Haugvaldstadminde (Stavanger gnr. 21/36)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. sep. 2024 kl. 16:57 av Arneoste (samtale | bidrag) (HBR)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Haugvaldstadminde
Sted: Hillevåg
Fylke: Rogaland
Kommune: Stavanger
Gnr.: 21
Bnr: 36

Haugvaldstadminde gnr. 21/36 Kvaleberg var en en gård i Stavanger kommune i Hillevåg. Gården har i dag ingen adresser og 14 teiger og et fredet kulturminne. Gammelt matrikkelnr. 36 løpenr. 194a. Gårdens skyld samlet i 1886 var i mark-øre 5-52.

Eiere og beboere

John Haugvaldstad

Skjøte til John Haugvaldstad fra Arne Arnesen tinglest 13. November 1834[1].

John Haugvaldstad[2] var født 1770 på Sør Reianes på Rennesøy. Gift med Mallene Torsdatter født 1774 på Haugvaldstad. Han fikk borgerskap som farver 1823[3]. Han døde i 1850 og hun i 1860.


Haugvaldstadminde er et hus fra 1700-tallet og er vel dermed det eldste huset i Hillevåg. Det er John Rasmussen Haugvaldstads navn som knyttes til huset, og selv om han aldri bodde i Hillevåg, er det trolig perioden med ham som eier som forteller den mest interessante historien. Som ung arbeidet han på gården Utstein kloster og senere som dreng på gården Haugvaldstad på Mosterøy. Han arvet denne gården gjennom giftermål med eldste datter på gården, et giftermål som både brud og brudgom var svært i mot. Haugvaldstad var en grublende ungdom som søkte etter livets mening. På samme tid startet Hans Nilsen Hauge sin forkynnervirksomhet, og legmannsbevegelsen haugianerne oppstod. Hauge var østlending, og på vestlandet satt Haugvaldstad med tanker som viste seg å stemme svært godt overens med Hauges. Etter en del om og men møttes disse to menn, og med Hauge som inspirator, startet også Haugvaldstad med forkynnende virksomhet, først i nærmiljøet, men etter hvert også på reiser fra Bergen til Vestfold. Denne virksomheten lot seg ikke kombinere med gårdsdrift, og i 1814 solgte han eiendommen til sin svoger og dro til Stavanger. Han ble etter hvert Haugianernes leder i denne del av landet. Flere kom til ham og ville være i hans tjeneste - både åndelig og materielt.

Litteratur og kilder

Referanser