Ole Svendsen Iglerød

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bautaen på Aremark kirkegård
Foto: Siri Johannessen (2017).

Ole Svendsen Iglerød (født 1. november 1784 i Aremark, død 1. november 1871 samme sted) var gårdbruker og eidsvollsmann. Han var i 1814 musketer i Søndenfjeldske infanteriregiment, som han representerte i RiksforsamlingaEidsvoll.

Han var sønn av bonde og selveier Svend Amundsson Strøm og hustru Kari Hansdotter Iglerød på gården Iglerød i Aremark. I 1807 ble han utskrevet til militæret, og han gjorde tjeneste på Fredriksten festning under krigen mot Sverige 1808–1809. I 1808 var han med under trefningen på Bærby og trefningen på Prestebakke. Han fikk et skuddsår i hånda under en av trefningene.

Ved regimentsvalget var han valgmann for 2. marsjerende bataljon, 4. divisjon. Han ble valgt som regimentets andre representant, sammen med regimentssjefen oberst Daniel Frederik Petersen. Under forhandlingene stemte han med selvstendighetspartiet.

Søndenfjeldske regiment var i strid under krigen mot Sverige 1814. Ole Svendsen deltok i kampene ved Kjølberg bru under generalmajor Arenfeldt.

I 1816 gifta han seg med Anne Jakobsdotter Fladeby. De fikk elleve barn – ti sønner og ei datter – og har stor etterslekt rundt om i Norge.

Da femtiårsjubileet for Grunnloven skulle feires i 1864 var det bare sju eidsvollsmenn som fortsatt var i live, og Ole Svendsen var en av fire som var ved god nok helse til å delta på feiringa på Stortinget. Han ble båret inn i festsalen på gullstol

Mot slutten av livet flytta han til Rishaugen under Iglerød, hvor han døde på sin 87-årsdag[1]. Ifølge en lokal tradisjon skal han i oktober samme år ha sagt til sin eldste sønn at «du må komme til fødselsdagen min, for da skal jeg dø».[2]

Det ble 17. mai 1908 ble det avduket en bauta skjenket av kommunens skoleungdom på hans grav på Aremark kirkegård. Fire av hans fem gjenlevende barn var til stede ved avdukinga av minnesmerket. Et annet minne etter Ole Svendsen er et ferdaskrin som faren hans lagde, og som Ole brukte da han reiste til Eidsvoll. Det er i Aremark kommunes eie.

Referanser

  1. Aremark, Ministerialbok nr. III 4 (1866-1877), Døde og begravede 1871, side 599-600
  2. Prang, 2004 s. 545

Kilder

Eksterne lenker