Gunhild Svendsdotter Vål (1740–1808)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gunhild Svendsdotter Vål (døpt 20. mars 1740 i Kråkstad, gravlagt 1. april 1808 samme sted) var gårdkone i Kråkstad. Hun satte hele fjorten barn til verden - bare seks av dem nådde voksen alder, og åtte døde som barn.

Hun var datter av Svend Svendsen Sørum (1692–1765) og Gunhild Kjellsdotter Sørum (1700–1783). Vi kjenner ikke fødselsdatoen hennes, men hun ble døpt 20. mars 1740 og er da sannsynligvis født omkring ei uke tidligere. Hun ble konfirmert 5. oktober 1755 - dessverre hadde ikke kirkebøkene med noe annen informasjon enn navnet den gang, så vi vet ikke noe om kunnskapsnivået.

Den 29. september 1761 ble hun trolova med Vebjørn Svendsen Vål (1739–1824), og den 8. november samme år ble de formelt gift, eller copuleret som det het den gang. De bosatte seg på hans farsgård Vål i Kråkstad, og så kom barna på løpende bånd:

  • Magrete Vebjørnsdotter (1762–1799), gift med Hans Jensen MolbechAsgjerrud.
  • Agar Vebjørnsdotter (1763–1764).
  • Svend Vebjørnsson (1765—1765).
  • Gunhild Vebjørnsdotter (f. 1766). Gift med Fredrik Svendsson Opsal.
  • Agar Vebjørnsdotter (f. 1767). Gift på Bjerke i Frogn.
  • Elen Sophia Vebjørnsdotter (1769–1769).
  • Svend Vebjørnsson (1771–1771).
  • Svend Vebjørnsson (1772–1773).
  • Anne Kirstine Vebjørnsdotter (f. 1774). Gift med Osmund Andersson Eldor i Ås.
  • Svend Vebjørnsson (1775–1775).
  • Andreas Vebjørnsson (1777–1777).
  • Elen Sophia Vebjørnsdotter (f. 1778). Gift med Andreas Rød i Kroer.
  • Vebjørn Vebjørnsson (f. 1780). Skoleholder 1797–1807, senere til Brekka. Gift 1) med Dorthe Andreasdotter Alvim og 2) med Inger Marie Christiansdotter.
  • Svend Vebjørnsson (1782–1782).

Som nevnt døde mange av dem unge - åtte unger ble revet vekk før de nådde sin andre fødselsdag. Omfanget av denne familietragedien understrekes av at de fem ganger forsøkte å kalle en gutt Svend, som jo var farsnavnet til både Gunhild og Vebjørn. Men alle fem døde som små. Den eneste av sju sønner som fikk vokse opp og gifte seg var Vebjørn - som rett nok var sykelig og ikke kunne drive gården, men i stedet ble skoleholder og en aktet mann i bygda. Døtrene gikk det litt bedre med, der vokste fem av sju opp og gifta seg.

Da folketellinga 1801 ble gjennomført bodde de på Vål, der Vebjørn Svendsen var gårdbruker. Han er også oppført som prestens medhjelper, et viktig tillitsverv i bygda. Den eneste av ungene som bodde der var Vebjørn Vebjørnsen, som da hadde blitt skoleholder. I tillegg finner vi ei datterdatter, Magrete Hansdotter (1799–1836). Hun var datter av Gunhild og Vebjørns eldste datter, Magrete, som ser ut til å ha dødd like etter fødselen.

Heller ikke dødsdatoen kjenner vi til, men den må ha vært kort tid før gravferden den 1. april 1808. Vebjørn Svendsen var da 69 år gammel, og selv om han levde i seksten år til fant han seg ikke ei ny kone.

Litteratur og kilder