Herman Ludvig Buvik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herman Ludvig Buvik i yngre år. Atelierfoto tatt av fotograf Ole Olvik i Haugesund. Kilde: Karmsund folkemuseum / Haugalandmuseet via DigitaltMuseum.

Herman Ludvig Buvik (7. desember 1861–30. april 1945) var fiskeriinspektør og oppsynssjef for vårsildfisket med kontor i Haugesund. Han hadde en sentral rolle i organiseringen av fiskerioppsynet på Vestlandet fra 1893 til han gikk av ved aldersgrensen i 1931.

Buvik arbeidet med regulering og kontroll av fiskeriene og bidro også til utviklingen av statistikk over fiskeriene, noe som ga myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. For sitt arbeid for fiskerinæringen ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.


Bakgrunn og familie

Buvik ble født i 1861 på Alvim i Tune i Østfold. Han var sønn av seilmaker Hans Petter Buvik og Anna Lovise Johannesdatter. Faren drev et stort seilmakerverksted på Alvim.

Han giftet seg i 1898 med Erna Sofie Amalie Eide fra Haugesund. Paret fikk sju barn.

Utdanning og tidlig karriere

Buviks yrkeskarriere kan oppsummeres slik:

  • 1877 – Middelskoleeksamen
  • 1878–1879 – Til sjøs
  • 1879–1882 – Utdannet ved Sjøkrigsskolen i Horten
  • 1882– Vpl. sekondløytnant i marinen
  • 1884–1885 – Assistent ved kontrollrevisjonen for skipsmålingen
  • 1886–1893 – Hydrograf ved Norges geografiske oppmåling
  • 1893–1931 – Fiskeriinspektør og oppsynssjef for vårsildfisket
  • 1896 – Utnevnt til vpl. premierløytnant i marinen
  • 1897 – Utnevnt til vpl. kapteinløytnant i marinen

Fiskeriinspektør

Vårsildefisket ved Haugesund omkring 1900. Foto: Knud Knudsen. Kilde: Universitetsbiblioteket i Bergen (Marcus, signatur ubb-kk-1622-09991).

Den 15. oktober 1893 ble Buvik utnevnt til oppsynssjef for vårsildfisket, og fra 1. november samme år til fiskeriinspektør i Søndre distrikt. Distriktet omfattet kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag, og embetet hadde kontor og bosted i Haugesund. Disse stillingene innehadde han til han gikk av ved aldersgrensen i 1931.

Som fiskeriinspektør hadde Buvik ansvar for oppsyn med fiskeriene, utarbeidelse og håndheving av regler og mekling i konflikter mellom ulike redskapsgrupper og fiskerlag. Strid mellom bruk av garn, landnot og senere snurpenot kunne til tider være skarp, og oppsynet hadde en viktig rolle i å opprettholde orden og bidra til løsninger partene kunne akseptere.

Buvik ble omtalt som en rettskaffen og tillitvekkende autoritet i fiskeriene. Samtidige kilder fremhever at han hadde et særlig talent for å megle i konflikter og få partene til å komme til enighet uten at saker måtte bringes inn for rettsapparatet. Et uttrykk som ofte ble knyttet til hans arbeid var at «Det er betre med eit magert forlik enn ein feit prosess».

Buvik deltok også aktivt i organisasjonsarbeidet innen fiskerinæringen og i offentlige utvalg knyttet til regulering av fiskeriene. Under første verdenskrig oppstod det blant annet mangel på parafin til fiskeflåten. Buvik ledet et departementsoppnevnt arbeid for å fordele tilgjengelige forsyninger slik at fiskerne kunne opprettholde driften.


I løpet av tjenestetiden sin besøkte han flere ganger Siglufjord på Island. I 1906 berettet han at det blant nordmennene var noen som burde holdt seg hjemme – «Ved drikk og dermed følgende utskeielser vakte de nemlig forargelse», og tok til orde for en mye strengere kontroll ved «forhyring». I 1912 noterte han seg at det denne sommeren deltok så mange som 125 norske fiskefartøy, herav 60 snurpedampere i Islandssildefisket. Hans virke er omtalt i en rekke bøker og tidsskrift – se nedenfor.

