Robert Millar

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Robert Millar fotografert i 1949
Foto: Fotograf Schrøder.

Robert Millar (født 13. januar 1878 i Nord-Irland, død 2. juni 1960 i Oslo) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i Trondheim, senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge.

Familie

Robert Millar var sønn av kvegfarmer og handelsmann William Millar (1837-1925) og Margaret Kinnear (1839-1897). Han ble gift i 1905 med Signe Flor (1882–1958), ekteskapet oppløst, deretter, i 1916 med Hermine Larson (1881–1928), ekteskapet oppløst 1924, og til sist, i 1925, med Ella Berus (1895-1971). Datteren Margaret (1917-2001) var gift med lektor Alf Kinge (1902-1989).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 17. juli 1917: annonse for reklamebyåret til Robert Millar i Kristiania, som ble etablert samme år, den gang med tilhold i Akersbakken 33b.
Faksimile fra Aftenposten 17. september 1927: annonse for Butik-Salg-Skolen, etablert av Robert Millar i Kristiania i 1926.

Robert Millar kom fra et religiøst protestantisk miljø i den nordirske byen Ballymena, og var nummer 7 i en søskenflokk på 9. Han studerte teologi i Belfast og i Edinburgh, og i 1902 ble han ordinert som prest. I mai 1903 kom han til Norge, opprinnelig på en helsereise, men han ble værende. Fra 1903 til 1917 bodde han i Trondheim, deretter i hovedstadsområdet livet ut. Han virket imidlertid ikke som prest, men valgte andre yrkesveier.

Etter at Millar kom til Trondheim i 1903 begynte han å arbeide som språklærer. Han underviste først i engelsk ved Trondheim katedralskole, senere startet han sin egen språkskole. I 1905 utga han Engelsk ABC for emigranter, og 1908 First English Reader. I forbindelse med kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Trondheim i 1906 ble Millar engasjert som forfatter for boken Trondhjems Domkirke, med parallelle tekster på norsk, engelsk og tysk.

I 1906 tok Millar initiativet til dannelsen av Trondhjems Turisttrafikkforening. I perioden frem til den første verdenskrig forfattet han en rekke turistbrosjyrer med reklame for byen. I løpet av sin tid i Trondheim tok han også initiativet til en trikkelinje opp i bymarka, Gråkallbanen.

I 1909 begynte Millar å arbeide for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, som den første reklamesjefen ansatt i et norsk firma. I forbindelse med dette arbeidet ble Millar kjent med moderne amerikansk reklameteori, der reklame ble betraktet som et eget fag.

I 1914 skrev Milar den første norske læreboken i reklame, Reklamelære, som han utga under pseudonymet Romilla, som han også brukte da han 1914–1918 sto bak utgivelsen av Nordens første reklamefagblad, Romilla Revue. I 1914 tok Millar initiativ til å starte landets første reklameklubb, Romilla, som senere ble til Trondheim Markedsforening.

I 1917 flyttet Robert Millar til Kristiania for å arbeide med reklame for den nyetablerte Handelsbanken. Han startet også sitt eget reklamebyrå samme år, Robert Millar & Co.

I forbindelse med regjeringens ønske våren 1918 om å få folket til å yte staten et lån på 50 millioner kroner for å sikre matvarehjelpen fra USA ble Millars reklamebyrå engasjert. Hans kampanje for å få folk til å tegne seg, den første i sitt slag, ble en suksess.

I 1918 etablerte han en reklameskole i Kristiania, på Kristiania Børs. Den ble videreført under ulike navn og heter heter i dag Norges Markedshøyskole, en del av BI-stiftelsen I 1926 etablerte Millar Oslo Butikksalgsskole (Butik-Salg-Skolen), som senere ble overtatt av Oslo Kommunale Handelsskole.

Millar var fra slutten av 1920-tallet tilknyttet reklamebyrået Gumælius og Reklames Annoncebureau, og fra slutten av 1930-årene var han tilknyttet Forenede Annonsebyråer. Han arbeidet aktivt med reklame helt fram til sin død, med turistreklame som hjertebarn.

Bosteder

Ved folketellingen for Trondheim for 1910 er Millar oppført som Leder Reklameavdelingen N.F.D.S. Utgiver turistbladet "The Tourist News", sproglærer i engelsk, med bostedsadresse Bispegata 9d.

Etter at han etablerte seg i Kristiania i 1917 bodde han på ulike adresser i selve hovedstaden, før han rundt 1930 flyttet til Ryenenga gård i Aker, nåværende Bydel Nordstrand i Oslo, like øst for Brannfjell, med adresse Vestengveien 17. Her bodde han i en årrekke. Mot slutten av livet er han i adressebøkene for Oslo oppført på adressen Vestengveien 5, som er en naboeiendom til Ryenenga gård.

Ettermæle

Robert Millar er gravlagt på Bekkelaget kirkegård i Oslo. Millars signatur er benyttet på gravminnet, som ved fotograferingstidspunktet var noe vanskelig lesbart.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 2. juni 1960 ble Millar beskrevet slik (utdrag):

Innvandret nordmann kom han til å elske sitt nye fedreland langt sterkere enn mange innfødte, og han fikk venner overalt som satte ham høyt for hans fine menneskelige egenskaper, for den brennende iver han gikk inn for sine oppgaver med, for hans smittende charme og sist, men ikke minst, for hans strålende humor med den kostlige selvironiske snert.

Robert Millar og kona Ella er gravlagt på Bekkelaget kirkegård i Oslo. Millars signatur er benyttet på gravminnet.

Robert Millars vei i Bydel Nordstrand i Oslo fikk navn etter Millar i 1965. Veien ligger i nærheten av Ryenenga gård, der han bodde i en årrekke.

Robert Millar-prisen har siden 1976 blitt delt ut til årets markedsfører i Trondheim.

Kilder

Her ved Ryenenga gård, Vestengveien 17 i Oslo, bodde Millar i en årrekke. Mot slutten av livet flyttet han til naboeiendommen i Vestengveien 5.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)