Edvard Diriks

Edvard Diriks, egentlig Karl Edvard Diriks (født 9. januar 1855 i Christiania, død 17. mars 1930 i Horten) var kunstmaler.

Edvard Diriks.
Foto: Faksimile fra Norske malere og billedhuggere (1904)

Han var sønn av Christian Ludvig Diriks, generalauditør (1802 - 1873) og Benedicte Henriette Munch (1823 - 1912), og sønnesønn av juristen og eidsvollsmannen Christian Adolph Diriks. Carl Frederik Diriks, «Fyrdiriks», var hans onkel, og han var fetter til Edvard Munch, han var også en slektning av Fritz Thaulow. Han ble i 1892 gift med kunstner Anna Maria Westerberg (1870–1932).

Han vokste opp på DiriksløkkenUranienborg. Etter artium i 1872 var han elev ved Krigsskolen i 1873-1874, og deretter ulønnet sekondløytnant fra 1874. Han var volontør på arkitektkontoret hos Paul Due våren 1874 og begynte deretter å studere arkitektur ved Polytechnicum i Karlsruhe i årene 1874–1875, senere ved Bauacademie i Berlin. Vinteren 1876-1877 var han volontør hos Henrik Nissen. Mens han var i Berlin begynte han å male sammen med Christian Krohg og Max Klinger. I 1878–79 var han elev av Theodor Hagen ved kunstakademiet i Weimar.

Mens han bodde i Paris i årene 1882–1884 ble han opptatt av impresjonismen, og hans detaljrike, naturalistiske friluftsmaleri utviklet seg mot større luftighet og bredde. Med bred pensel malte han hav og skyer, trær i storm, piskende regn, sjørokk og snødrev.

Diriks er representert i mange norske gallerier og også i franske. Nasjonalgalleriet i Oslo eier 13 arbeider av ham, blant annet hovedverket «Isle de France» (1908).

Han ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden og ridder av Æreslegionen 1907, kommandør (officier) 1920.

Kilder

 
Maleri av løkka Majorstuen (1881)
Foto: Oslo Museum