Andre verdenskrig i Hvaler
Andre verdenskrig i Hvaler forteller en interessant historie om kontakt mellom en okkupasjonsmakt og lokalbefolkningen som var typisk for mange lokalsamfunn i Norge under andre verdenskrig, men også hvordan geografi og topografi gjorde området viktig i flukten fra det okkuperte Norge til det nøytrale Sverige.
Angrepet i 1940
Utdypende artikkel: Angrepet på Norge i 1940
Da Norge ble angrepet 9. april 1940 av Tyskland, forble Hvaler ganske uberørt av dette, bortsett fra noen enkeltpersoners observasjoner av de tyske fartøyene på vei inn fjorden. Blant annet tolleren i Bølingshavn på Kirkøy og fyrassistenten på Torbjørnskjær fyrstasjon loggfører tyske fartøyer på vei inn fjorden.
De tyske styrkene seilte forbi Hvaler og inn mot Oslo, også observert av en fisker, en husmor, en lærer, en elev, en gårdbruker og en los.
Hverdagen
Utdypende artikkel: Hverdagsliv under andre verdenskrig
Den første tiden levde Hvaler fortatt videre i sitt daværende isloerte liv, og den første varselet om nye tider var innføring av restriksjoner på bevegelselsfriheten og innføring av grenseboerbevis, allerede sommeren 1940. Også blending ble innført, men gjennomføringen var litt både/og mange steder.
Tysk militær tilstedeværelse var svært begrenset, sammenliknet med mange andre lokalsamfunn i Norge, øygruppas militære verdi var begrenset i forhold til et forsvar mot en eventuell alliert invasjon. Det var øyer som aldri hadde besøk av tyskere under hele krigen.
Hverdagen var for de fleste preget av matmangel og vareknapphet, særlig gjaldt dette de som ikke hadde mulighet til selv å dyrke noe eller drev med fiske, som den store kolonien med steinhoggere. Dettet gjaldt også de fåtall tyske soldatene som var utstasjonert der. Det var også de første årene under krigen noen kalde og snørike vintre, særlig vinteren 1941/1942, noe som skapte mangel på brensel.
Den tyske tilstedeværelsen ble noe større fra 1943, da det tyske Wasserschutzpolizei, antakelig i september, etablerte seg i Gravningssundet på Søndre Sandøy, i det rekvirerte sommerhuset, tilhørende Bjart Ording. De tok seg også til rette i andre hytter og sommerhus, også i Vauer på Vesterøy og i Viker på Asmaløy, med rundt 6-8 mann, herunder lederen i Ordingsvillaen og 2-3 mann de andre stedene.
Wasserschutzpolizei var en ordinær tysk politistyrke som fortsatt eksisterer og styrken på Hvaler var heller ikke preget av militær stramhet. Deres oppmerksomhet var primært rettet mot båttrafikken i farvannet rundt øyene, herunder Sverige, og ikke sivilbefolkningen. Selv om de dom ble innkalt til forhør kunne oppleve situasjonen truende, var det hovedsakelig et relativt avslappet forhold mellom mellom disse mannskapene og befolkningen, og kontakten begrenset seg i stor grad til matauk. Patuljeringen skulle dekke et langt større områder enn hva de var bemannet for, og brenstoffmangelen begrenset også hyppigheten.
Grensepolitiet, også kalt Grepo, ble opprettet i januar 1942 og kom da til Halden og inntok samme sommer sommerhus til kaptein Valdemar Ebbesen i Gravningssundet og et oppsyn med en noe tilfeldig karakter ble igangsatt.
Flyktningeruter
Men Hvalers betydning, beliggende såpass tett inntil Sverige med bare et relativt smalt sund mellom de bebodde øyene Nordre Sandøy, Søndre Sandøy og Herføl, og tilsvarende også kort avstand fra administrasjonssenteret Skjærhalden på Kirkøy, alt innenfor en radius som kan nås med robåt.
I tillegg var det lokalt en stor flåte med små og større båter og fartøyer, som både brukt i fiske, men også som eneste transportmiddel mellom øyene og fastlandet.
Flyktningetransportene startet tidlig under okkupasjonen, da i enkeltpersoners regi, men kom etter hvert inn i fastere former, ned to hovedaktører som drev helt uavhengig av hverandre.
Milorg
Utdypende artikkel: Milorg 6/9
Det første forsøkene på å organisere milorg-virksomhet på Hvaler kom våren 1942, under ledelse av Bjarne Solvang som var i funksjonen gruppeleder. Sommeren 1944 for virksomheten reorganisert, og Solvang gikk inn i funksjonen som transportleder. Leder ble da den 26 år gamle Martin Berg Kristoffersen (1917–1990) kommet til Hvaler sommeren før for å startet en privat realskole, noe som var et skalkesjul for hans motstandsarbeid.
Blant Martin Berg Kristoffersens første store oppgaver var å organisere et ruteapparat for flukt til Sverige. På svensk side dro Milorg til faste steder, som Koster og Havstenssund for flyktninger som ikke tilhørte noen spesiell organisasjon, mens flyktninger som tilhørte Milorg ble levert på Lindön utenfor Havstenssund.
Ved frigjøringen i 1945 måtte Milorg-gruppa ta ansvaret for situasjonen, samt å gjennomføre arrestasjoner og avvæpne de tyske mannskapene. Dette ble gjennomført uten at det ble løsnet skudd eller at noen ble drept eller skadet, selv om det var nære på i enkelte situasjoner hvor noen misforståelser kunne fått fatale følger.
Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)
Utdypende artikkel: Sjømilitære Beredskapstjeneste
SBs hadde tre hovedoppgaver:
- sjømilitær etterretning, dvs. samle opplysninger om tyske festningsanlegg, ubåtbunkers og andre installasjoner og personell, og overvåke best mulig tyske militær og sivil skipsfart.
- evakuere mennesker som måtte flykte fra tyskerne og NS-regimet. Hoveddelen av dette foregikk ved hjelp av fem fiskeskøyter i Halden/Hvaler/Fredrikstad-området, som brakte flyktningene over til en fast havn i Sverige, Rossöhamn, litt sør for Strömstad. Her ble de tatt godt hånd om av pensjonateierne herr og fru Billing. Skøyteskipperne var Aage Jacobsen, Hans Mathisen, Kristian Martinsen og Konrad Martinsen.
- fra slutten av 1944 virksomheten utvidet til også å danne en beredskapstjeneste med tanke på en eventuell alliert invasjon i Norge.
For SB på Hvaler var særlig punktet om å evakuere folk ut av landet viktig. SBs kontaktpersoner på Hvaler, med tilhold i Skjærhalden, var disponent Ove Reinertsen, lektor Arne Mathisen og Hermann Hagen. Virksomheten kom i gang sommeren 1943.
Oppgjøret i 1945
Fengslede og døde
| Navn | Yrke | Dødssted | Dødsårsak |
|---|---|---|---|
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Navn | Leveår | Arrestert | Sonet | Årsak |
|---|---|---|---|---|
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
Kilder og litteratur
- Hjardar, Ulf. De lange årene : Hvaler 1940-1945. Utg. Hvaler kommune. Skjærhalden. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.