Storgata 112 (Tromsø)

Etter mange års usikkerhet ble Storgata 112 restaurert, seksjonert og solgt som leiligheter.

Foto: Einar Dahl (2017).

På slutten av 1800-tallet var det brennevinsutsalg på hjørnet.

Foto: Gerhard Knudsen-samlingen (1890-åra).

Sjømannshjemmet har flyttet inn, men den gamle Dalsbøkiosken står ennå, den ble revet før krigen.

Foto: Mittet (Ca. 1930?).

Sjømannshjemmet så litt mer slitent ut etter krigen. Marie Andreassens kiosk på hjørnet.

Foto: Rognmosamlingen tidlig 1950-tall?

Storgata 112 i Tromsø har en mangslungen og stolt historie. Huset ble totalrenovert i 2014. - Gammelt matr.nr. 56.

Hillebert Pettersen

Målebrev til P. A. Grøntvedt på byggegrunn, datert 6. oktober 1829, tinglyst 18. februar 1839.

Skjøte fra P. A. Grøntvedt til barberer Chr. Lindner, den første i sitt fag i byen, i 1851.

Skjøte fra Lindner til baker Th. Moe i 1854. - Skjøte fra Th. Moe til Hillebert Pettersen i 1856.

Hillebert Pettersen drev manufaktur- og kolonialhandel på hjørnet mot Storgata fra 1852. Så slo han seg opp med «Skipsrederi og kommisjonsforretning. Utruster ekspedisjoner under Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst samt håkjerringfiskeri på bankerne. Eksport av fisk, tran og sild. Handel med korn-, kolonial-, husholdnings-, manufaktur og kjældervarer. Eier av trankokeri der tilvirker 1500 tdr. tran samt et dampapparat for tilvirkning af medicin- og lampetran» (1869).

I velmaktstiden bygde han huset som fremdeles står der. Han var den dristigste av alle eksportørene i sildetida. I 1872 tjente han mest i byen med 8 000 spesiedaler, året etter måtte han søke akkord. Han slo seg opp igjen i 1876 og gikk så over ende under krakket i 1878. Etter det dro han til Amerika med familien. Pettersen døde i Chicago i 1881. Han hadde et godt ettermæle i byen, ifølge Ytreberg.

I 1865 bodde Hillebert Pettersen her med kona Henriette Elise, født Holmboe, fire barn og en pleiesønn, to handelsbetjenter og et tjenerskap på fire. – I 1875 hadde de syv barn og en pleiesønn.

Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg, det ene var her og det andre i Sjøgata 2. De var her til 1907.

Johannes Holmboe

Auksjonsskjøte fra Hillebert Pettersens konkursbo til distriktslege Johannes Holmboe, i 1885.

I 1885: Distriktslege Johannes Michael Holmboe med fire barn, husbestyrerinne Christine Jensine Prytz og to tjenestepiker, diakonisse Anne Christine Slaabak, kjøpmann/garnhandler Søren Jensen.

Kjøpmann Søren Jensen startet sin garn- og trikotasjeforretning her i 1885 før han flyttet til Storgata 85 i 1889.

Da Johannes Michael Holmboe, født 1844, ble distriktslege i Tromsø i 1884 overtok han huset. En særdeles aktiv mann, stadig ute på strabasiøse reiser, deltaker i foreningsliv og politikk, av venner kjent som «Johannes løperen». Formann i Tromsø legeforening 1887-03.

I 1900 bodde Holmboe her med kona Fanny og syv barn, samt tre diakonisser. I bakbygningen bodde herskapskusk Edvard Olsen med kona Anna og fire barn.

Fra 1886-1907 drev han et privat sykehus, Holmboes hospital, med 5 sengeplasser og omlag 30 pasienter i året.

St. Elisabeth

I 1907 solgte han huset til St. Elisabeths Hospital, som hadde startet sin virksomhet i Grønnegata 102. De tok hele huset i bruk med rundt 40 senger.

