Flueblom i Østfold
Flueblom er en hjemlig, svært sjelden art som vokser på tørrbakke med skjellsand i Østfold. Arten vurderes som kritisk truet i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Flueblom er en hjemlig art som er svært sjelden i både 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen[1][2]. Den er historisk sett kjent fra to lokaliteter, hhv. Enghaugberget naturreservat i Onsøy og Nordre Sandøy på Hvaler. På sin eneste kjente intakte voksested i Onsøy, er den fåtallig, og opptrer ikke årlig.
Økologi
I Østfold er flueblom kjent i skog på skjellsand. Blomsten likner på en graveveps-hunn for å tiltrekke seg hannen til pollineringen[3].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet fra Slevik, Onsøy juni 1881 av Elling Ryan[4]. Flueblom ble publisert fra Østfold av Axel Blytt i 1886 fra "Onsø, Slevik paa Skjæsand" med "Svendsen" som kilde[5], apotekeren Paul Svendsen (1847-1926). Slevik er i denne sammenheng det samme som Enghaugberget ved Slevik. P. Svendsen sin udaterte innsamling kan være eldre enn eller samtidig med E. Ryan sin innsamling.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Det er relativt mange funn av flueblom fra Enghaugberget gjennom tidene som viser at den har vært der i lang tid, først som belagt materiale, senere som observasjoner. Det eldste daterte er fra 1881, og funnet jevnt opp gjennom historien av botanikk interesserte. I 1972 fryktet Øivind Johansen at arten var borte fra Enghaugberget[6], men han gjenfinner den i 1975 som er er siste belagte funnet av arten fra Østfold. I perioden 1976-1991 er den funnet i 7 ulike år[7]. I perioden 1992-2023 er den kun funnet i hhv. 2011 og 2023. Og flueblom er bortimot ettersøkt hvert år siden 1980-tallet på Enghaugberget.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som sårbar (VU) i Norge[8]. Jan Ingar I. Båtvik omtalte den som "Svært sjelden, sårbar eller akutt truet" i 1992[9]. I Østfold bør vi betrakte den som kritisk truet (CR), da den kun er kjent fra en lokalitet og med få individer. Arten kan forsvinne pga tilfeldigheter selv om lokaliteten er vernet.
Kommentarer
Et gammelt funn fra Nordre Sandøy, Hvaler er kjent fra 1940-tallet, men herbarieark gikk tapt i en brann på 1970-tallet. Omstendigheten omkring funnet er detaljert beskrevet av Jan Ingar I. Båtvik sammen med all kjent historikk om flueblom i Østfold pr. 1992[7] hvor flere funn ikke er å finne i Artskart. Funnet fra Hvaler ikke rapportert i noen av Artskart sine kilder slik at funnet mangler i kartfremstillinger.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Flueblom i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Stabbetorp, Odd. Flueblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Ryan Elling 1888. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. Christiania. 33 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Vissås, Arne 1972. Onsøysfloraens avsløres av amatørbotaniker. - Fredriksstad Blad, årg. 84, nr. 54, ørdag 4. mars. 1972, side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 7,0 7,1 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av flueblom Ophrys insectifera for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.