Nordjordet (Vang gnr. 40/3)

Nordjordet
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	40
Bnr:	3
Type:	Jordbruksareal
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Nordjordet er et jordbruksareal i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune. Fra 1921 har arealet tilhørt Østre Skjeset.

Opprinnelig matr.nr. 170 løpenr. 201c. Skyld 1 ort 23 skilling.
Nordjordet i Panteregister nr. 4.1a.

Nordjordet er et areal på cirka 6 mål dyrket jord og 1 ½ mæling slåtteland (tilsammen ca. 15 dekar) med beliggenhet som vist midt på kartet her, merket «HUSE nedre». Arealet er helt omsluttet av grunn tilhørende 39/1 Østre Skjeset.
Nordjordet kunne fø 1 ku og 3 lam, avle 5½ skippund høy og hadde en utsæd på 1¼ tønne korn og 2½ tønner poteter, som ga 7 og 6 fold.
Nordjordet ble registrert med gnr. 40 bnr. 3 i 1886-matrikkelen.

Nordjordet ble kjøpt for 170 spesidaler av Johannes Engebretsen på Nedre (Søndre) Huse ved skjøte tinglyst 3.12.1872 fra sine brødre Anders og Peder Engebretsen Skjeseth. 1886-matrikkelen oppgir brødrene Elias og Johannes Engebretssønner som eiere av begge Huse-gardene.

• 

  Vestre Skjeset (40/1) med Nordjordet (40/3) i 1876. Fjøsjordet ligger som en trekant nedenfor uthusene på Østre Skjeset. Kartverket, Geovekst og kommunene. Klikk for større kart.

• 

  Kart over makeskiftet Nordjordet (Huse nedre på kartet) og Fjøsjordet. Utsnitt av jordbrukskart over Østre Skjeset optaget ved Cornelius Öwre i 1890. Privat kart. Klikk for større kart.

4.9.1897 skrev Johannes ut en leiekontrakt på sju år til sønnen Elias f. 1867. Denne ble slettet i 1905 og erstattet av et skjøte til Elias datert 15. april samme år. Kjøpesum 500 kroner.
Elias ble gift 1895 med Marte Larsdatter fra Gjørsli og døde 1915.

Alfred Sæhlie kjøpte 40/3 Nordjordet ved skjøte 19.8.1921 fra Marthe Larsdatter på  Søndre Huse som satt i uskiftet bo etter Elias Johannesen. Kjøpesum 5000 kroner. Kjøpet er nærmere omtalt i kontrakt datert 1.8.1921. Skjøtet ble tinglyst. 7.9.1921.

Alfred Sæhlie var eier av 39/1 Østre Skjeset, Vestre Ås og Berg 41/1,  40/3 Nordjordet og 41/6 Åsstykket til 1955.

Knut Skjeset, f. 1947, skriver om Nordjordet (2024): Da Skjeset øvre/østre og Skjeset nedre/vestre ble skilt ut som egne bruk fra Storhamargodset i 1717 og 1718, hadde gårdene felles tun. Østre Skjeset har fortsatt tunet sitt på samme sted i dag. Husene på Vestre Skjeset lå trolig sør for husene på Østre Skjeset, blant annet der nåværende "Husåkeren" på Vestre Skjeset ligger i dag. Etter at Anders Engebretsen kjøpte Vestre Skjeset, fikk han 12. desember 1801 avholdt en "Besiktigelse og Taxasjons Forretning" over eiendommens hus og bygninger samt gjerder. Takseringsforretningen viser at de fleste husene var gamle og dårlige, og Anders Engebretsen foreslo å flytte tunet sitt lengre unna, ned på "Aveljordet". Der hadde han allerede oppført en stuebygning. Han ønsket også å flytte tunet på grunn av brannfare med så mange hus samlet. Retten innvilget dette ønsket. Den opprinnelige grensen mellom øvre og nedre Skjeset gikk trolig i retning øst-vest rett sør for fjøset på Østre Skjeset. Etter at husene til Vestre Skjeset var revet/flyttet, ønsket nok eieren på Østre Skjeset å bytte til seg arealet på sørsiden av fjøset med hensyn på brukeligheten rett utenfor. I makeskiftet kunne Vestre Skjeset få et flatt lettdrevet område nord for den gamle hovedbygningen på Østre Skjeset. Det er ikke funnet noen dokumenter som bekrefter dette makeskiftet, men "gamle folk" mente i 1956 at det hadde foregått et slik bytte av jord. De to åkrene er på gardskartet fra 1890 for Østre Skjeset beskrevet som "Fjøsjordet" og "Huse nedre" (Huse nedre var i 1890 eier av Nordjordet). Åkeren som står som "Huse nedre" ble i 1866 utskilt fra Vestre Skjeset og gitt gnr. 40 bnr. 3 Nordjordet. Nordjordet og Fjøsjordet var tilnærmet like store, ca. 15 dekar. Se kartet ovenfor. Nordjordet ble solgt fra brødrene Anders og Peder Engebretsen Skjeset til en tredje bror, Johannes Engebretsen Huse nedre, i 1872. Derfor er åkeren benevnt "Huse nedre" på kartet over Østre Skjeset. Etter at det ble laget ny bygdeveg fra Huse til Østre Skjeset ca. 1895, har eierne av Østre Skjeset og Midtre Skjeset justert grensene og arealene til den nye vegen. Kristen Svarteberg, historiker fra Vinstra, har laget referat fra samtaler med Gunnar Skjeseth (1886-1960) og Gudbrand Skjeset (1914-2009). Der står det: "Det har vori grei deling av innmarka, bortsett frå at Nerskjeset (i seinare tid Vestre Skjeset) har eit jorde (Nordjordet) fråskilt på innmarka til Øver-Skjeset. Gunnar Skjeseth meiner dette skriv seg frå den opphavlege delinga. Øver-Skjeset fekk Fjøsjordet som stikk som ein kile i innmarka til Ner-Skjeset. Dette er eit godt jordstykke. Som vederlag fekk då Ner-Skjeset Nordjordet." Praksisen med å tinglyse delinger og makeskifter har variert en del. Noe er sikkert også gjort bare muntlig. Først ved forordning av 18. desember 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det ble skilt ut fra. Slik skylddeling ble sjelden praktisert av vanlige bønder. En ny forordning av 8. desember 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved offentlig skylddeling, men overføring av rene markstykker ble som regelen ikke tinglyst. Først etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 28. mai 1845 ble det vanlig. Etter at denne loven trådte i kraft, vil jeg tro at også makeskifter vanligvis ble tinglyst. (Men: avtaler mellom avtalepartene er gyldige selv om de ikke er tinglyst, men tredjemann står jo svakt.) Ut fra dette vil jeg tro at makeskiftet mellom Østre og Vestre Skjeset skjedde en gang mellom 1720 og 1845, helst etter 1801.