Hans Blom Olsen (1854-1906)
Hans Blom Olsen (født 22. juni 1854 i Larvik, død 1. oktober 1906 i Kristiania)[1] var avdelingsingeniør ved Statens havnevesen[2] og driftsingeniør i Finnmark Amt og Nordlands Amt. Han var den første norske student som ble immatrikulert ved University of Glasgow. Det skjedde i 1880.[3] Som distriktsingeniør ledet Olsen byggingen av millionanlegget «Vardømolo» samt de betydelige anleggene i Bodø og Vadsø m.fl., alt i alt anlegg til et beløp på om lag NOK 6 millioner.[4]
Familie og bosteder
Foreldrene var sakfører Thorvald Olsen (1820–1882) og kone Marie Severine, f. Blom (1825–1913). Faren ble født i Christiania, og moren ble født i Skien. Ifølge folketellingen 1865 bodde Olsen på Langestrand (Gårdens nummer var 23) sammen med sine foreldre, to eldre brødre, en yngre bror og tre yngre søstre.[5] Folketellingen 1870 anga at de samme personene bodde i Nedre Fritzøbakkens Gade 336/284 i samme bydel.[6]
Thorvald Olsen var sorenskriver i Flekkefjord 1873–1880, og folketellingen 1875 oppga at Hans Blom Olsen bodde sammen med moren, faren og sine tre yngre søstre i Kirkegade 36 i den byen.[7]
Olsen giftet seg aldri.[1]
Utdannelse og yrkeskarriere
Olsen tjenestegjorde i sin tidligste ungdom som aspirant på norske orlogsskip for å forberede seg til å bli tatt opp ved sjøkadettinstituttet i Fredriksværn. Da dette ble nedlagt, gikk Olsen over i koffardiflåten og var til sjøs et par år. I 1875 dro han over til Skottland for å begynne som apprentice under David Cunningham M. Inst. C.E. ved havnearbeidene i Dundee og Buckee. Der arbeidet Olsen et par års tid og holdt på med dokkarbeider, bygging av senkekasser, svingbruer og ikke minst med sementarbeider. Etter dette kom han til Harbour Engineer Office i Aberdeen, der han fikk befatning med havnearbeidene i Thurso og Lerwick, brua over River Dee samt de store mudrings- og sementarbeidene ved North Pier i Aberdeen.[4]
Med støtte av de utmerkede anbefalingene Olsen fikk av sine sjefer fra denne virksomheten, blant annet fra sivilingeniørene J. & A. Leslie i Edinburgh, ble han i oktober 1877 ansatt i den nyopprettede stillingen som andre assistent ved Statens havnevesen, der han straks fikk ledelsen av de store betongarbeidene i Vardø. Til dette oppdraget brakte Olsen med seg en erfaring og praktisk innsikt, som han visstnok var alene om her i landet på den tiden.[4]
Olsen søkte i 1880 om permisjon for å fortsette sin utdannelse i Skottland om vinteren. I november ble han tatt opp ved University of Glasgow, der han studerte ved Engineer Department og dets laboratorier samt tok del i øvelsene ved det elektriske laboratoriet.[4]
I 1881 ble Olsen etter forslag av jernbanedirektør Carl Abraham Pihl og tidligere lærere og sjefer tatt opp som «Associate Member of Institution of Civil Engineers, London». Da et felles lønnsregulativ ble innført for de etatene som sorterte under Arbeidsdepartementet, ble Olsen i 1892 avdelingsingeniør av andre klasse ved Statens havnevesen og seks år senere avdelingsingeniør av første klasse.[4]
I 1897 ble Olsen utnevnt til ridder av St. Olav-orden. Da han i 1901 forlot Finnmarks distrikt og ble forflyttet til Nordlands distrikt, med bopel i Bodø, ble han fra funksjonærer og arbeidere hedret med en smukk æresgave i form av en kunstnerisk utført sølvpokal. I Bodø foresto Olsen byggingen av byens nye dampskipskai, som han ikke fikk oppleve å se endelig fullført.[4][8]
Arbeider i Vardø og Russland
Blant Olsens havnearbeider hører den store moloen i Vardø, som var ferdig i 1879. Da byen i 1939 feiret sitt 150-års jubileum, ble hans arbeide erindret med stor anerkjennelse.[1] I Lofotpostens utgave av 14. juli 1939 sto det skrevet at dette gjorde ham kjent langt utenfor landets grenser[9]
Olsen ble kjent i Russland. Den russiske regjeringen rettet en anmodning til ham om å planlegge og lede byggingen av havnen i Alexandrovsk (i 1939 omdøpt til Poljarnyj).[1][4] Tsar Nikolaj II hadde våren 1896 bifalt planene om å anlegge en handelshavn ved den lille bukten innenfor Katharinahalvøya på Murmanskkysten samt å rydde plass til å anlegge en by på samme sted.[10] Olsen søkte den norske regjeringen om tillatelse til å påta seg arbeidet. Den ble gitt ham beredvillig.[4] Finnmarksposten kunne i sin utgave av 28. juli 1896 meddele at Olsen uken før hadde reist fra Vadsø.[11] Cirka 100 norske arbeidere ble brukt sommeren 1897 og nesten hele 1898.[10] Arbeidet ble utført med autoritetenes store tilfredshet. Da tsarens farbror, storhertug Vladimir Aleksandrovitsj, innviet byen og havneanlegget 6. juli 1899, overrakte han Olsen personlig Ridderkorset av andre klasse av St. Stanislausordenen.[4]
Etterord
Olsen ble beskrevet slik i Teknisk Ugeblad, nr. 41, 11. oktober 1906:
| «Om ham kan man i sandhed sige, at han var en uforfærdet pioner, som på sin fremskudte udpost lå i en uflatelig kamp med de hårde naturforhold, og de store anlæg, som han planlagde og bragde til udførelse, vidner om hans vide syn og store tekniske dyktighed.» | ||
Galleri
Nikolaj II av Russland.Foto: Malt av Earnest Lipgart
Havnen.Foto: Ukjent
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Olsen, Hroar og Olsen, Anna Hedvig (utarbeidet og samlet av) (1943). Skipsfører og seilmaker : Ole Olsens efterkommere.
- ↑ Ingeniør H.B. Olsen. Finnmarkposten (18. juli 1900).
- ↑ Maintaining shipbuilding links through archives. The University of Glasgow's International Blog. University of Glasgow (19. juni 2014).
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Distriktsingeniør Hans Blom Olsen, Teknisk Ugeblad, nr. 41, 11. oktober 1906.
- ↑ Person: 005 Hans Blom Olsen. Folketelling 1865 for 0707P Larvik prestegjeld. Digitalarkivet.
- ↑ Person: 005 Hans Blom Olsen. Folketelling 1870 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
- ↑ Person: 003 Hans Blom Olsen. Digitalarkivet.
- ↑ A.A. (3. oktober 1906): Driftsingeniør H. B. Olsen, Nordlandsposten, s. 2
- ↑ Hammerfest og Vardø 150 år gamle. Loftoposten (14. juli 1939).
- ↑ 10,0 10,1 Katharinahavn – Murmanskystens nye havneby. Aftenposten (6. juli 1899).
- ↑ Russisk byanlegg, norsk ingeniør . Fininnbviet byen og havnenlegget 6. juli 1899,nmarksposten (28. juli 1896).