Sigurd Christiansen (1891–1947)
Sigurd Christiansen (født 17. november 1891 i Drammen, død 23. oktober 1947 samme sted) var forfatter. Hans forfatterskap omfatter psykologisk dyptpløyende romaner, noveller og skuespill, gjerne med fokus på skyld og soning, med To levende og en død fra 1931 som den kanskje mest kjente. Ved siden av forfatterskapet var han ansatt i Postverket nesten hele yrkeskarrieren.
Familie
Sigurd Christiansen var sønn av forretningsmann og kirketjener Andreas Christiansen (1853–1918) og Maren Kirstine Sæthre (1851–1935), og ble gift i 1916 med Magdalena Johanne («Maggen») Melaaen (1893-1991).
Liv og virke
Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter middelskoleeksamen ble han ansatt i Postverket, gjennomgikk Postskolen, og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.
Christiansen begynte tidlig å skrive, og i 1915 debuterte han med romanen Seireren. Allerede i debuten var hans forfatterskaps hovedmotiv, skyld og soning, framtredende. Han fikk sitt gjennombrudd med trilogien Indgangen, Sverdene og Riket (1925-1929), som er en familiesaga med maleren Helge Gran som gjennomgangsfigur.
I 1931 ga Christiansen ut skuespillet En reise i natten, som ble oppført på Nationaltheatret senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med To levende og en død, hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.
To levende og en død ble filmatisert i 1937 med Tancred Ibsen som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S på Jar. Den ble også filmet i 1946 og 1961.
I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren Jørgen Wendt (Drømmen og livet, 1935, Det ensomme hjerte, 1938 og Menneskenes lodd, 1945).
Christiansen fortsatte i Postverket, først som postekspeditør, senere som fullmektig, fram til 1945, da han ble tildelt kunstnerlønn. Han engasjerte seg lite i samfunnsdebatten, hadde liten omgang med andre forfattere, men han satt likevel flere år i styret for Forfatterforeningen.
Bosteder
Sigurd Christiansen vokste opp i Tollbodgata 12 i Drammen. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en bror på adressen Konggata 40 i Drammen, samtidig som han er oppført under Larvik kjøpstad som postelev der, på adressen Nansetgata 6. De siste 15 årene av sitt liv bodde han i Løkkebergveien 41 i Drammen, en funkisvilla som var tegnet for ham av Christian Fredrik Arbo. Huset ble finansiert med hjelp av prispengene Christiansen mottok for To levende og en død i 1931.
Ettermæle
I en nekrolog over Sigurd Christiansen i Aftenposten 23. oktober 1947 skrev Knut Coucheron Jarl blant annet:
| Christiansen var ingen stilens og språkets mester, han betydde i det hele tatt mindre for mere snevre estetikere. Men heller ikke Dostovjevski var noen utpreget stilens mester og Sigrid Undset er det heller ikke. Allikevel er det ytterst få som tviler på deres dikteriske format. Mer enn gjerne hadde en vært villig til å slå av på rent artistiske krav om Christiansen fortsatt hadde kunnet føre oss med til høydene og dybdene i hans lidenskapelige sjeleskildringer. Han hører kanskje ikke til våre største diktere. Men han hører utvilsomt til våre store. | ||
Gangveien Sigurd Christiansens promenade i Drammen, mellom Drammen bybru og Øvre Sund bru, på Bragernes-siden av Drammenselva, ble navngitt i 1993. Før 1993 fantes en Sigurd Christiansens vei på Åskollen i Drammen, som fikk navnet Kai Fjells vei.
Sigurd Christiansen ble gravlagt på Bragernes kirkegård i Drammen 28. oktober 1947 på Drammen kommunes bekostning. Kisten ble båret av funksjonærer ved Drammen postkontor. Blant dem som la ned kranser var Arnulf Øverland på vegne av Forfatterforeningen. Gravminnet er prydet med hans portrettrelieff.
Kilder og referanser
- Aftenposten 23. oktober 1947, nekrolog over Sigurd Christiansen av Knut Coucheron Jarl.
- Aftenposten 29. oktober 1947, omtale av Christiansens begravelse.
- Roar Sønbø Christiansen om Sigurd Christiansen i Norsk biografisk leksikon
- Sigurd Christiansen i folketelling 1910 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Sigurd Christiansen i folketelling 1910 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Drammen byleksikon om Sigurd Chriatiansen
- To levende og en død hos Nasjonalbiblioteket
- Sigurd Christiansen i Historisk befolkningsregister