Haugvaldstadminde (Stavanger gnr. 21/36)
| Haugvaldstadminde | |
|---|---|
| Sted: | Hillevåg |
| Fylke: | Rogaland |
| Kommune: | Stavanger |
| Gnr.: | 21 |
| Bnr: | 36 |
Haugvaldstadminde var en gård i Hillevåg bydel i Stavanger kommune. Gården har i dag ingen adresser og 14 teiger og et fredet kulturminne. Gammelt matrikkelnr. 36 løpenr. 194a. Gårdens skyld samlet i 1886 var i mark-øre 5-52.
Eiere og beboere
John Haugvaldstad
Skjøte til John Haugvaldstad fra Arne Arnesen tinglest 13. November 1834[1].
John Haugvaldstad[2] var født 1770 på Sør Reianes på Rennesøy. Gift med Mallene Torsdatter født 1774 på Haugvaldstad. Han fikk borgerskap som farver 1823[3]. Han døde i 1850 og hun i 1860.
Haugvaldstadminde er et hus fra 1700-tallet og er vel dermed det eldste huset i Hillevåg. Det er John Rasmussen Haugvaldstads navn som knyttes til huset, og selv om han aldri bodde i Hillevåg, er det trolig perioden med ham som eier som forteller den mest interessante historien. Som ung arbeidet han på gården Utstein kloster og senere som dreng på gården Haugvaldstad på Mosterøy. Han arvet denne gården gjennom giftermål med eldste datter på gården, et giftermål som både brud og brudgom var svært i mot. Haugvaldstad var en grublende ungdom som søkte etter livets mening. På samme tid startet Hans Nilsen Hauge sin forkynnervirksomhet, og legmannsbevegelsen haugianerne oppstod. Hauge var østlending, og på vestlandet satt Haugvaldstad med tanker som viste seg å stemme svært godt overens med Hauges. Etter en del om og men møttes disse to menn, og med Hauge som inspirator, startet også Haugvaldstad med forkynnende virksomhet, først i nærmiljøet, men etter hvert også på reiser fra Bergen til Vestfold. Denne virksomheten lot seg ikke kombinere med gårdsdrift, og i 1814 solgte han eiendommen til sin svoger og dro til Stavanger. Han ble etter hvert Haugianernes leder i denne del av landet. Flere kom til ham og ville være i hans tjeneste - både åndelig og materielt.
Josefines Stiftelse
Gavebrev av 15. mai 1848 fra John Haugvaldstad til Josefines Stiftelse i Stavanger tinglest 1. juli 1871[4].
Arne Berge
Skjøde til A. Berge fra bestyrelsen i Josefines Stiftelse tinglest 7. luli 1894[5] med stiftsdireksjonens skrivelse om deptets tillatelse til salget tinglest tinglest 7. luli 1894[5].
Arne Arnesen Berge[6] var født 1852 i Odda. Gift 1877 med Bertha Marie Samuelsdatter Gausel født 1853. Hun døde i 1886. Gift 2. gang 1887 med Stine Axelsen født Olsdatter Aase i 1842. Gift 3. gang 1917 med Anna Bertine Revem.
Barn 1. ekteskap:
- Alfred Bertinius Arnesen Berge , 1878 -
- Samuel Bernhard , 1880 -
Alfred Berge og Samuel Berge
Skjøte til Alfred Berge og Samuel Berge fra Arne Berge og hustru Stine Berge tinglest 16. desember 1899[7].
Arne Berge
Hjemmelsbrev på skifte etter hustruen Stine Olsdatter Berge vedtatt av Alfred og Samuel Berge tinglest 10. mai 1917[8].
Thor Egeland
Skjøte til Thor Egeland fra Arne Berge for kr 130000,- datert 2. tinglest 17. juli 1917[9].
Olav Kvie, Thormod Vaaland, S. G. Roalsøe og J. Bjorheim
Olav Kvie, Thormod Vaaland, S. G. Roalsøe og J. Bjorheim for kr 140000,- datert 1. tinglest 23. oktober 1917[10].
Skylddeling tinglest 20. juni 1918, hvorved avgår til Laurits Aspø gnr. 21/359 "Sørhagen" av skyld 25 øre b31 553
Skylddeling tinglest 20. juni 1918, hvorved avgår til E. O. Østrem gnr. 21/360 "Nordbø" av skyld 25 øre b31 556
Skylddeling tinglest 20. juni 1918, hvorved avgår til Olaf Eiene gnr. 21/361 "Øvrebø" av skyld 20 øre b31 357
Skylddeling tinglest 20. september 1918, hvorved avgår til Johannes Eide gnr. 21/369 "Austli" av skyld 3 øre b31 821
Skylddeling tinglest 20. september 1918, hvorved avgår til Knut Olsnes gnr. 21/370 "Granli"av skyld 7 øre b31 822
Skylddeling tinglest 20. september 1918, hvorved avgår til Erik Olsen gnr. 21/371 "Solbakk" av skyld 20 øre b31 823
Skylddeling tinglest 20. september 1918, hvorved avgår til Knut Olsnes gnr. 21/372 "Nordtun"av skyld 7 øre b31 830
Utskilt fra denne matrikkelenhet fra 1918
Litteratur og kilder
- Alsvik, M. K. & Alsvik J. (1993). Hillevåg - Fotovandring gjennom gamle Hillevåg og Kvaleberg.
- Norges bebyggelse. Utg. Norsk faglitteratur. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 624-625 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050818
- Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0005: Panteregister nr. 41 ABB5, 1911, s. 139-140 i Digitalarkivet
- Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0005: Panteregister nr. 41 ABB5, 1911, s. 137-138 i Digitalarkivet
- Træk av Hetlands historie 1814-1914. Utg. Dreyers boktrykkeri. Stavanger. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ætt og heim. Stavanger. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, AV/SAST-A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 i Digitalarkivet
- ↑ John Haugvaldstad i Historisk befolkningsregister
- ↑ Lindanger, Birger. Rennesøy. Utg. Rennesøy kommune. Rennesøy. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 i Digitalarkivet
- ↑ 5,0 5,1 Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0012: Pantebok nr. 19, 1892-1895, s. 814-815 i Digitalarkivet
- ↑ Arne Berge i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0015: Pantebok nr. 21, 1898-1900, s. 898-899 i Digitalarkivet
- ↑ Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0029: Pantebok nr. 30a, 1917-1917, s. 290-291 i Digitalarkivet
- ↑ Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0029: Pantebok nr. 30a, 1917-1917, s. 506-507 i Digitalarkivet
- ↑ Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41BF/L0030: Pantebok nr. 30b, 1917-1917, s. 872-873 i Digitalarkivet