Skrivelse fra Socialkontoret, hvori meddeles kgl. res. av 18/12-1907, hvorved det tillates den preusiske korporation De graa Søstre af den hellige Elisabeth i Breslau, at erverve denne eiendom, i 1908. – Skjøte fra Johannes Holmboe til den preusiske korporation St. Elisabeths Søstres kongregation i Breslau, 1908.

Delingsforretning hvor en del av Storgata 114 ble lagt til denne eiendommen, 1908.

Bestyrer Marie Gemma, sykepleierskene Marie Maritz, Marie Marvina, Marie Servola, Maria Asselina, Marie Rosalia, Marie Romvalda, Marie Othonia, tjenestepikene Martha Jensen og Anna Larsen og 21 pasienter, i 1910.

I 1916: sykepleier søster Asselina Hasse, sykepleier søster Servula Hellak, sykepleier søster Malvina Kittner, sykepleier søster Sodalis Moeser, sykepleier søster Mauritia Persch, sykepleier søster Nikolina Pszezola, sykepleier søster Giordanna Stenzel, sykepleier søster Einharda Züron, tjenestepike Sofie Hansen.

Eid av St. Elisabeths hospital i 1918. Priorinnen, søster Gordina, som hadde ledet driften fra 1911, forlot byen i 1921. I 1924 sto det nye St. Elisabeth ferdig på «Transitten».

Skjøte fra St. Elisabethsøstrenes kongregation i Breslau ved søster M. Synklotia George, ifølge fullmakt, til Tromsø sjømannshjem og leseværelse, 1930.

Tromsø sjømannshjem

I 1916 var det heftige kamper i Barentshavet mellom tyske og russiske ubåter og skipsrutene til Arkangelsk var under konstant angrep. Avisene meldte at så mye som 5-10 skip ble senket hver dag. I «Tromsø» skrev redaktøren den 16. okt.: «Burde vi ikke snart få et hus hvor man på en anstendig måte kunne få innkvartert sjøfolk som har vært ute for uhell?». Tre dager senere svarte den katolske pastor Hendrik Snoeys: «Jo, sannelig burde vi det». «Katolikkerpresten» Snoeys var den drivende kraften i reisingen av «Sjømannshjemmet» mens domprosten var formann i «Sjømannshjemmets Kvinneforening». Sammen med andre bidragsytere kunne man overta og innrede det ledige bygget som ble åpnet i 1926. Det fikk sin ildprøve i 1928 da det tok i mot det ene mannskapet etter det andre etter forliste fangstskuter i Kvitsjøen. I 1935 var hjemmet belagt med 848 gjester, derav 68 utlendimger.

Leseværelset var besøkt av nesten 10 000 fiskere og sjøfolk.

Eid av Tromsø Sjømannshjem i 1932, (1957/82).

Bestyrer Halfdan Lillevik, (1940/46), (Meyer Jensen oppgitt som bestyrer i 1957/66, men var der kanskje tidligere?).

I november 1954 kom Harald og Inger Sonja Ekeland m/to barn fra Oslo til Tromsø, han var tilsatt som bestyrer av sjømannshjemmet. «Jeg var 5 år, min bror 15 år. Sommeren 1955 kom også min morfar til Tromsø og vi bodde alle i tredje etasje på Sjømannshjemmet. Sjømannshjemmet var «stusselig» når vi kom hit, mor og far gjorde en kjempejobb med huset.» (KSE).

Ekeland var bestyrer fram til 1982.

Skjøte fra Tromsø Sjømannshjem og Leseværelse til Tromsø skipperforening, i 1982.

Skipperhuset Pensjonat, (1986/99), Storgatbakken Helios (Vibeke Jensen), (1993).

I 2014 under ombygging til leiligheter.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
• KSE= Kari Sonja Ekeland, Tromsø, Ekelands datter, i kommentar til artikkelen.