Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon?

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon? Her gir vi noen kortfattede råd om hvordan artikler om lokale organisasjoner kan skrives i Lokalhistoriewiki. Den som ønsker en mer omfattende historisk orientering eller en mer argumenterende innføring i temaet, henvises til artikkelen Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria. Vi kommer i det følgende til å bruke begrepene organisasjon, lag og forening om hverandre som synonymer. Vi kommer primært til å konsentrere oss om artikler der frivillige organisasjoner er tema. Rent generelt er frivillige organisasjoner kjennetegnet av minst tre egenskaper:

  • de har et allmennyttig siktemål
  • de bygger på medlemskap av individer og/eller organisasjoner
  • de har en demokratisk styringsstruktur

Vi kan dele inn frivillige organisasjoner i følgende ti undergrupper:

  • Humanitære og sosiale organisasjoner
  • Kvinneorganisasjoner og kvinnesaksforeninger
  • Idrettsorganisasjoner, idrettslag
  • Kulturorganisasjoner, kulturvernorganisasjoner og natur/friluft/miljørvernorganisasjoner
  • Hobbyforeninger
  • Religiøse organisasjoner og livssynsorganisasjoner
  • Internasjonalt orientert organisasjoner, menneskerettsorganisasjoner og solidaritetsorganisasjoner
  • Velforeninger, grendelag, nærmiljøorganisasjoner, borettslag (unntatt eiendomsforvaltning)
  • Spontane aksjonsgrupper, ad hoc-bevegelser
  • Andre foreninger

Noen savner kanskje politiske partier eller økonomiske organisasjoner som næringsorganisasjoner, fagorganisasjoner og yrkesorganisasjoner på denne lista. Mange av rådene nedenfor har relevans også for mer eller mindre rendyrkede interesseorganisasjoner av disse typene, og vi kommer også til å bruke artikler om slike organisasjoner som eksempler. Vi har imidlertid valgt å konsentrere framstillinga om allmennyttige og ikke-økonomiske organisasjoner, foreninger og lag.


Leksikonartikler – noen generelle råd

Artikler om lokale organisasjoner i Lokalhistoriewiki skal i regelen skrives som leksikonartikler. En god leksikonartikkel må oppfylle visse formelle og innholdsmessige krav. Disse kravene kan kort og generelt formuleres på følgende måte:

Artikkelen skal skrives i et redegjørende språk, det vil at vi må velge formuleringer som er saklige, nøkterne og nøytrale. I en Leksikonartikkel skal vi ikke drøfte, diskutere eller argumentere for bestemte syn vi måtte ha på en konkret organisasjon eller organisasjonstype.

Innholdet i artikkelen skal være spesifikt, ikke generelt, det vil si at det skal handle om denne bestemte lokale organisasjonen. Mange lokale organisasjoner hører til regionale eller landsdekkende sammenslutninger, men artikkelen bør i minst mulig grad handle om dem. I størst mulig grad bør den handle om initiativtakere, ledere, medlemmer, møter, aktiviteter og tiltak på lokalplanet.

Innholdet i artikkelen skal være vesentlig. En god leksikonartikkel skal ikke inneholde ”alt om NN”, men essensiell informasjon om organisasjonen, foreningen eller laget. Hvis en sitter på store informasjonsmengder om en bestemt person eller sak som er viktig i foreningens historie, kan det ofte være en bedre løsning å opprette en egen artikkel om personen eller saken – og lenke til den opprinnelige artikkelen – framfor å lesse alt inn i én artikkel.

Artikkelen skal være oversiktlig. Bruk inngress og mellomtitler. Gjør det så enkelt som mulig for leseren å orientere seg i stoffet. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er en god disposisjon. Et annet virkemiddel er å lage en ingress, det vil si et kort, innledende avsnitt i begynnelsen av artikkelen som oppsummerer noen av hovedpunktene. Et tredje viktig virkemiddel er å bryte opp teksten med enkle, presise og saklige mellomtitler. Valg av gode mellomtitler avhenger av hvordan vi disponerer artikkelen. Enkelt sagt: Velger vi en kronologisk disposisjon, er det selvsagt fasene i organisasjonens utvikling som blir utgangspunktet for disposisjonen. Satser vi på en mer tematisk orientert disposisjon, er de enkelte temaene et naturlig utgangspunkt for mellomtitler.


