Infopunkt 9: Langkaia

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Luktpunkt Oslo
Infopunkt 1: Frognerkilen
Infopunkt 6: Rådhuskaia
Infopunkt 7: Akershusstranda
Infopunkt 9: Langkaia
Infopunkt 10: Bjørvika
Infopunkt 11: Operastranda
Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget

Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mye – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder.

Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.

Utsnitt fra kart over Christiania og forsteder, 1816

Økt varehandel

Det ble i løpet av 1700-tallet i økende grad mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder.

Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året. En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her.

På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn.

Smughandel

Tollboden fanget likevel bare opp den lovlige innførselen av varer som kom sjøveien til Christiania. Smugling var utbredt i denne perioden. Et dansk overslag fra 1770-årene indikerer mellom 5 og 10% underregistrering av handelen. I Norge, med mer uoversiktlig kyst, var det trolig mye mer. Varemengdene som er registrert i tollbøkene, må derfor bare forstås som indikasjoner på hva som minimum var tilgjengelig. Kaffe og andre velduftende varer fra fjerne steder ble nok derfor handlet i langt større grad enn kildene viser.

Også for mer vanlige folk

John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790.

De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ndre og mindre bemidlede, som kanskje bare leide husrom og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller som ikke visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var det mulig å lukte og smake på konditoriene og andre utsalgsteder av mat . De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen.

Vil du lese mer?