Ludolf Eide Buvik
Ludolf Eide Buvik (29. mars 1899 i Haugesund – 4. juni 1968 i Kristiansand) var fiskeriinspektør på Skagerrakkysten og marineoffiser. Han deltok i kampene ved Kristiansand 9. april 1940 som sjef for torpedobåten «Lyn». Han vokste opp i et miljø tett knyttet til fiskeriene som sønn av fiskeriinspektør og oppsynssjef Herman Ludvig Buvik, og fikk inngående kjennskap til næringen. Gjennom sitt virke fikk han en sentral rolle i fiskeriforvaltningen på Sørlandet og Skagerrakkysten, der han arbeidet med regulering og utvikling av fiskeriene.
Bakgrunn og familie
Buvik var sønn av fiskeriinspektør Herman Ludvig Buvik og Erna Sofie Amalie Eide. Faren var fiskeriinspektør i Søndre distrikt, som omfattet kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag. Han fulgte dermed i sin fars fotspor. I 1927 giftet han seg med Maria Michaelovna Roshchakovsky, kalt «Malula», fra Haugesund. Hun var russisk emigrant og kom til Norge med familien etter den russiske revolusjonen. For å kunne vies i en russisk-ortodoks kirke reiste paret til København. De fikk to barn. I 1939, da Buvik ble beordret til sjøtjeneste i Nøytralitetsvernet, måtte Malula midlertidig ivareta hans oppgaver som fiskeriinspektør frem til en avløser ankom. Etter krigen jobbet hun som tolk for russiske krigsfanger i Norge.
Utdanning og karriere
Buviks yrkeskarriere kan oppsummeres slik:
- 1917–1920 – Sjøkrigsskolen i Horten
- 1920 – Vpl. sekondløytnant i marinen
- 1923 – Utnevnt til vpl. premierløytnant i marinen
- 1929 – Beskikket som oppsynssjef for Sogn og Fjordane
- 1931 – Beskikket som oppsynssjef for Søndre vårsilddistrikt
- 1934 – Ansatt av Handelsdepartementet som Fiskeriinspektør på Skagerrakkysten
- 1939 – Beordret av admiralsstaben til tjeneste som sjef for torpedobåten KNM Lyn av 10. Bevoktningsdivisjon i Nøytralitetsvernet.
- 1943–1945 – Tysk krigsfangenskap
Fiskeriinspektør
Etter utdanningen ved Sjøkrigsskolen i 1920 ble Buvik knyttet til oppsynsvirksomheten innen fiskeriene. Han tjenestegjorde som leder for ulike oppsynsfartøy og fungerte også som vikar for fiskeriinspektøren. I 1929 ble han beskikket som oppsynssjef for Sogn og Fjordane, og i 1931 som oppsynssjef for Søndre vårsilddistrikt. Med sin bakgrunn hadde han inngående kjennskap til både fiskeriene og de administrative strukturene rundt dem. Få år senere ble han utnevnt av Handelsdepartementet til fiskeriinspektør på Skagerrakkysten, som etterfølger til Hans Marius Emil Barclay. I denne stillingen fikk Buvik en sentral posisjon i fiskeriadministrasjonen i det sørlige Norge. Han arbeidet med regulering og kontroll av fiskeriene og bidro til utviklingen av næringen i en periode preget av endringer og vekst. Hans innsats var særlig rettet mot å fremme fiskerinæringen og sikre gode vilkår for fiskerne. Gjennom sitt arbeid på Sørlandet viste han et fremsyn og en sterk interesse for fiskeriene som ble oppfattet som fruktbringende for utviklingen i regionen. Han ble regnet som en dyktig rådgiver med solid fagkunnskap, og var kjent for alltid å gjøre sitt beste ut fra et tydelig samfunnssyn.
