Niels Johannson Møller (1809–1867)
Niels Johannson Møller (1809-1867) ble født i Husie ved Malmø i 1809. Han flyttet til Norge og Skien, og i 1839 til Brevik. Han omtales som skreddersvend i 1839, året etter som skredder. Niels døde i Brevik i 1867.
Familie
16. mai 1839 giftet Niels seg - i Gjerpen - med Anne Olsdatter (1808-1885). Anne var datter av Ole Hansen Marker (f 1771) og Ingeborg Torgrimsdatter Nedre Gjøsdal (f 1790 i Tinn).
Anne og Niels får barna:
- Johan Nielsen Møller 1840-1916 gift med Julie Forbes (1851–1920). Johan omtales som handelsbetjent, gallanterihandler, kjøpmann, revisor, agent og bokholder.
- Olaus Nicolai Nielsen Møller 1842-1862. Sjømann.
- August Nicolai Nielsen Møller 1845-1874. Gift med Julie Forbes 1851-1920. August var skipskaptein 1873.
- Louise Marie Møller f 1848 gift med Erik Sverin Eriksen f 1849
- Niels Nielsen Møller (1850–1893) gift med Therese Pauline Alvilde Thorstensen 1850-1918. Niels var handlesmann og handelslærer.
Niels brukte navnet Møller fra 1831. Når sønnen Johan konfirmeres i 1855 noteres "Nils Møller" i kirkeboken.
Yrke og bosted
Arkiv for svensk slektsforskning (Malmø) skriver omkring 1955 til Ansgar Møller: "Nils Johanssson, født 1809, flyttade 1824 til Fosie, 1825 tilbage til Husie Nr. 2, 1828 til Kököpinge som skræderlærling, 1830 til Kvarnby No. 12 i Husie Sogn (Hos Ole Larsson,født Husie 1802 og Søn af ovennævnte Lars Nilsson och N.J.s faster Bengta Olsdotter), og derfra til Malmö 8.4.1831. Her anføres han som boende hos Mäster Skræder Björnberg i St. Petri församling under Gadenummer 761 og som Nils Johansson, 1830-31, men blev straks efter Gesäll (Svend) og samtidig hermed kan man se, at Navnet Møller er tilføjet. Navnet Møller genoptoges altsaa sikkert 1831." I Sverige haddev håndverkerkarrieren 3 grader: "lärling, gesäll och mästare".
- 1844: Her er kjøpekontrakten da Niels Møller kjøper matrikkel nr 118 i Brevik - http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=11316&uid=ny&idx_side=-271
- 1885: Huset selges etter at Johan går konkurs. http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=11321&uid=ny&idx_side=-88
I 1865 bor Anne og Niels i "Øe Roden" matr.nr. 202a. Niels Møller FT1865
Huset i Google maps/Street view - om systemet åpner for dette: https://www.google.no/maps/@59.0535537,9.7028251,3a,75y,241.95h,91.79t/data=!3m6!1e1!3m4!1sN_v6fWHXcAIRxLQcLjkpaw!2e0!7i13312!8i6656!6m1!1e1
Politisk aktivitet
I 1850 ble "skreddermester Møller" anbefalt som valgmann for Brevik i et lengre innlegg i lokalavisa. Han omtales da i tillitsvekkende ordelag og det poengteres at han har vært medlem i formannskapet.
Drøfting av foto
Møllere i Skåne
"Det gamle Møller-gruppebildet
Blant Ansgar N. Møllers papirer ligger et gammelt gulnet foto. Ansgar hadde også noen retusjerte reproduksjoner av dette. Det omtales som et Møller-bildet, og her samler jeg notater om dette bildet
Bildet viser seks personer, to kvinner og fire menn. I alle fall en av mennene er av en eldre generasjon enn flere av de øvrige, han sitter i midten med skjegg og holder på en bibel/huspostill/album.
I et brev fra ”Arkiv för Svensk Släktforskning, Malmö” datert 23/12/1955 og undertegnet av Brenner, ble dette bildet oversendt til Ansgar Møller. Brenner skriver dette omkring bildet: ”… Fru Lektor Andrén, født Møller….gjenkjendte ham [Nils Peter Møller f 1839- jve anm.] paa vedlagte Billede som den yderst til venstre staaende Person, og sammenlignet med andre Billeder af ham, senere, var der ingen Tvivl om Identiteten, hvorefter det med Sikkerhed kan siges, at dette Billedet opviser gamle Ola Møller (Deres Farfaders Broder) som Centralperson, hans tvende Sønner Nils Peter og Johan (i Midten) og formentlig dennes Hustru (gift 1857 ca) samt ved Siden af Ola Møller dennes tvende Døtre (med det mongolske Udseende, selv om Familien Møller her i Sverige næsten alle synes at have noget brede Ansigter). Billedet er sikkert taget før 1858, da Johan Møller rejste til Göteborg inden han 1860 tog til Stockholm, og eftersom noget Barnebarn ikke findes, vil vi tro, at Billedet er taget 1856 eller i Begyndelsen af 1857 (Ola Møllers Svigerdatter kan godt se du til at være med Barn). I saa Fald maa Datteren til Højre være Ingrid, født 1833, men at Cecilia da kun er 11 Aar synes lidt urimligt, dog er hun jo ikke tydelig, og det maa maaske være et Barn. Eller ogsaa er Billedet taget senere under et af Johan Møllers Besøg i Malmö. Det kan jo ogsaa være taget i 1860, da var Cecilia ca. 14 Aar gammel. I alle Fald er der ikke Tvivl om Billedets Identitet.”
Flere år senere, 28/10/1959, skriver Paulus til Ansgar med tanker om identiteten på personene på bildet. Paulus har snakket med Thorleif, og de er da blitt enige om (!) at bildet viser bestefar Niels Johansson Møller (1809-1867) og oldefar Johan Olsson Møller (1766-1824). Et av indisiene for dette skal ha vært at Borghild husket at mor Therese hadde fortalt om ”Bedstefar og hans røde krøller”. Umiddelbart svarer Ansgar sin bror, og minner om at kilden for fotoet er ham selv, som gav dem reproduksjonen for noen år siden. Ansgar hadde ikke hørt om dette med de røde krøllene, kanskje fordi han reiste tidlig hjemmefra? Nen han husket at far Niels hadde røde barter. Ansgar er ivrig fotograf, og han kan også fortelle at det var først på 1830-tallet at de første fotografier ble tatt. Og da hadde gamle oldefar Johan vært død i mange år allerede….
Brødrene Møller var nok svært interessert i å vite hvem som var på dette bildet. I Ansgars papirer ligger det også en udatert og usignert lapp der noen har tenkt seg at den som sitter i midten på bildet er Ola Olsson Møller f 1660, død 1712. Men det stemte nok ikke helt.
Brevikfoto
Hos Niels Møllers oldebarn, Vigdis Terjesen født Songe-Møller, hang dette bildet på veggen. Utgaven var riktignok i en grovere utførelse, nesten skravert med blyant. I Ansgar Møllers arkiv fant vi fotografiet i en bedre fotografisk kvalitet. Der er det notert: ”Matr.no. 107, Øya, Brevik.” og ”Dette billede er tatt av fotograf L. Bodnar, Brevig.”
Slektstradisjonen forteller at kvinnen med et barn på fanget er Niels Møllers mor, Anne Olsdatter. Anne døde i 1885. Barnet på hennes fang er datteren Marie, som ble født i 1848. Bildet må i såfall være fra tidlig på 1850-tallet. Men dette er uklart. Marie ble senere gift med Erik Erikson, og tradisjonen taler om at de utvandret til Australia. Hvis det stemmer at Ludvig Bodnar er fotografen, må bildet være tatt på 1860-70-80-tallet?
I en trykksak fra 1927 (”Brevik i billeder før og nu”) er dette bildet gjengitt, som postkort/fotografi med tittelen ”Idyl fra Sylterøen i 1860-årene”.
Porsgrunn bibliotek har omfattende lokalhistorisk materiale på sine hjemmesider. Dette bildet finnes der med overskriften ”Fra øverst i Cochebakken”. Det er tidfestet til 1880-85, og bildet er gitt følgende beskrivelse: ”Bildet er tatt fa toppen av Haugstigen på Øya. Før bakken fikk sitt nåværende navn gikk den under navnet Nekkabakken, oppkalt etter en gammel dame ved navn( klengenavn) Nekka. Bildet viser Anne Olsdatter (1808-1885) der hun sitter med datteren Marie på fanget. Det er på trappa til nåværende Ludvig Gusfre's hus i Corneliussens gate på Sylterøya.”
Jeg snakket med Ludvig Gusfre omkring 2002. Han bodde da i huset og hadde bildet på veggen. Han fortalte at det da bildet ble tatt var en slags flagg-systue i huset, derfor så mange damer.
Selv om vi nå vet mer om bildet, hviler det fortsatt en viss usikkerhet over identifikasjonen. Tidfestingen stemmer ikke fullstendig med at det er Anne og datteren Marie. Vi får fortsatt jakte på klare indisier og beholde undringen over dette bildet.
Wilhelm Swensen skriver om "Hus og hjem i Brevik" i "Fra Brevik i gamle dager : slekter, samfundsforhold og bygningsskikker" (Brevik historielag 1929) og nevner "vårt" hus som eksempel på en vindustype:
"Bygningene fra l760-årene har uten undtagelse vinduer som ligger forsenket i panelet. Denne løsning er gammel men holder sig i Brevik frem til 1800*årene. På gårdsinterioret fra Chrystie-gården (Hg. 10) ser man denne løsning klart ved to av vinduene i første etasje mens de andre vinduer er forandret. Hele gårdens front har fått nyere arkitektonisk utstyr og gir ikke noe korrekt billede av hvordan Chrystiegården oprinnelig har sett ut. Ved en rekke av de gamle gårder i Storgaten finnes losningen ennu bevart. Dahlins gård, Jahnsengården, Albretsens, Stiansens og Stoesens gårder, Høeghgården og Anders Sørensens hus viser alle rikt profilerte forsenkede vindusomramninger. Denne løsning ga en egen rik skyggevirkning i fasaden og bidrog meget til å gi de gamle hus sin eleganse. (Løsningen trer klart frem på billedet "Idyll fra Sylterøen" (Br. i b.). Selve vinduenes form varierer ellers meget, fra de høie elegante ved Jahnsengården med kryssposten midt i vinduet, til de sirlige nesten kvadratiske ved Dahlins og Høeghs gårder. Overalt finner man inndeling med sirlig sprosseverk i fint proporsjonerte ruter. Det er langt senere de store ruter får innpass, glassfremstillingen betinget mindre dimensjonering i eldre tider."
Referanser