Nødsarbeid
Nødsarbeid er arbeid som er satt i gang av det offentlige for å motarbeide arbeidsledighet, og i stedet for å utbetale direkte bidrag til arbeidsledige. Nødsarbeid gir vanligvis lavere lønn enn normallønnen på det åpne markedet.
Tanken bak var at nødsarbeidet skulle redusere arbeidsledigheten og slik opprettholde kjøpekraft, slik at etterspørselen til en viss grad kunne opprettholdes og slik unngå å true nye arbeidsplasser. Slik kom utgiftene til nødsarbeid i stedet for arbeidsledighetstrygd og dette blir ansett for å være mer samfunnsøkonomisk og bedre for de arbeidsløse å bli sysselsatt enn å passivt motta trygd. I tillegg ble det for disse midlene utført arbeid som var samfunnsmessig nyttig.
Nedgangstidene i mellomkrigstiden gjorde at nødsarbeid ble mye brukt i de økonomiske nedgangstidene på 1920- og 1930-tallet. I mange tilfeller var det noe uklart hva som var nødsarbeid og hva som var ordinære oppgaver, og dette førte ofte til strid om hvilke tariffsatser som skulle anvendes.
Nødarbeid kunne være større anleggsarbeider som anlegg av jernbanelinjer, som for eksempel Sperillbanen, veier og utbedring av disse, park- og idrettsanlegg som på Jordal i Oslo, offentlige bygninger som Gjøviks gamle rådhus (1926-1927) og også prosjekter som de første arbeidene på flyplassen på Fornebu og planeringen av Sjursøya fra 1921, med inntil 1 500 mann i arbeid i to skift. Men nødsarbeidere ble også satt til vedlikeholdsoppgaver som steinplukking, snørydding og lignende.
Kilder
- Nødsarbeid i Store norske leksikon
- Kommunalt nødsarbeid og tarifflønn, skriv fra Justisdepartementet 1936