Ove Jensen (1909–1944)
Ove Jensen (født 26. mai 1909 i Borre, død 5. september 1944 på Trandumskogen) var forretningsmann i Asker og motstandsmann under andre verdenskrig.
Han var sønn av Julius Jensen som eide Sem Nedre i Borre i 1910. Hans farfar Jens Jacob Jensen grunnla Myrens Verksted. Moren het Stephanie Jensen, datter av Carl Brambani.
Etter middelskolen gikk han på handelsgymnas, og deretter fulgte studier i utlandet.
Krigen kommer
Julius Jensen kjøpte småbruket Persbråten på Borgen i Asker i 1916. Persbråten (Linnerud) lå på nedsiden av der butikken ligger i dag, nærmere Bondivann. Familien bodde i hovedstaden, men var mye ute i Asker. Ove Jensen selv bodde fast på Borgen og var til stede ved stiftelsen av Borgen Vel i 1936.
I begynnelsen av krigen deltok Ove Jensen i Nord-Norge som kurer mellom regjeringen og ambassaden i Stockholm. Han kom tilbake til Borgen og ble tidlig med i ledelsen av Milorg i Asker og Bærum. Han ble gjennom Arvid Fossum kontaktet av kompani Linges mann i Norge, murmester Sverre Ellingsen fra Blommenholm. Persbråten var omgitt av tett granskog på alle kanter og Ellingsen mente den passet utmerket til å skjule motstandsmenn på flukt og til å drive våpenopplæring. På folkemunne ble Persbråten kalt "Hotell Norge" og "Hotell Gjennomtrekk."
Lingegutter på Persbråten
Jan Christensen forteller i sin bok Oslogjengen at Svein Blindheim fra Voss og William Houlder fra Oslo ble sluppet ut i fallskjerm på Breiliflakene i Finnemarka i nærheten av Tyrifjorden. De skulle i første omgang være instruktører for Milorg i Oslo- og Drammensområdet. Utstyret ble gjemt, og de dro av sted til Asker for å ta kontakt med Ove Jensen. De tok feil av kartskissen og endte opp ved Berggravhytta der biskopen satt internert med statspolitifolk som vakter. Sabotørene trodde Ove Jensen var tatt og dro raskt fra stedet.
Etter hvert skjønte de feiltagelsen og kom fram til Persbråten. Men mesteparten av våpnene og og annet utstyr lå gjemt ved Tyrifjorden. Det er her familien Berg på nabogården Østre Borgen (Kjonebråten) kommer inn.
Bergfamilien
Familien kom til å spille en viktig rolle i motstandsarbeidet. Det begynte med at en kaptein Bauck kom til gården for å søke dekning. Der fant han Bjarne Berg (1888-1961), kona Kjersti (1893-1966), og sønnene Guldbrand (1917-1993) og Kåre(1923-?). Guldbrand ble spurt om han kunne varsle norsk befal i Osloområdet hvis det var fare for arrestasjoner, et farlig arbeid for en 24-åring som ikke var kjent i Oslo og som måtte ferdes i en mørklagt by.
Gården lå ikke mange hundre meter fra Persbråten, og Ove Jensen ba Guldbrand tidlig i 1942 om å danne et lag. Han kontaktet nære venner, og de ble til slutt 8 mann.
Guldbrand Berg ble med Blindheim og Houlder flere ganger for å hente våpen og annet utstyr oppe ved Tyrifjorden. Han selv foretok 8 turer til og fra Borgen. Noe av våpnene ble gravd ned ved Solli gård, men mesteparten i store kasser midt i grisegården i hagen på Persbråten.
På en av turene var Milorgguttene Kåre Hanevold og Per Fossum med. Fossum fortalte senere om dette: De syklet over Tranby til Sylling og videre mot Rustan. Her ble syklene plassert, og de dro videre til fots. De fant containerne på Beiliflakene og lastet tobakk, kaffe, sjokolade og sprengstoffet TNT i ryggsekkene. TNT hadde en spesiell lukt, og de var redde for at lukten skulle røpe dem hvis de ble stoppet på veien hjem til Borgen. De måtte passere to tyske forlegninger, en i Sylling sentrum og en ved Tranby skole. De ble heldigvis ikke stanset, syklet over Gjellebekk på den gamle kongeveien og kom helskinnet fram til Ove Jensen på Borgen som overtok det de hadde med seg.
