Petter Johnsen Ertzgaard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Petter Johnsen Ertzgaard på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Petter Johnsen Ertzgaard (født i Stjørdal 1774, død samme sted 1858) var gardbruker, underoffiser, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.

Han var født på garden Ersgard i Nedre Stjørdalen. Foreldra var John Pedersen (1752-1836) og hustru Mali Gulliksdt. fra Ydsti (1757-1825). De var gardbrukere på Ersgard, og faren var også underoffiser. Petter var nesteldst i ein søskenfokk på fire, og som eldste gutt var han odelsarving. Han giftet seg i 1815 med Anne Jonsdatter Lånke, datter av gardbrukerparet Jon Larsen og Marit Bersvendsdatter. De overtok foreldregarden hans året etter. Ekteparet fikk åtte barn.

I 1804 ble Petter utskrevet dragon ved Trondhjemske dragonkorps. I 1807 ble han korporal ved Strindenske dragonkompani. Han hadde var furer da dragonene ble sendt på felttog til Jämtland i juli-august 1808. I 1811 avanserte han til kvartermester.

Ertzgard ble valgt til Riksforsamlingen som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han var lite aktiv i forhandlingene der, men stemte visstnok oftest med Unionspartiet.[1]

Etter å ha tatt til som gardbruker fra 1816, søkte og fikk Ertzgaard avskjed fra det militære. I tillegg til gardsdrifta hadde han fra 1820 stilling som bestyrer av Mustgodset i Stjørdal og Singsås. Han engasjerte seg dessuten i styre og stell. Han var valgmann for Nedre Stjørdal til stortingsvalgene mellom 1815 og 1845. Han ble sjøl valgt inn på Stortinget for amtet i 1830 og på bondestortinget 1833. Det opposisjonelle bladet Statsborgeren omtalte Ertzgaard og en stortingskollega fra amtet slik: «Deres stemmegivning røbede, at de var velsindede og at deres Grundsætninger var liberale».[2] Ertzgaard var en venn av John Neergaard og bidrog til Neergaards agitatoriske Ola-bok: «En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning». Tross dette, skal han ikke ha vært blant de ivrigste for den nye bondepolitikken på Stortinget.

Ertzgaard ble straks valgt inn i herredsstyret og ble varaordfører da formannskapslovene trådte i kraft fra 1838. Han var forlikskommissær fra 1830 og aktiv også på andre måter i det lokale samfunnsliv.

Det er reist en bauta til hans minne i Stjørdal.

Referanser

  1. Koht, H. 1926.
  2. Her sitert etter Koht, H. 1926.

Kilder og litteratur

  • Eidsvoll 1814: Petter Johnsen Ertzgaard
  • Koht, Halvdan: Artikkel om Ertzgaard i Norsk biografisk leksikon 1926.
  • Stjørdalsboka . Gards- og slektshistorie Stjørdal herad. Band II, del II.

Eksterne lenker