Krigsinnsats 1940
Fremstillingen bygger i hovedsak på Buviks egne samtidige nedtegnelser fra 1939–1940. Ved mobiliseringen 1. september 1939 ble Buvik beordret til aktiv tjeneste som sjef for torpedobåten «Lyn». Fartøyet inngikk sammen med «Blink» og «Kvik» i 10. bevoktningsdivisjon, og ble i løpet av få døgn klargjort ved marinebasen Marvika i Kristiansand. De eldre torpedobåtene, som tidligere var utrangert og ombygd til bevoktningsfartøy, fikk i oppdrag å inngå i nøytralitetsvernet ved Kristiansand og patruljere innseilingene til krigshavnen. Gjennom vinteren 1939–1940 deltok «Lyn» i det løpende bevoktningsarbeidet, med roterende tjeneste i Oksøygapet og Vestergapet. Oppdraget bestod i kontroll av trafikken og beredskap, ofte under krevende forhold og med begrensede kommunikasjonsmuligheter. Den 8. april 1940 ble beredskapen skjerpet. «Lyn» gikk i posisjon ved Flekkerøy og kom samme dag i kontakt med skipet «Odin», som hadde om bord sårede og døde fra det tyske transportskipet «Rio de Janeiro». Det forelå meldinger om et mulig tysk angrep, men kommunikasjonen var mangelfull, og fartøyet mottok ikke alle beredskapsordrer. Tidlig om morgenen 9. april ble situasjonen dramatisk endret. Etter alarmskudd fra festningen observerte Buvik flere formasjoner med fremmede fly på vei inn mot Kristiansand. «Lyn» gikk umiddelbart fra fortøyning og åpnet ild. I den påfølgende perioden manøvrerte fartøyet i området ved Vestergapet og Flekkerøy og skjøt mot tyske bombefly. Til tross for begrenset bevæpning ble det observert flere treff med fartøyets Coltmitraljøse. Samtidig var situasjonen uoversiktlig. «Lyn» hadde ikke forbindelse med overordnet kommando, og Buvik måtte i stor grad handle ut fra egne observasjoner. Han vurderte at området var utsatt for et koordinert angrep og valgte å opprettholde posisjonen så lenge som mulig. Det ble tidvis tåkete utover morgenen, og de observerte stadig pågående kamper om festningen. De fikk også tak i flyveblad som ble sluppet fra tyske fly over Flekkerøy mens kampene pågikk. Disse inneholdt propagandabudskap rettet mot norske soldater og sivilbefolkningen.
Utover formiddagen ble det klart at Kristiansands festning hadde kapitulert. «Lyn» mottok ordre om å innstille ildgivningen, og kort tid etter ble fartøyet oppbrakt av en tysk motortorpedobåt, ført av Oberleutnant zur See, Claus Eberhard Koscy. Før avvæpning ble hemmelige dokumenter destruert. «Lyn» fikk deretter gå inn til Marvika under tysk flyeskorte. I sine nedtegnelser fremhevet Buvik besetningens innsats, og beskriver hvordan offiserer og mannskap utførte sine plikter med ro og stor tjenesteiver under krevende forhold. I sine memoarer skrev hans kone, Malula: «Han måtte overgi seg til en flunkenede ny, fin tysk Motortorpedo-båt som kom mot ham i Vestergapet med torpedoene klar. Da skrek de fra Flekkerøy at festningen hadde kapitulert. Så kom den unge tyske sjefen på motortorpedo-båten ombord i "Lyn" og sa at Ludolf måtte gå til Marviken under eskorte av tyske fly. Ludolf fikk gå hjem mot å melde seg i Marviken kl. 8 Neste morgen.»