Våpentrening på Persbråten
I mai 1943 begynte Blindheim og Houlder våpentrening for lokale Milorggutter på Persbråtan hos Ove Jensen. Om natten sov de oppe i skogen med sekkene pakket. Om dagen skulle de være gårdsgutter hos Jensen. Fram til midten av juni ble 67 medlemmer av Milorg utdannet på Persbråten. En av deltakerne har fortalt at de gikk fra rom til rom og fikk trening i å bruke ulike våpen, også kniv. Tungtvannssabotøren Claus Helberg var her på Borgen samtidig etter sin dramatiske flukt fra tyskerne i Lierbakkene.
Arrestasjon
Vi kan vel trygt si at det var uforsiktig å drive skytetrening så nær folk. Carsten Dehli var sjef for Milorg i Asker og Bærum. Han var meget bekymret for sikkerheten rundt Persbråten. Øistein Guderud fra Nesbru var bare 19 år, men en av Dehlis betrodde menn. Han fikk ordre om å dra til Persbråten som Ove Jensens overordnede og sørge for at sikkerheten ble bedre.
Guderud nærmet seg Persbråten om morgenen 29. juli. 1943. På kjerreveien mot gården så han ferske bilspor. Han kom seg inn til husene og skjønte fort at han var kommet for sent. Han visste hvor våpen og dokumenter var gjemt og fikk vekk lemmen i grisebingen. Der var det tomt. Senere fikk han vite at de var brakt i sikkerhet. Da Ove Jensen ble arrestert 29. juli 1943, måtte Berg-familien sørge for at våpnene ble flyttet. Alt ble gravd opp og flyttet over i Bergs garasje ved hjelp av «gode» vakter hos biskop Berggrav! Ove Jensen fikk beskjed i fengselet om at sakene var flyttet og var selv med tyskerne ut for å vise dem hagen. Men de fant altså ingen ting.
Kjersti Berg leverte mat både på Persbråten og til biskop Berggrav. Mer om dette i Interneringen av Eivind Berggrav 1942–1945
Etter alle arrestasjonene i Asker sommeren 1943 ble Bjarne Berg og de to sønnene bedt om å gå i dekning. De kom seg etter hvert trygt over til Sverige. Guldbrand og Kåre kom med i reservepolitiet (polititroppene) og ble ved frigjøringen stasjonert på Lillehammer der de begge fant sine koner.
Gulbrand Berg advarte selv Ove Jensen da massearrestasjonene av Milorgfolk i Asker begynte i begynnelsen av juli 1943. Mange av de arresterte hadde fått våpentrening på Persbråten. Han skal da ha sagt at han hadde så mye å gjøre at han måtte bli på sin post litt til. 14 dager senere var det altså for sent.
Om natten den 29. juli 1943 ble han arrestert og sendt til Grini fangeleir, der han satt med fangenummer 10164 til utpå høsten. Den 23. oktober samme år ble han overført til Møllergata 19 i Oslo, der han satt til 8. mars 1944. Han var så på Grini med nytt fangenummer 12287 til 5. september 1944, da han ble henta til Victoria terrasse. Han ble kjørt derfra til Trandumskogen, der han ble skutt uten dom. Henrettelsen fant sannsynligvis sted samme dag som han ble hentet ut fra Grini.
Ove Jensens vei på Borgen i Asker er oppkalt etter ham.
Ove Jensen er gravlagt på kirkegården i Borre sammen med sine foreldre.
Litteratur og kilder
- Ove Jensen i Historisk befolkningsregister.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 2, s. 486 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christensen, Jan: Oslogjengen, Orion Forlag 2005.
- Fossum, Arvid: Milorg i Asker 1940-1945 : til minne om de kamerater som ikke fikk oppleve freden 1945, Asker 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Utter, Harald: Gutten som lurte Gestapo (om Øistein Guderud), Aschehoug 2016.