Nils Kristensen (d. 1708)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nils Kristensen (født 1635/1641, død 1708) var lagmann i Stavanger fra 1685 til 1708.

Embetskarriere

Nils Kristensen ble tilsatt som lagmann 4. juli 1685 etter forrige lagmann Bartholomeus Hågensen.[1] Han hadde siden 14. mars 1685 vært viselagmann etter Bernt de Nagel. Nagel frasa seg sin rett på embetet og anbefalte Kristensen som ny lagmann.[2] Kristensen var lagmann til sin død i 1708. I 1701 opptrådte han i en sak på vegne av amtmannen.[3]

Nils Kristensen var fullmektig for fogden i Jæren og Dalane på 1660-tallet. Han ble utnevnt som fogd i Ryfylke i 1670. Han kom i klammeri med bøndene som beskyldte ham for å pålegge dem ulovlige skatter og avgifter. Tvistene toppet seg i 1677 da Kristensen ble overfalt på fogdegården sin Sandsgård på Nedstrand.

Nils Kristensens fullmektig Knut Andersen var fogd i Ryfylke 1685–1689, og Kristensens svoger Frederik Pedersen Tønder (gift med konens søster Agneta Sørensdatter Godtzen) var fogd 1689–1717.[4]

Lagmann

Nils Kristensen fikk 9. oktober 1700 ordre om å stevne mag. Mads Tausans arvinger for en kapital på 100 rd. som Jens Simonsen, tidligere sokneprest i Hjelmeland, skulle ha gitt til Stavanger skole.[5]

I 1702 fikk han ordre om å dømme i en sak om «kirken, skolen og de fattige i Stavanger».[6]

Kommissær

Den 19. desember 1685 ble Kristensen oppnevnt i kommisjon sammen med Lauritz Lindenow, Daniel Knoph d.e. og Jørgen Pors for å behandle boet etter Ludvig Rosenkrantz.[7] I nytt brev av 21. mai 1687 ble oppdraget presisert å gjelde Kristensen og Jørgen Pors i Bergenhus og at de overtok opdraget i stedet for kommissærene Laurits Lindenow og Daniel Knoph.[8] Senere samme år ble en annen kommissær, Rasmus Fischer, erstattet av Jacob Paulsen Riis.[9] Den 31. august ble Claus Røyem, en av kommissærene, fritatt for vervet på grunn av lang reiseavstand. Lagmann Henrich Kock i Bergen ble oppnevnt i hans sted.[10] Kristensen, Kock og Jacob Paulsen Riis fikk 31. mars 1688 befaling om å beslaglegge Rosenkrantz’ og hans enkes gods.[11] Den 15. desember 1688 fikk kommissærene befaling om å fullføre sitt oppdrag innen 1. mai 1690. To av partene i boet klaget over sen saksbehandling.[12] Den 22. desember 1688 fikk lagmann Laurits Andersen Undal befaling om å være Clara Catharina von Stockhausens laugverge i boet.[13] Den 1. juni 1689 fikk Kristensen og Riis befaling om å foreta skiftet på nytt etter klage fra Clara Catharina von Stockhausen.[14]

Kristensen ble 6. august 1687 oppnevnt sammen med lagmann Laurits Undal i Kristiansand som kommissærer for å fastsette bergingslønn da et svensk skip hadde strandet utenfor Sokndal.[15]

Økonomi

Kristensen handlet med jordeiendommer mens han var fogd på Nedstrand.[16]

I 1690 lånte han stadskirurg Caspar Wesling 50 daler mot pant i to byeiendommer.[17] Wesling var sønn av lagmann i Trondheim Hans Mortensen Wesling.

Nils Kristensen fortsatte som lagmann med private investeringer i jordeiendom. Han skal ha eid jordegods med en samlet skyld av 150 pund korn.[18]

I 1699 gav han en kirkeklokke til Stavanger hospital. Klokken hadde innskriften «Gud Elsker Een Glad Gifver».[19]

Familie

Nils Kristensen (Sandborg), f. 1635/1641, d. 1708, var sønn av Kristen Jensen Sandborg (?–1650). Han ble gift 18. oktober 1674 med Hulleborg Sørensdatter Godtzen, f. 1645, d. 1698, datter til borgermester i Stavanger Søren Pederssen Godtzen og Elisabeth Kristensdatter Trane.[20]

Barn:

a. Søren Nilsen Sandborg, f. ca. 1675, d. 1735, g.m. Margrethe Andersdatter Schonevig, f. 1684, d. 1762. Han var klokker i Stavanger.
b. Kristen Nilsen Sandborg, f. 1677, d. 1734, g. ca. 1703 m. Anne Lauritsdatter, kjøpmann i Stavanger.[21]
c. Hulleborg Nilsdatter Sandborg; g.m. Søren Jørgensen Brun, f. 1684, d. 1747, sokneprest i Sokndal og prost på Jæren.

Bosted

Kristensen bodde på Talgje (Sør-Talgje) i årene 1670–1673. I 1673 kjøpte han gården Sand på Nedstrand av handelsmannen Ola Sandersen. Gården hadde også tidligere i en periode vært fogdegård.[22]

Da han ble lagmann i 1685, flyttet han til Stavanger. Der bodde han på Torget i et hus som tidligere hadde vært eid av jærfogdene Falk Jensen og Peder Sørensen.[23] Nils Kristensen kjøpte den 25. juli 1688 gården Hana i Høyland av mag. Jens Godtzen og bodde siden på Hana.

I 1691 kjøpte Kristensen en tomt i byen av Laurits Sørensen Heilman.[24]

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:200.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:70.
  3. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. II, s. 520.
  4. ↑ Om slektsforholdene, se Hans Eyvind Næss: *** 1981: 257. (full referanse kommer).
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:194.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1702:91.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:369, Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:21.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:173.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:243.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:293.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:99.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:367.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:373.
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:120.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:266.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:256.
  17. ↑ Samlinger til Stavanges historie, bd. II, s. 449f.
  18. ↑ Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 30.
  19. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 152f.
  20. ↑ Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i Ætt og Heim 1981, 131f.
  21. ↑ Axel Kielland: Stavanger borgerbog 1436-1850, Stavanger 1935, s. 96.
  22. ↑ Hans Eyvind Næss: Tysvær. Gard og ætt, bd. 7, Tysvær kommune 2001, s. 254, 347.
  23. ↑ Hans Eyvind Næss: Tysvær. Gard og ætt, bd. 7, Tysvær kommune 2001, s. 255.
  24. ↑ Hans Eyvind Næss: Tysvær. Gard og ætt, bd. 7, Tysvær kommune 2001, s. 457.


Fiat-justitia medium.jpg Nils Kristensen (d. 1708) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Kristensen_(d._1708)&oldid=1964668»