lokalhistoriewiki.no

Arne Bang-Hansen

Arne Bang-Hansen (født 8. september 1911 i Kristiania, død 23. februar 1990) var skuespiller med en variert karriere, blant annet kjent for sine tolkninger av mindre karakterroller, og hyppig benyttet i radio, fjernsyn og på film. Han sto på 1980-tallet åpent fram som homofil, som en av de første kjente norske skuespillerne som gjorde dette.

Rollebilde fra Nationaltheatret (1979): Arne Bang-Hansen (til høyre) sammen med Knut Husebø og Per Theodor Haugen.
Foto: Frits Solvang/DEXTRA Photo

Familie

Arne Bang-Hansen var sønn av grosserer Thomas Bang-Hansen (1873–1964) og Charlotte Louise (“Lolly”) Friis (1879–1968). Han var fetter av forfatter, journalist og oversetter Odd Bang-Hansen (1908–1984), som var far til regissør og NRK-medarbeider Pål Bang-Hansen (1937-2010) og teatermannen Kjetil Bang-Hansen (f. 1940). Han var også fetter av skolemann og politiker Trygve Bull (1905-1999) og jurist og politiker, Oslo-ordfører Brynjulf Bull (1906-1993). Arne Bang-Hansen var ugift, han sto på midten av 1980-tallet åpent fram som homofil.

Liv og virke

 
I tredje etasje i denne Kristiania-leiegården fra år 1900, med adresse Tors gate 3 (men med inngang fra Odins gate), vokste Arne Bang-Hansen opp.

Arne Bang-Hansen var født i Tors gate 3 i Kristiania, hvor han også vokste opp. Han var yngst av tre brødre. Eldstebroren Jakob døde av tuberkulose som 30-åring.

I gymnastiden var Bang-Hansen engasjert i russerevyer og fattet interesse for skuespillerfaget. Han debuterte i 1932 på Nationaltheatret som volontøren i Dydens have av Sigurd Christiansen, og var elev der 1933–1934. Han var deretter ved Den Nationale Scene 1934–1938, og tilbake igjen ved Nationaltheatret 1938–1941.

Arne Bang-Hansen var ved Carl Johan Teatret 1941–1945, ved Centralteatret 1945–48 og ved Trøndelag Teater 1948–49. Deretter vendte han tilbake til Nationaltheatret i 1949, hvor han ble resten av sin aktive karriere (fast ansatt til 1981).

Bang-Hansen var først og fremst karakterskuespiller, både i komiske og seriøse roller, ofte i mindre roller. Han opptrådte dessuten hyppig i radio, fjernsyn og på film, hvor han blant annet spilte i de såkalte Lambertseterfilmene Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (1961), Sønner av Norge kjøper bil (1962) og Alle tiders kupp (1964). Han hadde også roller i folkekomedien Hu Dagmar (1939) og i Arne Skouens An-Magritt (1969).

I 1985 utga Arne Bang-Hansen selvbiografien Fra mitt skjeve hjørne, hvor han i tillegg til å fortelle om oppvekst i Kristiania og sitt teaterliv, også sto åpent fram som homofil. Han snakket også om legningen sin i radioprogrammet Sånn er livet i NRK samme år, og ble slik en av de første kjente norske skuespillerne som sto åpent fram som homofile.

Arne Bang-Hansen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1982.

Ettermæle

 
Arne Bang-Hansen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 26. februar 1990 av Jan E. Hansen ble Arne Bang-Hansen beskrevet slik (utdrag):

Ja, det lå til hans artistiske legning at han både var hundre prosent med på notene og hundre prosent sin egen dirigent. Han sto midt i sin oppgave, tilsynelatende oppslukt av teaterkunsten med hud og hår, samtidig som en viktig del av hans vesen sto utenfor. Alltid entret han scenen med enslags ekstraforestilling på lager. Uten å bli kyniker holdt han en avstand til sin rolle i spillet som gjorde at han ble en av de fineste og muntreste ironikerne i norsk teater. Det var et personlig sideblikk på alle ting som han bestandig så på seg selv med også.

Arne Bang-Hansen er gravlagt sammen med sin mor på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arne_Bang-Hansen&oldid=2103961»