Disposisjon av leksikonartikkelen

I historisk orienterte framstillinger står en ofte overfor valget mellom å disponere kronologisk eller tematisk: Å disponere kronologisk innebærer å dele inn historien om organisasjonen i ulike faser eller perioder, som er begrunnet ut fra viktige og gjennomgripende endringer i organisasjonens utvikling. Fordelen med en kronologisk disposisjon er at den gir muligheter til å redegjøre for sammenhenger mellom ulike tematiske aspekter i organisasjonens utvikling. En kronologisk disposisjon er spesielt fordelaktig hvis vi skal redegjøre for utviklingen av en organisasjon som har gjennomgått dyptgripende endringer, eller en organisasjon som har en lang og omskiftelig historie. Å disponere tematisk betyr å inndele historien i ulike emner, basert på en analyse av foreningens samlede virksomhet. Fordelen med en tematisk framstilling er at vi får fram utviklingen innenfor ett bestemt område. Mange lesere synes også det er enklere å orientere seg eller finne fram vesentlige punkter i en tematisk framstilling. Hvis vi har å gjøre med en organisasjon med en forholdsvis kort og ensartet historie, uten store sprang eller dyptgående endringer, vil det nesten alltid lønne seg å velge en tematisk disposisjon.

Valget mellom kronologisk eller tematisk struktur er imidlertid ikke et spørsmål om enten/eller. De aller fleste artiklene i Lokalhistoriewiki som handler om en organisasjon, en forening eller et lag er disponert som en kombinasjon av de to hovedprinsippene. Her er noen eksempler:

Uansett hva slags disposisjon vi legger til grunn, kan vi imidlertid slå fast at det er en stor fordel om artikkelen har en struktur som gjør at de følgende standardelementene blir redegjort for:

Navn på organisasjonen/foreningen/laget. Navnet på foreningen er stort sett også tittelen på artikkelen. Derfor er det viktig å være nøyaktig. Bruk det fulle og korrekte navnet, selv om foreningen kan være bedre kjent under et annet og enklere navn. Hvis det dreier seg om en forening som har opphørt å eksistere, anvender vi det siste navnet som var i bruk.

Tid og sted for opprettelse er gjerne det neste punktet i framstillingen. Også her er nøyaktighet en dyd, men i mange tilfeller kan det være problematisk å være helt presis. Kanskje finnes det ulike opplysninger i kilder og primærlitteratur. Tenk praktisk i slike tilfeller, og redegjør gjerne for ulike alternativer og hva som er mest rimelig å tenke seg.

Initiativtakerne. Etableringen. Aktørene bak en organisasjon – enten det er enkeltpersoner eller bredere miljøer – bør alltid ha en framskutt plass i framstillingen. Hva var det som motiverte dem? Hva var årsakene til at organisasjonen ble opprettet? Fylte organisasjonen et tomrom i lokalsamfunnet? Var den et redskap for å realisere bestemte målsetninger?

Formål, ideologi og vedtekter. I sammenheng med aktørene og intensjonene eller årsakene som drev fram organisasjonsdannelsen, er det viktig å beskrive og analysere hensikten med organisasjonen. Hva slags ideologi lå bak stiftelsen? I denne forbindelse kan det være viktig å skille mellom det formelle og det reelle formålet. Noen ganger kan for eksempel et bestemt verdiforankret formål bli signalisert i en forenings formelle vedtekter, mens det snarere var den sosiale dimensjonen eller det sosiale tilbudet foreningen representerte, som var viktigst for medlemmene.

Foreningens demokratiske prosesser. Det er vanlig å skille mellom organisasjonenes interne og eksterne demokratifunksjoner. Med interne demokratifunksjoner tenker en på forholdet mellom organisasjonen og medlemmene. Var det åpent medlemskap foreningen? Hvem kunne velges og hvem ble i praksis valgt til foreningens styre? Hvor ofte var det valg til styret? Med eksterne demokratifunksjoner tenker en derimot på foreningens rolle i forhold til lokalsamfunnet. På hvilken måte bidro foreningen til demokratiske prosesser i lokalsamfunnet? Fremmet organisasjonen bestemte saker som fikk betydning i den lokale debatten eller overfor lokale beslutningstakere?

Foreningens virksomhet og aktiviteter. Denne tematikken er nær koblet til den foregående. Var aktivitetene i foreningen primært rettet innover mot medlemmene, eller var den rettet utover mot lokalsamfunnet? Frivillige organisasjoner har spilt en sentral rolle i utviklingen av det som kalles det sivile samfunn i Norge. Med sivilt samfunn tenker en gjerne på de mange uttrykk som finnes for befolkningens egne organisasjonsinitiativer, uavhengig av familie eller andre primærgrupper, men også uavhengig av stat og marked. Hvordan fungerte en konkret forening som uttrykk for framveksten av det sivile samfunn i lokalsamfunnet?

Kildemateriale

Grovt sett er det tre typer av materiale vi kan bruke for å lage en leksikonartikkel om en frivilllig organisasjon: Skriftlige kilder, muntlige kilder og litteratur. Når vi leter etter informasjoner, kan det være lurt å undersøke litteraturen først. Finnes det for eksempel jubileumsberetninger eller andre typer av publikasjoner som beretter om foreningens historie? Et godt råd er derfor å starte med å undersøke lokalsamlingen i det lokale biblioteket. Lokalaviser kan også være en meget viktig trykt kilde.

Mange lokale frivillige organisasjoner, foreninger eller lag har ofte en så kort historie at muntlige kilder kan være sentrale når det gjelder alle punktene i disposisjonen ovenfor. Men det er en generell erfaring at en får mest utbytte av et intervju hvis en på forhånd har skaffet seg en del kunnskaper om foreningen, for eksempel gjennom litteratur eller via organisasjonen, foreningen eller lagets nettsted. Vi kan gjøre Bjørn Berings kloke ord til rettesnor:

Informanter har ofte sine ideer om hva som er viktig – og ikke minst om hva som ikke er viktig. Mange har sikkert opplevd at det inspirerer fortellerglade informanter når det viser seg at også intervjueren vet hva det er snakk om.

Organisasjonsarkivet/foreningsarkivet/lagsarkivet inneholder selvsagt de mest sentrale skriftlige kildene til kunnskap om foreningen. Men ofte reiser det en rekke problemer. Noen er av praktisk karakter. Ofte kan arkivet være vanskelig å finne. Mange ganger er arkivstykkene spredt på en rekke steder, ofte hos tidligere styreledere eller sekretærer. Andre utfordringer ligger i måten opplysninger er protokollert eller referert. De fleste opplysningene i foreningens arkiv er av rent summarisk karakter. For eksempel kan protokoller fra møtene nøye seg med å nevne hva slags saker som var oppe til behandling og hvilke vedtak som ble gjort. Det er sjelden at debattene som ligger bak vedtakene er referert, og bare unntaksvis får vi gløtt inn i tankene, motivene eller følelsene til de involverte. Noen hovedtyper av kilder som vi finner i lokale organisasjonsarkiver, er de følgende:

Møteprotokoller. Som regel inneholder organisasjonsarkivene en serie med møteprotokoller. I begynnelsen av møteprotokollen finner vi ofte vedtektene til organisasjonen. Vedtektene er imidlertid av meget varierende lokalhistorisk interesse. I svært mange tilfeller er de bare avskrifter av sentralt utformede normalvedtekter. Hvis de derimot er lokalt utformet eller tilpasset, er de selvsagt av mye større lokalhistorisk verdi. Noen ganger finnes det dessuten en egen serie med styreprotokoller. Årsmeldingene er i noen tilfeller innført i møteprotokollene, men langt fra alltid. Ofte må vi til distriktsorganisasjonen eller sentralorganisasjonen for å finne dem.

Regnskapsprotokoller. Organisasjonens regnskapsprotokoller kan inneholde viktige informasjoner, men ofte krever de enda mer tålmodighet av brukeren enn møteprotokollene. Gjennom regnskapene kan vi få oversikt over hele virksomheten til organisasjonen. Vi kan også få viktige informasjoner om tiltak organisasjonen tok initiativet til eller var involvert i. Særlig viktig i denne sammenheng er møtehus organisasjonen reiste, eller for eksempel idrettsanlegg, som var det store krafttaket for mange lokale idrettslag.

Medlemslister. Dessverre er det ganske mange lokale organisasjoner som ikke har tatt vare på medlemslistene. Der disse finnes, kan de gisvært viktige informasjoner om rekrutteringen til organisasjonen. Imidlertid kan det være et kildekritisk usikkerhetspunkt at mange medlemslister er utilstrekkelig datert. Blant annet kan det mange ganger være vanskelig å slå fast når innmeldinger eller utmeldinger fant sted.


Litteratur

  • Bering, Bjørn: «Arkivene etter lokale lag og organisasjoner», i Heimen, bind XXVI 1989.
  • Døssland, Atle: Om å studere organisasjonar i lokalsamfunn, Høgskulen i Volda 2009. (http://brage.bibsys.no/hvo/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_17029/1/notat12-09.pdf )
  • NOU (Norges Offentlige Utredninger) 1988: 17. Frivillige organisasjoner.
  • Onarheim, Gunnar og Selle, Per: «Frivillige organisasjonar som etterkrigshistoriske forskningsfelt». Etterkrigshistorisk register nr. 17, Los-senteret Bergen 1994.
  • Try, Hans: Assosiasjonsånd og foreningsvekst i Norge. Forskningsoversyn og perspektiv, Akademisk forlag, Øvre Ervik 1985.