Maja Bjørneboe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maja Bjørneboe.
Foto: Hentet fra Norske rederier gjennom 50 år (1955)
Barndomshjemmet: Kirkegata 5
Foto: Roy Olsen (2011)
Vestre Strandgate 53
Foto: Dagfinn Pettersen/Agderbilder/Vest-Agder-museet

Maja Bjørneboe, døpenavn Anna Marie Svensson (født 4. juli 1893 i Larvik, død 28. januar 1990 i Kristiansand) var skipsreder og moren til forfatteren Jens Bjørneboe. Foreldrene var kjøpmann Jens [Jöns] Svensson og hustru Andrea Jacobine, f. Jacobsen. Faren var født i Ystad, Skåne, og moren var født i Eidanger, Telemark. Søsteren Karin var moren til forfatteren André Bjerke. Barndomshjemmet var nåværende Kirkegata 5 A-E («Trusten») på Langestrand.

Liv

Svensson forlot Larvik for godt 17 år gammel. I folketellingen 1910 ble Svenssons stilling oppgitt som «barnefrøken». Hun oppholdt seg ett år i USA. Svensson utdannet seg senere ved Oslo Orthopædiske Institut (I annonser i Fædrelandsvennen i juni 1931 kunne vi lese at hun utførte massasje og sykegymnastikk ute og hjemme) og kom sammen med broren Simon til Kristiansand. Han kjøpte Elefantapoteket i Kristiansand av apoteker Fredrik Dahl og fikk 1. juli 1914 bevilgning til å drive det.

På brygga i Kristiansand traff Svensson en mann med mørke briller. Det var ikke vanlig på den tiden. Mannen ble hennes ektefelle. Anna Marie Svensson giftet seg i 1915 med Ingvald Jensen Bjørneboe. Samme år ble Ingvald Bjørneboes Rederi A/S etablert. Hustruen sto fadder for rederiet. Bjørneboe hadde forlatt fødebyen Arendal og flyttet til Kristiansand, hvor han 4. januar 1901 startet egen forretning som omfattet agenturer og trelasthandel. Maja og Ingvald Bjørneboe bodde i Vestre Strandgate 53.

Ingvald Bjørneboe døde av magesår 26. mai 1939, 65 år gammel. Firmaet fortsatte med enken som innehaver og disponent. I boka Rederen og skipet (1959) skrev Johannes Seland følgende om Maja Bjørneboe og rederiet: «Optimistisk og full av boblende vivasitet og humør, som hun er, arbeidet hun fra første stund etter den andre verdenskrig med fornyelse av tonnasjen for øye.» Da «D/S Torridal» 5. april 1945 ble rammet av en torpedo og gikk til bunns, satt Ingvald Bjørneboes Rederi A/S inne med midler til et nytt skip. I mars 1947 fikk fru Bjørneboe tilført rederiet et dieselmotorskip på 6.000 dvt, som fikk navnet «Rio Dale». Det var blitt bygd i USA i 1945. Denne første båten etter den andre verdenskrig viste seg til fulle å være en gunstig anskaffelse og ble solgt høsten 1958. I 1959 leverte Trondhjems mek. Verksted rederiet et nybygd motorskip, M/S «Ravnedal» på 3.500 dvt.

Ingvald Bjørneboes Rederi A/S var lokal representant for Den norske Amerikalinje A/S, Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje A/S Aktiebolaget Svenska Amerika Linien (Canadian traffic), Det Stavangerske Dampskipsselskaps Hurtigruter, Vesterålens Dampskipsselskab, Braathens South-American & Far East Airtransport A/S, Assuranseforeningen Skuld og Norsk Forsikringsselskap «Æolus» A.s.

Ingvald Bjørneboes Rederi A/S ble i 1959 overtatt av skipsreder Nils Hugo Sand fra Oslo.

Annet

I yngre år var Bjørneboe medlem av Det Dramatiske Selskab i Kristiansand. Hun spilte en «sydhavsprinsesse» i bastskjørt i revyen Flugten fra Tutahaiti og en rolle i farsen Verdenstenoren.

«Eldres hjem» ble konstituert 6. januar 1951. Foreningens formål var «ved forretningsdrift og på annen måte å samle penger til et hjem for eldre betalende damer og herrer, hjemmehørende i Kristiansand og nærmeste omegn.» Bjørneboe ble valgt som viseformann. På jubileumsfesten, som ble kombinert med årsmøtet i februar 1976, ble hun utnevnt til én av tre æresmedlemmer.

Kristiansand Riksmålsforening, som ikke hadde vært i virksomhet siden før den andre verdenskrig, ble rekonstituert 28. april 1954. Bjørneboe ble valgt som styremedlem.

Bjørneboe var også én av stifterne av Rebekkalosjen i Kristiansand. Hun var medlem av Høyre.

Omtale

I anledning Bjørneboes 70-årsdag kunne man lese følgende i Fædrelandsvennens utgave av 2. juli 1963: «Fru Bjørneboe er det vi kaller et overskuddsmenneske». — Hun er velsignet med både godt humør og god helse, noe som har gjort at årene har gått nokså sporløst hen over henne. Hun har smil og gode ord å dele både med firmaets folk og de mennesker hun møter på sin vei.»

Bjørneboe ble beskrevet på følgende måte i artikkelen Skipsreder og ..., som ble publisert i Fædrelandsvennens utgave av 29. mai 1979: «Munter. Glad. Temperamentsfull. Generøs, som sagt, villig til ros, snar til smilet. En dame som vet hva hun vil, og som samtidig har et tilgjengelig hjerte og et åpent sinn. Ukonvensjonell, impulsiv — og samtidig la grande dame.»

I sin nekrolog om Bjørneboe, som stod i Fædrelandsvennens utgave av 1. februar 1990, skrev Oddvar Munksgaard at «det rikt fasetterte mennesket var flink til å skjule sorg og bekymring under stolthet og verdighet, som gjerne ble ispedd en aning koketteri.»

Barnebarnet Sven Kærup Bjørneboe tegnet derimot et sterkt kritisk bilde av henne i boka Onkel Jens, som utkom i 2001. Fædrelandsvennens anmelder, Oddbjørn Johannessen, skrev at «en slik verbal henrettelse av et nært familiemedlem som det han leverer i denne boken, er sjelden kost.» Han skrev videre: «Blant annet får vi høre at hun ganske bevisst pyntet på sin egen familiebakgrunn for å stige på den sosiale adelskalenderen i småbyen. Hun ville være finest blant de fine, et behov som i boken blir skildret som en besettelse, et behov som kom til å styre hele hennes eget og de nære omgivelsenes liv.»

Aftenpostens anmelder, Jan E. Hansen skrev blant annet: «Vi får altså vite, fordi Sven Kærup velger å fortelle oss det, at Maja i alle år var en frenetisk livsløgner på vegne av familien, en kvinne som i Kristiansand gjorde seg til et sosialt glansbilde hun knapt var eslet til å fylle, en mor som fratok barna kontakten med faren, den blygere og mer hjertedannede skipsreder Ingvald.»

Kilder