Dorothea Christensen (1847–1908)
Dorothea Christensen (født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal, død 27. februar 1908 i Sandefjord) var en meget sterk og dyktig kvinne som kjempet for kvinnenes egenutvikling og posisjon i samfunnet.
Familie
Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost (født 9. mars 1910, død 16. juli 1862) og hustru Jensine Henriette, født Brodtkorb (født 8. september 1811, død 17. oktober 1851).
I 1845 ble ekteparets utsatt for et forferdelig tap da deres tre eldste barn døde med noen få dagers mellomrom. De ble henholdsvis 4 1/2, 3 og 2 år gamle.
I 1846 fikk de en datter (Ulrike Anna Eleonora), i 1847 ble Dorothea født og i 1850 kom en sønn (Jonas).
Etter at kona hans døde i 1851, giftet Christian Frost seg på nytt i 1853 med Margret Maria Thomasine Lindholm
I 1858 fikk han en prestestilling i Surnadal og familien flyttet dit i 1858. Christian Frost døde der i 1862.
Etter at Dorothea von der Lippe Prost kom til Sandefjord, giftet hun seg med lege Julius Christensen i Sandar kirke 8. september 1871.
De fikk en sønn, Reidar som ble født 3. februar 1873 og døde i 1955. Han hadde tatt «Gording» som etternavn. Reidar Gording utdannet seg til lege og ble spesialist i øre-/nese-/hals-medisin i Oslo.
Liv og virke
Dorothea Christensen ble sendt til Nissen skole i Kristiania der hun tok guvernanteeksamen. Deretter ble hun ansatt som lærerinne hos forfatteren og sakføreren H. Schultzes hjem i Solør.
Hun var aktiv med å skrive artikler i avisene (spesielt i Morgenbladet) som skapte stort engasjement, spesielt blant kvinner. Hun foretok også reiser i utlandet og skaffet seg erfaring på hvordan situasjonen var i andre land.
Hennes engasjement og evne til å få ting gjennomført, resulterte i store endringer på flere områder.
Skolekjøkken
Hun begynte i 1887 å skrive artikler i aviser og tidsskrifter der hun påpekte at den undervisning som jenter får på folkeskolen, må legges om slik at den tar sikte på voksne kvinners arbeid. Hun mente at det var viktig at kvinner må utvikle og pleie sine egne evner og hevde seg ut fra sine spesielle kvinnelige forutsetninger.
Husmødrene forvalter store verdier som fort kan sløses bort ved ufornuftig matstell.
Dorothea hadde også sett i utlandet at jenter fikk en helt annen opplæring i dette enn her i Norge.
Hun skaffet tilstrekkelig med midler fra Brennevinssamlaget, Sandefjord Sparebank og private slik at hun fikk startet Norges første skolekjøkken (Sandefjord skolekjøkken) i 1890.
Undervisningsmateriell for skole og hjem
Da det ikke fantes planer eller opplæringsmateriell for skolekjøkkenopplæringen, måtte hun utarbeide dette selv i samarbeid med sin kollega. Sammen med bl.a. lærer Helga Helgesen ved skolen skrev de og utga en rekke kokebøker. De skrev også boken «Lærebog i huslig økonomi».
Startet husmorforeninger
Dorothea Christensen hadde skrevet en artikkel i tidsskriftet "Husmoderen" i 1897 med tittelen «Vi husmødre slutter oss sammen». Denne artikkelen fikk stor oppmerksomhet, og hun ble oppfordret til å forfølge denne saken. Det gjorde hun og etablerte et arbeidsutvalg som utarbeidet formålet med en slik forening. Formålet var å arbeide med å bedre hygieniske, økonomiske og sosiale forhold i familiene.
Foreningen ble konstituert 10.mars 1898 og fikk navnet "Hjemmenes Vel".
Det dukket opp underavdelinger rundt i landet, og foreningene ble senere til «Husmorforeninger».
Bidro til opprettelsen av Sandefjord bibliotek
I Sandefjord som i mange andre steder, ble det etablert private «lesesirkler». I 1873 ble det dannet en bokkjøpsforening i Sandefjord der bøker skulle sirkuleres blant medlemmene. En av de sentrale i denne foreningen, var Dorotheas mann, dr. Christensen. Han styrte foreningen fra 1877 til 1893. Igjen så var hans kone en pådriver.
Foreningen ved Dorothea Christensen tilbød i 1892 at Sandefjord kommune kunne overta deres boksamling på betingelse av at foreningens medlemmer fikk gratis adgang til utlån av bøker.
Dette eksisterte fram til 10. april 1894 da «Sandefjords Bys Boksamling» ble åpnet med Otilie Olsen som første bibliotekar.
Diverse
- Hun var også engasjert da «Sandefjord stuertskole» ble dannet i 1893.
- Hun sørget for at det ble undervisning i matstell ved Skiringssal ungdomsskole.
- Hun medvirket til at det ble dannet en sanitetsforening i Sandefjord «Sandefjord Sanitetsforening»
- Hun fikk opprettet et legat i 1908; «Dr. Julius Christensens legat for tjenestepiker». Beskrivelse av legatet: Veltjente tjenestepiker i Sandefjord og Sandar som har tjent ett sted minst 5 år. Til brudeutstyr for yngre, og årlig rente – som regel for livstid – for tjenestepiker som er over 50 år gamle. Porsj.: Inntil 100 kroner. Sognepresten i Sandefjord og Sandar
Dorothea Christensens mangfoldige arbeid har blitt hedret med en plass i Sandefjords «Walk of Fame». På fortauet utenfor «Gründeriet» har hun fått en stjerne sammen med andre framtredende personer fra Sandefjord.
Kilder
- Vestfold 1947.12.18. 19471218. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- Norges Kvinder 1948.03.05. 19480305. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- Sandefjords Blad 1936.12.24. 19361224. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- Larvik Morgenavis 1958.02.18. 19580218. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- Sandefjords Blad 1908.02.29. 19080229. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- Norsk Lovtidende. Kristiania. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/547/L0603: Ministerialbok nr. 547A05, 1846-1877, s. 7
- Sandefjord kirkebøker, AV/SAKO-A-315/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 234
- Sandar kirkebøker, AV/SAKO-A-243/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 81
- ''Legat-register''. Utg. Cappelen. Oslo. 1940. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011601015}}.
|
Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |