Vestre Imerslund (Vang gnr. 31)
Vestre Imerslund er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Vestre Imerslund | |
---|---|
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Hamar |
Gnr.: | 31 |
Type: | Matrikkelgård |
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. |
Beliggenhet
Eiendommen grenser til Imerslund Midtre i syd og øst og Østre Flakstad i vest
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Imerslund[1]:
29-31. Imeslund store, østre og vestre. Udt. lunn.">é2mmæ£slunn. ― Ymslundt 1520. Imißlund St. 124.
Imislund 1578. Immißlund 1604.1/1, 1/1, 1/1. 1669. Imislund, Emeslund (3 Gaarde) 1723. *Ímislundr. 1ste Led synes at være Adj. ýmiss, der nu i en Del -af Landet lyder "imis" og tildels skrives saaledes allerede i norske Haandskrifter fra MA. Adskillige norske Stedsnavne synes at have sin Oprindelse af dette Ord. Efter sin Betydning: afvexlende, foranderlig, snart saa og snart saa, egnede det sig til at bruges i Navne paa Steder med stærkt vexlende Naturforhold, f. Ex. paa Elve, hvis Vandmasse kunde forøges og falde stærkt og pludselig. Der gives ogsaa ialfald én Elv i Landet, som lader til at have et af dette Ord dannet Navn, Imsa i Ringebu og Storelvedalen (udt. med lukt i og Enstavelsestone 1). Forøvrigt ere disse Navne vist at opfatte noget forskjellig paa de Steder, hvor de findes, og ere ikke alle udgaaede fra Elvenavn |
Sevald Skaare skriver:
Navnet mener man hadde den oldnorske form Imislundr (Rygh) og har hatt forskjellig skriveform ned gjennom tiden, men man mener det peker hen på et ste med sterkt vekslende naturforhold.
Det er Flagstadelva som her har gitt årsak til den største veksling i landskapet. I flomtiden gikk den over sine bredder og førte til oversvømmelse på de lågere liggende deler av eiendommen. I tørketider merket man den helst på en annen måte, med en liten vannføring og utgravde partier. Det må være riktig også i denne forbindelse å se på Imerslundgardene som et hele, og opprinnelig kan det vel også ha vært en gard.
Gardshistorie
Imerslund er en gard fra Vikingetida.
Garden ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1520.
I 1576 lå garden under Vang Prestebord (Skyld: 3 bpd smør og 2 huder). Imerslund vestre var fullgard i 1577. I 1723 ble den forhøyet fra 4 hd(2 på hver bruker) til 4½.
Fra langt tilbake var garden delt mellom 2 brukere, senest fra 1650-årene. Den ene halvpart ble i 1792 sjefsgard for Det oplandske ridende Jægerkorps.
I 1823 ble gardsparten solgt til selveierbruk og ved samme anledning slått sammen med Imerslund Østre – gnr 30. I 1839 ble gardsparten igjen skilt ut som eget bruk – Imerslund mellom eller midtre gnr 30, bnr 2.
Den andre halvparten av den opprinnelige Imerslund Vestre lå under Vangs prestebol inntil garden ble solgt ved (tinglyst skjøte) kongeskjøte i 1848 og ble selveierbruk.
Hver av gardspartene fikk i 1802 jordavgiftstaksten satt til 1200 rdr
1647
Skattematrikkel S.36
Skyld 3 huder, skatt 4 ½ daler. Cronens allene
Matrikkel 1668-69
1668-69
Matrikkel S190 S 212 Knut och Embret Skylder 4 huder. Prestebollens godtz. Utsæd 10 ½ tønne avling 30 tønner Av det sådde var: ½ tønne rug, 8 tønner bygg, ¾ tønne blandkorn og 3 tønner havre Av lin ble det avlet vwel 1 bpd. Homlehage er også nevnt. Besetning 22 storfe, 4 hester. Skatter 7 riksdaler 20 skilling Tiende 3 ½ tønne Foring ½ daler Hammerfølger Visøre 4 skilling Hammerfølger Hammerpenge ½ daler Jordsengene gode, udengen schreen, aggeren frostlendt. Sameie skog med sine naboer Nye seter berettiget. En homblehage. |
Matrikkel 1723
1723
Oppsitter: Toe Bygsel Wang presteboel med bøxel Husmenn To, hver sår 2 skj. blandekorn Skog Skoug til brendeved og gjerdefang. Sæter med måtelig hamn. Kvern Ingen Utsæd Rug 4 skj. bygg 8 tønner,6 skj. bl.korn, havre 3 tønner. Totalt sådd 12 ¼ tønne og høstet 54 tønner korn Høyavling 62 lass Besetning 5 hester, 24 storfe, 10 sauer, 10 geiter, Ble skylden forhøyet fra 4 huder til 4 ½ hud |
1792
Denne gardsparten ble sjefsgard for Det oplandske ridende jægerkorps.
