Dolmar Kristiansen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dolmar Kristiansen ca. 55 år.
Foto: Stilt til disposisjon av datteren Lilly Gro Langeland.

Arne Dolmar Kristiansen (født 15. februar 1920 i Larvik, død 14. august 2008 i Stavern) var blikkenslager, multihåndverker, yrkesskolelærer og fotballspiller. Foreldrene var impregneringsarbeider Henry Otmar Kristiansen og Ester, f. Evensen. Faren ble født i Sem, mens moren ble født i Larvik. Forfatteren Kåre Holt var hans farbror. Barndomshjemmet var Dronningens gate 41 på Torstrand. Dolmar Kristiansen giftet seg 14. desember 1946 med Ruth Elly Lund fra Langestrand. De fikk en sønn og en datter.

Liv

Dolmar Kristiansen ca. 18 år
Foto: Stilt til disposijon av datteren Lilly Gro Langeland.

Kristiansen påmønstret i 1955 skipet «Polarbris» som reparatør. Han fikk så en stilling ved SAS i Stockholm, der han var i to år. Han inngikk i 1958 en to års-kontrakt med det store firmaet Svenska Entrepenal A/B, som påtok seg forskjellige arbeider i Iran. Kristiansen var ansatt i forbindelse med anleggelsen av hovedflyplassen Merabad ved Teheran. Han hadde også hovedoppsynet med ventilasjonsanlegget i marmorpalasset til sjahen. Kristiansen inngikk i arbeidsstokken som ordnet med ventilasjonsanlegget i en nybygd del av universitetet. Han drev senere blikkenslagerforretningen Sigurd Lund Eft. i Kullveien 2. Kristiansen arbeidet i flere år hos Alfred Andersens Mekaniske Verksted (Til verkstedets nittiårsjubileum i 1983 laget Kristiansen en imponerende bro i miniatyr og kobber). Ifølge Odd Normann Hansens minneord, som stod i Østlands-Postens utgave av 22. august 2008, ble han håndplukket til utsmykningsoppdrag i kobber i Saudi Arabia. Kristiansens siste stilling var som lærer ved Larvik yrkesskole.

Da han i 1951 bygde huset «Vesleheimen» (Øvre Fritzøegate 39) høyt oppe i den gamle VeldrebakkenLangestrand, hadde han satt som betingelse at han måtte se Torstrand og helst også litt av Fram stadion. Kristiansen fortalte i et intervju med Einar Nord, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 22. desember 1978, at han var blitt sånn «sotnesing». «Vesleheimen» gjennomgikk utvidelsesprosesser der Kristiansen gjorde alt arbeid selv. Mye ble endret utvendig i 1972. Eiendommen ligger på hver side av gaten.

Kristiansen fortalte også om årsaken til at han ble blikkenslager i det ovennevnte intervjuet: Under den andre verdenskrig hadde hans svigerfar, blikkenslagermester Sigurd Lund på Langestrand, dårlig med bensin. Kristiansen måtte derfor dra rundt i byen på sykkel med takrenner og liknende. Så oppstod den situasjonen at tyskerne ønsket å tvangsutskrive ham til arbeidsinnsats ett eller annet sted langt unna. Det var imidlertid slik at den som hadde lærlingkontrakt ikke skulle bli utskrevet. Dermed ble det til at Kristiansen gikk i lære som blikkenslager. Han fikk mesterbrev som blikkenslager hos Lund. Dolmar Kristiansen drev også motstandsarbeid under krigen. Han var tilknyttet avistjenesten til ett av lagene til motstandsorganisasjonen «Edderkopp» på Torstrand.

Det var ikke meningen at Kristiansen skulle bli blikkenslager. Han hadde lyst til å satse på en framtid som kunstner. Kristiansens mor var ikke blottet for kunstnerisk sans. Han laget utallige gjenstander, som han ga bort til venner og familie, i sitt meget velutstyrte verksted på den andre siden av gaten. Verken den eller garasjen manglet kunstnerisk utsmykking. Postkassen var så kunstferdig utformet at folk stanset opp for å beundre arbeidet. Port- og gjerdestolper var også førsteklasses og arbeidskrevende håndverk. Kristiansen satte sitt grundige kvalitetsstempel på både eksteriør og interiør. Det var primært kobber som var hans viktigste materiale, men det gikk minst like bra med jern og treskjæring, ja nesten alt som det gikk å lage noe av det i det hele tatt.

I Østlands-Postens utgave av 14. januar 1966 kunne man lese at Kristiansen var én av 18 som hadde nedlagt 4000 timer i dugnadsarbeid i forbindelse med den inn- og utvendige oppussingen av Langestrand menighetshus.

I 2000 var det ham og Thor Meier Ellefsen som mimret om Torstrand i «gamle dager» i flere avsnitt av programposten VestkystenNye Radio Larvik, der Anders Bua og Morten Bakkeli var programledere.

Idrett

Under et skøyteløp på Fram stadion 1. mars 1931 ble Kristiansen nummer tre på 500 meter for gutter i femte klasse med tiden 73, 9. Han ble under et skøyteløp samme sted 8. mars 1931 nummer seks på 500 meter for gutter i femte klasse med tiden 72,4. Kristiansen oppnådde en fjerdeplass med tiden 76,0 under et skøyteløp på Fram stadion 15. mars 1931 for gutter i femte klasse.

Som guttunge spilte han på løkkefotballaget «Nordlys». I 1930- og 1940-årene spilte Kristiansen som centerback på A-laget i fotball til Idrettsforeningen Fram. Etter kampen mellom Grane, Skien og Fram – som ble spilt 31. juli 1946 og endte uavgjort – kom Nybrotts referent W med følgende superlativer: «Dolmar Kristiansen var igjen lagets beste spiller. Vi pleier gjerne etter hver kamp å skrive at Dolmar Kristiansen spilte godt, det er blitt en selvfølgelighet at Dolmar vil levere en god kamp, men hadde samtlige Framspillere gått inn i hver kamp med en slik innsats og spilleglød som Dolmar Kristiansen ville ingen av publikum noen gang gå skuffet ut av banen etter en kamp.» Referenten mente at det kunne være spillere der som burde ta lærdom av denne spillerens innsats for laget.

Kristiansen ble skadet før en finalekamp mot Fredrikstad, som var det store laget på den tiden. Han fikk et spark i leggen, og såret ville ikke gro. Kristiansen, som var sjømann den gang, ble behandlet for såret både i New York City og i Rotterdam uten at det hjalp. Hjemme i Larvik ordnet doktor Speilberg så såret ble leget. Det var Kristiansen som tegnet det mest «klassiske» avishodet til Framavisa.

Under skikonkurransen «Sotingrennet» på Høysteinane 14. januar 1951 tok han førsteklassen i langrenn i klassen 25–35 år med tiden 51,14.

Omtale

Einar Nord i Østlands-Posten 22. desember 1978:

Han elsker å forme noe. Lage noe som har kvalitet. Ingen ting får gå på slump. Tegninger blir alltid utført på forhånd. Selv disse arbeidstegningene kunne man få lyst til å sette i «glass og ramme».

Galleri

Kilder