Viktige hendelser
- 1. september 1939: Mobiliseringsordre; Buvik tiltrer som kaptein for «Lyn»
- September 1939: «Lyn», «Blink» og «Kvik» klargjøres i Marvika
- Høsten 1939 – våren 1940: Bevoktning av Kristiansands innseilinger
- 8. april 1940: Skjerpet beredskap; kontakt med «Odin» (overlevende fra «Rio de Janeiro»)
- 9. april ca. 05.15: Alarmskudd; tyske fly observeres
- 9. april ca. 05.25: «Lyn» åpner ild
- 9. april (morgentimene): Manøvrering og ildgivning mot fly i Vestergapet-området
- 9. april (formiddag): Fortsatt kamphandlinger uten kontakt med overordnet kommando
- 9. april ca. 11.00–11.30: Melding om kapitulasjon; ordre om å innstille ild
- 9. april ca. 11.30: «Lyn» blir oppbrakt av tysk torpedobåt og instruert om å returnere til Marvika
Tysk krigsfangenskap
16. august 1943 ble Buvik arrestert under Aktion Polarkreis. Denne dagen ble om lag 1100 norske offiserer arrestert. De ble først internert på Grini fangeleir. Etter en stund ble Buvik som fange nummer 461 først sendt til Oflag XXI-C, en krigsfangeleir for offiserer ved byen Ostrzeszów (tysk Schildberg) 150 km sør for Poznań. Deretter ble han sendt videre til fangeleiren Stalag III A ved byen Luckenwalde i Brandenburg, om lag 50 km sør for Berlin. Der var han til krigens slutt i 1945. I sine memoarer skrev hans kone, Malula: «Heldigvis var det krigsfangenskap, mange nordmenn ble i den tiden sendt i konsentrasjonsleir, det var langt verre. I den tiden ble også mange tyske offiserer tatt til fange av de allierte og Tyskland var klar over at deres offiserer fikk samme behandling som de alliertes. Det var en trøst. Jeg mente at sjansen for å få Ludolf hjem var 50/50, det var jo krig. Men i 1945 fikk vi ham virkelig hjem. Synes fremdeles det var et under. – I hele denne vanskelige tiden var mor min beste moralske støtte. Alltid like rolig, alltid lys og full av håp. – »
Etterkrigstid
Etter krigen gjenopptok Buvik sitt virke som fiskeriinspektør på Skagerrakkysten. Han fortsatte sitt arbeid i fiskeriforvaltningen i en periode preget av omstilling og modernisering av næringen. Mot slutten av sin yrkeskarriere ble han rammet av sykdom, men deltok likevel i arbeidet så langt helsen tillot. Samtidige omtaler tyder på at han opprettholdt sitt engasjement for fiskeriene også i denne perioden. I etterkrigstiden gjennomgikk fiskeriforvaltningen betydelige organisatoriske endringer, blant annet med opprettelsen av et eget fiskeridepartement i 1946 og en styrking av sentrale forvaltningsorganer. Innenfor denne utviklingen fikk embetet som fiskeriinspektør en endret rolle.
Ettermæle
Ifølge samtidige avisomtaler omtales Buvik som en rolig, avbalansert og fornuftig mann som nøt stor respekt blant dem han arbeidet sammen med. Han ble beskrevet som avholdt i vide kretser, både for sitt faglige virke og sine personlige egenskaper. Selv om han hadde sitt virke på Sørlandet og var bosatt i Kristiansand, beholdt han en sterk tilknytning til fødebyen Haugesund. Han fulgte utviklingen der med vedvarende interesse og engasjement. Gjennom sitt liv og arbeid satte han et varig preg på fiskeriforvaltningen i sin tid, og hans innsats ble verdsatt både av kolleger, myndigheter og næringen han tjente.
Litteratur og kilder
- Norsk digitalt fangearkiv 1940– 1945 på www.fanger.no Fange: Ludolf Eide Buvik
- Fangekort for Ludolf Eide Buvik. Statspolitiet – Hovedkontoret / Osloavdelingen, AV/RA-S-1329/C/Ca/L0003. Digitalarkivet.
- Fangekort for Ludolf Eide Buvik. Statspolitiet – Hovedkontoret / Osloavdelingen, AV/RA-S-1329/C/Ca/L0003. Digitalarkivet.
- Steen, Erik Anker. Norges sjøkrig 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Buvik, Ludolf Eide: Nedtegnelser om nøytralitetsvernet og forsvaret av Kristiansands sjøforsvarsavsnitt 1939–1940 (maskinskrevet manuskript med vedlegg, i familiens eie).
- Haugesunds Dagblad (Haugesund: 1912-1942, 1945-1973) 1959.03.28. 19590328. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haugesunds Dagblad (Haugesund: 1912-1942, 1945-1973) 1968.06.05. 19680605. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haugesunds Arbeiderblad 1929.02.06. 19290206. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stavanger aftenblad 1931.11.30. 19311130. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lillesands-Posten 1934.05.11. 19340511. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Buvik, Maria Michaelovna: Memoarer (upublisert manuskript, kopi i familiens eie).