Otto Sverdrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bauta over Otto Sverdrup i "Gammelheimsparken" Steinkjer, utført av Carl Edvard Paulsen, avdukes av Kronprins Olav 21. juli 1957 i forbindelse med Steinkjers 100-årsjubileum.
Foto: Bjarne Solberg 21. juli 1957

Otto Sverdrup, Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal i Nordland, død 26. november 1930 i Bærum) var skipsfører og polarutforsker. Han var blant annet kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896.

Familie

Otto Sverdrup var sønn av gårdbruker Ulrik Frederik Suhm Sverdrup (1833–1914) og Petrikke (“Petra”) Neumann Knoph (1831–85), og ble gift i 1891 i Kristiania med sin kusine Gretha Andrea Engelschiøn (1866-1937).

Liv og virke

Sverdrup vokste opp på farsgården Hårstad i Bindal i Helgeland i Nordland, og gikk til sjøs som 17-åring. Han utdannet seg siden til sjøkaptein. Fra 1874 var han bosatt på Trana gård i det som den gang var Ogndal kommune, seinere innlemmet i Steinkjer kommune. Fra 1908 bodde han i Sandvika i Akershus. 1888-1889 deltok Sverdrup sammen med Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian KristiansenFridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland.

Sverdrup var kaptein på «Fram» under den første «Fram»-ekspedisjonen med Nansen 1893–1896, der målet var Nordpolen. Mellom 1898 og 1902 ledet han den andre «Fram»-ekspedisjonen (uten Nansen), til nordvest-Grønland og området nord for det østlige Canada.

1914-1915 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Karahavet for å lete etter tre russiske ekspedisjoner som alle var savnet («Den russiske unnsetningsekspedisjon»).

Ettermæle

Otto Sverdrup er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Som polarutforsker regnes Sverdrup gjerne som en av de tre store, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Han døde bare et halvt år etter Nansen, og to år etter Amundsen. Sammen med disse to, samt Helge Ingstad og Thor Heyerdahl, har Sverdrup gitt navn til det norske sjøforsvarets nye fregatter.

Sverdrup mottok en rekke æresbevisninger, blant annet storkorset av St. Olavs Orden, og St.Anna ordenen fra den russiske tsar. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kone og barn.

Aftenposten refererte i sin aftenutgave 2. desember 1930 fra Sverdrups bisettelse samme dag, og siterte blant annet følgende fra domprost Maronis tale ved båren:

Omkring kaptein Otto Sverdrups båre står ikke bare hans nærmeste fra hjemmets krets i sorg og savn. Til dem slutter sig hele det norske folk. Vi har mistet mange av våre høvdinger på kort tid, nu er også han vandret bort. ... Utfartslengelsen, forskertrangen drev ham. Han higet efter å utvide området for den menneskelige viten.

Flere gater og veier har navn etter Sverdrup, blant dem Otto Sverdrups gate i Oslo sentrum (navngitt i 1934), og Otto Sverdrups vei på Kongsberg. I Sandvika i Bærum finnes Otto Sverdrups plass, navngitt i 1996, der det står en statue av Sverdrup, utført av Per Ung.

Kilder og referanser

Motiv fra Otto Sverdrups plass i Sandvika i Bærum, med Per Ungs statue av Sverdrup fra 1999.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Eksterne lenker