viken, som lå like utafor Gjøvik sentrum.

Han tok både middelskolen og engelskartium som privatist, og i 1926 gikk han ut fra Hamar lærerskole. Seinere tok han Norges Lærerlags engelskeksamen.

Han fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på Totenåsen, men alt året etter ble han ansatt ved Seierstad skole. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).

Politiker

Han meldte seg som ung inn i Kapp Arbeiderforening, sannsynligvis det mest sentrale arbeiderlaget i kommunen, og kom etter hvert inn i sjukehusstyret i Østre Toten. I 1945 ble han første gang valgt inn i herredsstyret. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. I Fredrik Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen investerte tungt i nye og eksisterende skolebygninger.

En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til Gjøvik og Raufoss, men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med Totens Blad i 1971 sa Bredli «at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå». Førti år seinere sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda.

Som person og politiker var Fredrik Bredli en nokså beskjeden mann. «Brautende og dominerende er Østre Totens første mann ikke. Slik framferd ligger ikke i den trauste folketjeners natur». Journalisten Odd Kirkeleite i Oppland Arbeiderblad intervjua Bredli i høve 70-årsdagen i 1973, og ordføreren la da vekt på at han var opptatt av å lytte til andre, han tok «gjerne imot impulser, diskuterer andres meninger og forhandler meg fram til resultater».

Familie og fritid

Fredrik Bredli og søstera Martha, gift Fodstad. Bildet er tatt på 80-årsdagen hennes i 1977.
Foto: Familiealbum

Han var gift med Marie Bredli, som også var aktiv i Arbeiderpartiet. De fikk barna Jon, Inger, Marie, Bjørg og Svein Erik.

I tillegg til O-sporten brukte Fredrik Bredli en del av fritida si på korsang. Han sto i spissen da Hoff Mannskor ble stifta (ca. 1944).

Kilder og litteratur

  • Fredrik Johansen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
  • Forhandlings- og medlemsprotokoll for Nordliens K.U.F. 1917-32 (kopi i privat eie)
  • Mjøsmuseets liste over ordførere
  • Oppland Arbeiderblad, 23. juni 1973: «Beskjeden ordfører fyller år».
  • Opplysninger fra Østre Toten kommunearkiv v/Edel Haugerud.
  • Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
  • Rosseland, Leiv: Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider, Østre Toten 1994.
  • Samhold/Velgeren, 16. juni 1973: «Ap-nestor med bassrøst runder de 70».
  • Samhold/Velgeren, 30. juni 1973: «Kongens heder til ordfører Bredli».
  • Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport, Oslo 1972.
  • Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 604.

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Einar Hermanrud 
Østre Totens ordfører
Etterfølger:
 Johan Nygaard