Drammen bybru
Drammen bybru går over Drammenselva mellom Bragernes torg og Strømsø torg (Jernbanetorget) i Drammen og er under bygging (2022-25). Den erstatter en betongbjelkebru fra 1936, som i sin tur erstattet en tømmerbru fra 1813. Første bru i området ble påbegynt i 1803. Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på Europavei 18 i Drammen, som gjerne kalles Drammensbrua.
Betongbjelkebrua
Den ble åpnet 6. september 1936, etter å ha blitt påbegynt i desember 1934. Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter fordelt på ni spenn. Bredden var på 15 meter, hvorav kjørebanen ni meter. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad.
Selve åpningen ble foretatt av statsminister Johan Nygaardsvold. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter andre verdenskrig. Her finnes blant annet figurene Sjøen og By og land i granitt, utført 1950–1952 av Nic. Schiøll.
Brua ble revet i 2022 for å gi plass til ny bybru.
Tømmerbrua
Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på fart i byggeplaner som hadde vært diskutert i årevis. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Brua lå noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap, mens Ingeniørtropper utførte av arbeidet. Tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i Eiker.
En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent av en ansatt bruvokter fra et bruhus inntil brua på Bragernes-sida. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta i starten 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter for de som forpaktet tollen fram til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.[1]
Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av Randsfjordbanen i 1864 og Skiensbanen i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.
Det første bruprosjektet
Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant Peder Anker, og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens Dronninggata. Det var en spennebru, en steinhvelvsbru som skulle krysse elva i ett enkelt spenn på 100 alen (62,8 meter)![2] Til sammenlikning har vår lengste steinhvelvsbru, Orkla bru på Dovrebanen (1916), et spenn på 60 meter. I 1804, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.[3]
Galleri
Bybrua i Drammen i 1871, i retning Bragernes.Foto: Knud Knudsen
Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.Foto: fra historieboka.no
Motiv fra Drammen bybru i retning Bragernes torg i 2007.Foto: Stig Rune Pedersen
Den gamle bybrua til venstre under riving og med en midlertidig gangbru.Foto: Egil Øygard (mai 2022).
Drammen med den gamle bybrua i 1830-åra.Foto: litografi av Peter Frederik Wergmann (1833-36).
Bragernessida med bru og bruhus.Foto: Kopi av maleri av Hans P. C. Dahm (ca. 1820).
Bragernes med deler av bybrua.Foto: Prospekt av Hans Peter Christian Dahm (1817).
Drammen havn med bybrua.Foto: maleri av John William Edy (1813-1817).
Bybrua og Bragernes ved brannen i 1866.
Bybrua med vindebru og bruhuset på Bragernessida kort tid før brannen 1866.
Bybrua med vindebru og bruhus.Foto: etter maleri av Hans P. C. Dahm (ca. 1820).
Drammen med bybrua sett fra Rebbansbakken.Foto: etter maleri av Hans P. C. Dahm (ca. 1820).
Referanser
Litteratur
- Borgen, Per Otto. Drammen byleksikon. Utg. P.O. Borgen. Drammen. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johansson, Serina. «Drammen bybru». Drammen Byarkiv.
- Lyche, Harald. Drammen 1811-1911. Utg. Drammen. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schandy, F.H.. Drammens bydelshistorier. Utg. Schandy. Drammen. 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket: 16f.
- Schumann-Olsen, Birgithe: Rehabilitere - ikke alltid rive, Drammens Tidende, 11. september 2019
- Thorson, Odd. Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. Digital versjon på Nettbiblioteket: 623ff.