Arbeid med fiskeristatistikk

I arbeidet som fiskeriinspektør tok Herman Ludvig Buvik også initiativ til å samle inn systematiske opplysninger om fiskerinæringen langs norskekysten. I 1894 sendte han ut et omfattende spørreskjema til lensmenn og andre lokalkjente personer i sitt distrikt, som omfattet kysten fra svenskegrensen til Stad. Skjemaet inneholdt en rekke detaljerte spørsmål om blant annet antall fiskere, fartøytyper, redskaper, fangstmengder, priser og omsetning. Svarene ble samlet inn i løpet av de følgende årene og senere redigert av Buvik i en protokoll ordnet etter herad og prestegjeld. Materialet gir et omfattende innblikk i fiskerinæringen i distriktet mot slutten av 1800-tallet og oppbevares i dag i Fiskeridirektoratets arkiv ved Statsarkivet i Bergen.

Selv om Sunnmøre lå utenfor Buviks distrikt, tok han også inn en særskilt redegjørelse om fisket i Ålesund og det omliggende området. Denne var skrevet av kaioppsynsbetjent Christian Strømsholm og datert 2. januar 1901. Redegjørelsen gir en detaljert samtidsskildring av fiskeflåten, fartøytypene og de ulike fiskeriene i området, og regnes som en viktig kilde til kunnskap om fiskerinæringen på Sunnmøre i omleggingsperioden rundt år 1900.

Kongens fortjenstmedalje

Kongens fortjenstmedalje i gull tildelt Herman Ludvig Buvik. Foto: Gunnar Buvik, 2026.

For sitt arbeid ble Buvik tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Medaljen ble stiftet av Kong Haakon VII den 1. februar 1908 som belønning for innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid. Buvik fikk medaljen som en anerkjennelse for hans innsats innen fiskeriforvaltningen og arbeid for fiskerinæringen. Medaljen befinner seg fortsatt i familiens eie.


Andre verv

Buvik hadde flere verv innen fiskerinæringen og deltok både i arbeidet med utforming av sentrale lover og regler og utviklingen av fiskeriforvaltningen i regionen.

Buvik deltok i flere offentlige komiteer som arbeidet med spørsmål knyttet til regulering og organisering av fiskeriene. Blant annet var han medlem av en departemental komité nedsatt i 1908 for å vurdere ordningen med medisinalfond knyttet til fiskerinæringen.

Han deltok også i en komité oppnevnt i 1914 for å behandle spørsmål om bruken av snurpenot under vårsildfisket og eventuelle endringer i lovgivningen på området.

Disse komitéarbeidene illustrerer hvordan Buvik ble brukt som fagkyndig representant for fiskeriforvaltningen i statlige utredninger. Kilder fra samtiden viser at han deltok i flere slike utvalg gjennom sin lange tjenestetid.

Ettermæle

Ved sin død i 1945 ble Herman Ludvig Buvik omtalt i pressen som en av de mest kjente og ansette personer i norsk fiskerinæring. Han hadde da vært knyttet til fiskeriforvaltningen i nær femti år og hadde hatt stillingen som fiskeriinspektør og oppsynssjef i søndre distrikt i 38 år.

Samtidige fremhevet særlig hans administrative evner og hans rolle som en rettferdig og nøyaktig embetsmann. Som oppsynssjef måtte han ofte megle i konflikter mellom ulike redskapsgrupper under fisket, og flere kilder legger vekt på at han bidro til å utjevne slike motsetninger.

Ved sin avgang i 1931 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid for fiskerinæringen. Han deltok også i en rekke statlige komiteer som behandlet fiskerispørsmål, og i samtidige omtaler ble det fremhevet at hans navn ville få en fremtredende plass i norsk fiskerihistorie.

Litteratur og kilder

Artikkelen bygger på følgende litteratur og kilder:

  • Sunnmøre Historielag: «Utgreiing om fisket i Ålesund og på Sunnmøre» (tidligere publisert på historielagets nettsider, lenke nå utilgjengelig). Omtale av fiskeriinspektør H. L. Buvigs spørreundersøkelse fra 1894. Avskrift/notat bevart hos Gunnar Buvik.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herman_Ludvig_Buvik&oldid=2810128»