Grete Waitz
Grete Waitz (født Andersen 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011 samme sted) var en av Norges fremste idrettsutøvere, og en av verdens fremste kvinnelige langdistanseløpere.
Hun begynte sin karriere med EM-bronse på 1500 meter i 1974, og ble verdensmester i maratonløp i 1983, sølvvinner i OL i 1984 og vinner av New York maraton ni ganger. Hun tilhørte Sportsklubben Vidar i Oslo. Utenfor idretten jobbet hun som lærer.
Grete Andersen var datter av industriarbeider John Henry Andersen (1922–1992) og ekspeditrise Reidun Lund (f. 1924). Hun ble 27. juni 1975 gift med Jack Henry Nilsen, og de tok da begge navnet Waitz.
I 1975 og 1976 satte Waitz verdensrekord på 3000 meter, og i 1979 ble hun først kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser.
I 1977 mottok hun Morgenbladets gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 Fearnleys olympiske ærespris. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet Runners World.
En statue av Grete Waitz, utført av Nils Aas, ble avduka utafor Bislett stadion i 1984, samme år som hun var med på å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.
Grete Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen.
Hun ble innvilga begravelse på statens bekostning, og ble gravlagt på Nordstrand kirkegård.
Litteratur
- Grete Waitz i Store norske leksikon.
- Grete Waitz i Norsk biografisk leksikon.
- Grete Waitz på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Grete Waitz i Historisk befolkningsregister
- Grete Waitz på begravdeioslo.no.