Jacob Breda Bull
Jacob Breda Bull (født 28. mars 1853 i Rendalen, død 7. februar 1930 i København) var forfatter, særlig kjent for sine folkelivsskildringer fra Rendalen. Han ga også ut lyrikk, historiske romaner og samfunnskritisk tendenslitteratur.
Hans arbeider har blitt åtte teaterproduksjoner og flere filmproduksjoner som Glomdalsbruden fra 1926, Jørund smed fra 1948, basert på hans roman fra 1924 og Tater-Kristen fra 1990 (video), basert på hans roman Jutulskaret fra 1909.
Bakgrunn
Bull vokste opp på den gamle prestegården i Øvre Rendal, som egentlig het Vangen. Etter at Rendalen i 1741 skilt ut som eget prestegjeld fra Åmot, ble gården Vangen i 1747 prestegård. Bulls foreldre var sogneprest Mathias Bull (1815–1876) og Henriette Margrethe Breda (1817–1887).
Han flyttet 15 år gammel i 1868 til Christiania og tok examen artium på latingymnas i 1872, mens familien i mellomtiden flyttet i 1869 til Botne i Vestfold. Han studerte deretter teologi og tok teologisk embetseksamen i 1876, Han ble imidlertid aldri presteordinert, hans åpne, frisinnede kristendomsforståelse passet nok ikke inn i det som den gang var temmelig konservativ og bokstavtro kirkelig miljø.
Han ble første gang gift 29. desember 1876 i Kristiania med Gunvor Sofie Rytterager (1843–1882), det ble ingen barn i dette ekteskapet. Etter at han ble enkemann, giftet han seg igjen 9. januar 1883 i Stockholm med Anna Maria Augusta Berglöf (1854–1922). De fikk barna:
- Olaf Jacob Martin Luther (1883–1933), dikter
- Hjalmar August Mathias (1884–1961), musikkpedagog, kunstmaler
- Gunvor Henriette Charlotte (1886–1966)
- Ebba Maria (1888–1983), kunstmaler
- Helene Maria (1893–1947), sanger
Ved folketellingen i 1885 er han registrert med sin hustru og to eldste barn i Kristian Augusts gate 14 i Kristiania. Han er her tituert som redaktør, cand. theol.
Ved folketellingen i 1891 er han regisert med hustru og nå fire barn i Holbergs gate 13, og i forbindelse med deres femte barn, Helene Maria som ble døpt 8. oktober 1893 i Gamle Aker kirke, er familien regisert i Geitmyrsveien 15 C. Han er her registert som redacteur.
Ved folketellingen i 1900 bor familien i den nyoppførte bygården i Valkyriegata 7. Han er her registert som forfatter, mens hans to sønner går på gymnaset, henholdsvis i andre klasse på katedralskolen og første klasse på Otto Anderssens skole, mens hans tre døtre går på Frøken Rolls Pigeinstitut.
Virke
Journalist og redaktør
Bull startet sin virksomhet som journalist og grunnlag bladet Dagen i 1878. Han gikk imidlertid snart over til vittighetspressen og både startet og redigerte bladet Krydseren (1879–1885) som kom ut hver lørdag. Her gjorde særlig hans parodier lykke.
Han kjøpte i 1883 det illustrerte ukebladet Folkebladet, som han utvidet og forbedret i 1887, og gikk over til utgivelser hvert 14. dag. Her offentliggjorde han mange av sine dikt og småfortellinger. Med bladet utga han også omhyggelig redigerte julehefter, som ga bladet et stort oppsving. Han redigerte bladet fram til 1891 og ble etterfulgt av Hartvig Lassen. Bull viet fra denne tiden stadig mer av sin oppmerksomhet på virket som forfatter.
Men det var også i Folkebladet at han i 1907 hadde en grundig gjennomgang av rettsaken etter Slettamordet. Sammen med mange andre hadde også han sterke reaksjoner på dommen, og det endte med at den dømte Thorvald Petersen Sletten ble benådet samme år.
Forfatter
Novellen «Vesleblakken» er en av Bulls mest kjente teksten og har nådd et stort publikum etter at Nordahl Rolfsen tok denne med i sin Læsebog for folkeskolen fra 1908, og som var i bruk helt fram til 1950-tallet.
Bull publiserte denne første gang i 1891 som en av sju noveller i samlingen Skisser og gjenutgitt i 1914 i bind 4 med tittelen «Præstegaardshistorier» i hans Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder hvor den er en av 13 noveller.
Hans forfatterskap kan deles inn i fire kategorier, som imidlertid ikke er produsert kronologisk.
- Folkelivsskildringer fra Østerdalen, som regnes for det beste han har skrevet.
- Historiske romaner.
- Samfunnskritisk tendenslitteratur.
- Lyrikk.
Det er imidlertid vanskelig å se noen konsekvent linje i hans forfatterskap, som ble preget av hva han til en hver tid var opptatt av.
Tillitsverv
I perioden 1900 til 1903 var Bull formann i Den norske Forfatterforening. Han hadde også flere andre tillitsverv knyttet til sin litterære virksomhet.
Ettermæle
Han ble i 1911 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Bull er begravet i København.
Hans barndomshjem, den gamle prestegården i Øvre Rendal, Vangen, var blitt solgt til private da det ble bygget en ny prestebolig nærmere kirken i 1880. I 1920 ble gården kjøpt av kommunen og Bull-museet åpnet her i 1964. Museet er idag innen Rendalen bygdemuseum - Bullmuseet, som er en del av Musea i Nord-Østerdalen som inngår i Anno museum.
Verk (utvalg)
- Uden Ansvar, skuespill, 1890
- Alvorsmænd, skuespill, 1891
- Skisser, med novellen «Vesleblakken», 1891 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eventyr og historier, 1892
- Af Norges frihedssaga, dikt, 1893 (2. utg. 1928)
- Fra skog og fjeld, 1894
- Mellem fjeldene, 1895
- Folk fra dalen, 1897
- Bondeoprøret, 1900
- Dyveke i Norge, 1901
- Tordenskjold, skuespill, 1901
- Dyveke i Danmark, 1902
- Fonnaasfolket, 1902
- Fra fru Ingers tid, København 1902
- Jomfruerne på Østraat, København 1903
- Kong Kristjern Tyran, 1904
- Christian Frederik Norges konge, skuespill, 1905
- Eline Vangen, København 1906
- Fjeldkraker og skogstrold, ungdomsfortellinger, København 1906
- Veslefrikk, skuespill, 1907
- Østerdalskongen, København 1907
- Glomdalsbruden, 1908 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Nielsen Hauge, 1908
- Jagthistorier, 1908
- Jutulskaret, 1909
- Ole Pedersen Høyland, 1910
- Livets triumf, 1911
- Lys hævn, 1913
- Præstens søn, 1915
- Den nye Gud, 1917
- Rendalen, dens historie og bebyggelse, bd.1, 1916, bd. 2, 1919, bd. 3 (fullført av sønnen Hjalmar Bull), 1940 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Den store kjærlighet, 1923
- Hr. Samuel, 1920
- Hr. Samuels rige, 1922
- Jørund Smed : en fortælling om kjærlighet, 1924 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thordis Eikaberg, 1925
- Viddens herrer, 1927
- Ættens øde, 1928
- En høvding, 1929
- Fjeld-ljom, dikt, 1929