John Fossum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strandgata 3 b hvor John Fossum etablerte sitt farveri og ullspinneri.
Foto: Harstad Tidende 1980

John Fossum kom til Harstad rundt 1875, etablerte seg og fikk verv, kone og barn. Men i 1905 ble han borte. Vi kjenner ikke til hvor farver Fossum hadde lært faget. Men vi forstår at dette var en mann med godt «to i seg». Astri Fremmerlid, som kom til Harstad som distriktskonservator ved inngangen til 1980-åra, har fortalt at ullspinneriet i Strandgata 3 b «visstnok ble etablert i 1880-årene». I Harstadleksikonet sin artikkel om Harstad Uldvarefabrik slås det fast at den ble opprettet av farver John Fossum i 1880-årene.

Farveren reklamerte godt for seg. Tromsø Amtstidende 3. november 1889
Farger Fossums annonse i Tromsø Amtstidende 10. november 1889 fortalte at nå var han kommet heim etter stipendiereisen til utlandet.

Farver

Til å begynne med drev Fossum kun med farging av tekstiler, og gikk senere over til spinneri. Noen reguleringsplan for Harstad var ikke engang påtenkt da. Fabrikken ble liggende omtrent rett bak der slakter Graadahl etablerte seg i Strandgata. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til Hans Næsgaard, som utvidet produksjonen til blant annet å omfatte veveri.

Tromsø Amts Folkeblad hadde denne kunngjøringen på trykk 11. juni 1897.

Fra Støren til Harstad

John Fossum var født i Støren i 1854 som tredje sønn i ekteskapet mellom husmann Lars Eriksen (f.1810) og hustru Guru Pedersdatter (f.1816) bosatt på Fosheimsmoen på Tørnes i tidligere Støren herred, som i dag er Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Vi har ikke funnet det eksakte tidspunkt for når Fossum kom til Harstad, men vi vet at den åtte år yngre broren, Ole, som var snekker, også kom hit. I 1884 ble John gift med Hansina Marie Eriksdatter (f.1861), fjerde barn av husmann Erik Søren Hartvigsen (f. 1823) og Bergithe Ovidie Jensdatter (f. 1823) på Seljestad, eller Harstad nedre som det heter i folketellingen fra 1865. John og Hansina fikk stor familie: Gudrun (1885), Borghild (1886), Leif (1888), Einar (1889), Torvald (1891), Signe (1892), John (1895-1897), John (1897) og Tormod (1900).

Engasjerte brødre

17.september 1894 fikk snekker Vaagen samlet en del menn omkring seg i kommunelokalet på Harstad. Formålet var å danne arbeidersamfunn. Med redaktør Peter Oluf Klinge som dirigent ble det nedsatt et midlertidig styre med farver John Fossum som formann. Senere finner vi at både snekker Ole og farver John ble meget engasjerte «samfundsborgere». På Arbeidersamfundets første generalforsamling ble John gjenvalgt som formann. Snekker Ole Fossum finner vi som styremedlem til et stykke ut i 1950-åra – og i 1916 ble han foreningens første æresmedlem.

Hvor dro farveren?

Vi vet at Næsgaard som kjøpte spinneriet (og fargeriet) av John Fossum, også fikk kjøpt tomta Storgata 10 og 12 hvor han bygde ny fabrikk, som i mange år gikk under betegnelsen «Spinneriet» og seinere «Norull-bygget» fordi den ble overdratt til A/S Nordland Forenede Uldvarefabriker som satte i gang produksjon av trikotasje. Men John Fossum da? Jo, i henhold til folketellingen fra 1910, så bodde foreldrene og barna Gudrun, Leif, Toralf, John og Thormod i Flå kommune i Buskerud da. Det framgår der at far John var farver og gårdbruker, datteren Gudrun arbeidet med maskinstrikning, Leif var lærling og vernepliktig sersjant, Toralf var arbeider mens de to yngste var henholdsvis 15 og 10 år gamle.

Et hus med langt liv

Huset Fossum fikk bygd til farveri, vadmelsstampe og ullspinneri har nok vært i bruk til disse formål også etter at han solgte til Næsgaard, for Næsgaard fikk ikke bygd fabrikken på Storgaten 10-12 før et stykke ut i første verdenskrig, slik at maskiner og utstyr først kom på plass der i 1919. Hva har så bygningen vært brukt til seinere? Ja, for huset sto jo til 2. juli 1992. Det dukka plutselig opp da parkeringsplassen vis a vis kinoen ble opparbeidet etter at Shell-stasjonen var revet. Det var da Fremmerlid ga oss en pekefinger: «Med sin rynkete fasade appellerer den sterkt til rivelystne, som selvfølgelig ikke vet at forfallet mest er rent utvendig. (…) Ingen storbedrift, men en del av et industrimiljø hvor mange, små bedrifter til sammen dekket et bredt spektrum av vareproduksjon». Farveriet led den vanskjebne at det brant ned under bybrannen i Harstad 1992.

Den siste man husker som brukte huset til bolig, var agent og sunnhetsbetjent Odd Eriksen.

Kilder