Sandefjord skolekjøkken
Sandefjord skolekjøkken ble etablert i 1890 ved folkeskolen i Sandefjord, som det første i landet. Virksomheten her ble en forgangsvirksomhet for husstellopplæringen i skolene i Norge.
Innledning
Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var Dorothea Christensen.
Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.
Hun giftet seg i september 1871 i [[Sandar kirke] med lege Julius Christensen, Sandefjord.
Dorothea Christensen var en meget dyktig og driftig dame.
Hun hadde bl.a. foretatt mange reiser i utlandet. Der erfarte hun at husstell og matlaging sto mye sterkere enn her hjemme.
Hun engasjerte seg derfor i denne problemstillingen og skrev en rekke artikler om temaet. Det gikk på at jentene måtte få opplæring i husstell og matlaging i skolen fordi de som voksne kvinner ville ha behov av denne kunnskapen.
Disse artiklene som hun skrev, engasjerte flere kvinner og hun ble en drivende kraft i det videre arbeidet med å få jentene til å få en slik opplæring.
Starten
Sammen med datter til Dr. Ebbesen ved Sandefjord Bad, Margrethe Ebbesen, gikk de i gang med å skaffe midler til å etablere et skolekjøkken. De fikk 500 kroner fra Brennevinssamlaget, 200 kroner fra Sandefjord Sparebank og 100 kroner fra private.
Lokaler fikk de i Sandefjord folkeskoles kjelleretasje.
Den 1. desember 1890 kunne 10 jenter fra 7. klasse komme til sin første time.
Den første tiden
Undervisningen foregikk som nevnt i et lokale som lå i kjelleren på Sandefjord folkeskole. Her var det satt inn noen vedfyrte ovner som sto tett inntil hverandre og som ga visse begrensninger.
Fra lokalet i kjelleren til skolen
Man hadde startet med 10 elever, men det viste seg etter hvert å være for mange for det trange lokalet. Derfor ble antall elever satt ned til seks stykker.
Ved oppstarten fantes det hverken kokebok eller undervisningsplan. De to initivtakerne måtte prøve seg fram.
Margrethe Ebbesen kokte og underviste, mens Dorothea Christensen gikk i gang med å skrive en egen kokebok til bruk i undervisningen. Den het Kogebog for folkeskolen og hjemmet og kom ut i 1891.
I forordet til bokens fjerde opplag (1899), står det skrevet:
| Bogen er imidlertid ikke bare tænkt som skolebog. Den er ogsaa udarbeidet med hensyn til de mange tarvelige hjem, som aldrig benytter en kogebog, og som heller ikke kan have tilbørlig nytte af almindelige kogebøger, der gjerne er for stort anlagte for deres beskedne stel. Did vilde vi gjerne naa med gode raad og hjælpe den stræbsomme husmoder at benytte sine smaa indtægter paa en sund og billig maade. Endvidere haaber vi, at unge tjenestepiger skulde i denne lille bog finde en nyttig veileder, en haandbog at slaa efter i, naar de staar fast i et og andet. | ||
Dorothea Christensen hadde ved sitt engasjement fått med seg andre i dette arbeidet. En av disse var Margrethe Ebbesen som tok seg av undervisningene etter anmodning fra fru Christensen.Hun var der kun i fire år, og etter henne kom Helene Abrahamsen som kom til å være der i 37 år. Hun underviste ikke bare ved folkeskolen, men også senere ved den høyere skolen.
Etableringen av et skolekjøkken i Sandefjord skapte stor interesse i landet, og det kom mange besøk til skolen de første årene. Statlige myndigheter innså betydningen av faget og det ble satt i gang undervisning andre steder etter hvert. Det kom en lignende undervisning i Kristiania året etter starten i Sandefjord.
Når det gjaldt det som ble laget av mat, så ble den ikke spist av elevene det første året. Den ble gitt til fattige barn som kom til skolen etter skoletid. Men man mente etter hvert at det var riktigere pedagogisk sett å la barna spise det de selv hadde laget.
Etter et par år, ble det innført at også middelskolens elever skulle få opplæring i «husstell» som faget var blitt kalt. Denne undervisningen for jenter ved middelskolen, fant også sted i folkeskolens kjøkken og med samme lærerinne.
Her kan det nevnes at det gikk nesten 70 år før guttene fikk obligatorisk undervisning i faget.
Senere undervisning
I 1914 ble skolebygningen utvidet og skolekjøkkenet ble flyttet til øverste etasje.
Skolen etter 1914
15. og 18. juni 1914 ble merkedager for skolekjøkkenet. Da ble det nye, «tidsmessige» kjøkkenet i fjerde etasje tatt i bruk. Sandefjord Sparebank hadde bevilget midler til nytt inventar.
Det ble innredet til fire familier, 16 barn og hver gruppe fikk sitt eget bord, sinkbord, oppvaskbord og skap. Man fikk to gasskomfyrer (med gass fra Sandefjord gasværk), to vedkomfyrer og et par gassapparater til koking av tøy m.m.
Etter 1930 ble vedkomfyrene erstattet med elektrisk komfyr i tillegg til at man fikk en ny elektrisk komfyr.
Nå hadde man også startet med tilbud for jentene i 6. klasse til å begynne med slik undervisningen. Det viste seg at elevene var interessert i dette, og det ble dermed en to-årig undervisning i faget.
Etter at skolekjøkken-undervisningen hadde startet i Sandefjord i 1890, var det 25 år senere blitt skolekjøkken i 31 byer og i 24 kommuner.
Kilder
- Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år. Utg. Departementet. no#. 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Christensen, Dorothea. Kogebog for folkeskolen og hjemmet. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Fra almueskole til BYSKOLEN»; hefte utgitt i forbindelse med Byskolens 100 års jubileum.
- Sandefjords Blad 1940.11.29. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandefjords Blad 1966.12.30. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |