Grete Waitz
Grete Waitz (født Andersen 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011 samme sted) var en av Norges fremste idrettsutøvere, og en av verdens fremste kvinnelige langdistanseløpere. Hun begynte sin karriere med EM-bronse på 1500 meter i 1974, og ble verdensmester i maratonløp i 1983, sølvvinner i OL i 1984 og vinner av New York maraton ni ganger. Hun tilhørte Sportsklubben Vidar i Oslo. Utenfor idretten jobbet hun som lærer.
Familie
Grete Andersen var datter av industriarbeider John Henry Andersen (1922–1992) og ekspeditrise Reidun Lund (f. 1924). Hun ble 27. juni 1975 gift med Jack Henry Nilsen (født 1948), og de tok da begge navnet Waitz.
Liv og virke
Grete Andersen begynte tidlig i tenårene med organisert løpetrening, og ble medlem av Sportsklubben Vidar. I 1971 deltok hun i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors. I 1972 deltok hun under OL i München. Mellom 1973 og 1979 mottok hun sju kongepokaler under NM i friidrett, og i alt vant hun 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.
Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London.
Grete Waitz ble verdensmester i maraton under friidretts-VM i Helsingfors i 1983. Hun tok sølv i OL i 1984.
I 1977 mottok Waitz Morgenbladets gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 Fearnleys olympiske ærespris. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet Runners World.
Grete Waitz var utdannet lærer og kombinerte læreryrket med løpingen fram til begynnelsen av 1980-tallet.
Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen.
Ettermæle
En statue av Grete Waitz, utført av Nils Aas, ble avduka utafor Bislett stadion i 1984, samme år som hun var med på å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.
Hun ble innvilga begravelse på statens bekostning, og ble gravlagt på Nordstrand kirkegård. I forbindelse med regjeringens beslutning om gravferd på Statens bekostning, uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg blant annet:
| Hun var en ener som brukte sin posisjon for å fremme breddeidretten og folkehelsen. Hennes idrettsprestasjoner ruver, nasjonalt og internasjonalt. Hun var en kvinnepionér som brøt barrierene for kvinnelige idrettsutøvere. | ||
Kilder
- Grete Waitz i Store norske leksikon.
- Bolme, Magne; Bryhn, Rolf: «Grete Waitz» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/Grete_Waitz
- Grete Waitz på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Grete Waitz i Historisk befolkningsregister
- NTB-melding om regjeringens beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21. april 2013