I den forbindelse ble det holdt takstforretning på begge gardspartene. Se under bygninger.
1802:
Skattekommisjon:
Imerslund vestre nr 46, gardpart 1. (denne som er Imerslund vestre)
Marthe Larsdatter, enke etter Pouel Gulbrandsen
Skyld 2 huder 1 sk. Antatt verdi: 1200 riksdaler
Skatt: 4 riksdaler 90 skilling
Wang prestebord benifisert
1818
Bygsel fra ridder, presten Pihl til Ansten Paulsen datert 13.4.1818 og tgl 4.5. samme år. På denne delen av vestre Imerslund.
Skyld
1839 Ble skylden satt tl 6 daler, 4 ort og 12 skilling. (Anstein Poulsen)
1886 Skylden satt til 15 mark og 16 øre
1888 Urevidert 6 daler, 2 ort og 22 skilling. Skylden revidert til 15 mark og 64 øre. (Andr. Mikkelsen)
1903 Matr. Skyld 15 mark og 64 øre (Mikkel Imerslund)
1943 Skylden satt til 16,31 skyldmark
1970 Skylden satt til 15,47 skyldmark (Andreas Imerslund)
Oppsittere
1520
Hogen, Joen og Erland
brukte Imerslundgardene omkring 1520.
Hogen og Jens svarte 24 skilling i gjengjerd. Erland som betegnes som «pauper» 12 skilling.
1610
Jacob Imislund
Er oppgitt som oppsitter
1612-1627
Jens
Han var leilending i 1612 - 27. I 1612/13 ble han dømt til å bøte 2 mark sølv for sin uagtt han forsømte ved løb i fra erid? Glommen og 1 mark sølv «Steffne fald»
1630
Gulbrand Imislund
1620 - 1654
Pouffl/Pouel Imerslund
Han brukte garden omkring 1620-54. I 1645 hadde han 2 husmenn og 4 kvinnfolk på garden. Pouel var trolig far til Ingbret som senere brukte en gardspart.
1643-44
Arne er nevnt
1647-1677
Amund Imislund I 1645 er Amund og 5 kvindfolk, 1664: Amund og Embret
Kvegskatten fra 1657 i Wallumsfjerdingen
Type gård | Hest | Schuud | Oxse | Koe | Kvie | Sviin | Boch | Geed | Soeff | |
Elluf Flagstad | F | 3 | 2 | 1 | 13 | 11 | 6 | 2 | 12 | |
Oelle Flagstad | F | 1 | 3 | 10 | 10 | 4 | 5 | |||
Madtz Gutteberg | F | 1 | 2 | 12 | 8 | 4 | 10 | |||
Guner Hueberig | F | 2 | 2 | 3 | 12 | 11 | 5 | 16 | ||
Ahmund Imisslund | F | 2 | 1 | 10 | 7 | 5 | 1 | 8 | 10 | |
Engebret Imisslund | F | 1 | 1 | 5 | 4 | 3 | 4 | 3 | ||
Hannss Imisslund | F | 1 | 1 | 5 | 5 | 3 | 6 | 2 | ||
Hanss Imisslund | F | 2 | 2 | 11 | 8 | 3 | 4 | 10 |
Hans Imislund skattet av 4 huder i 1654, I 1657.58 er han nevnt ved siden av Engebret.
1661-1680
Knud ock Embret
Engebret Pålsen f. ca 1625 nevnt som bruker i 1657.58. I 1688 blir Knut nevnt alene.
Ca 1720
Anders Pedersen
Var gift med Kari Halvorsdatter.
Barn: Jens 1718
Peder 1720
Ved skifte etter Kari 17.2.1721, ble løsøret tatt til inntekt for 134 riksdaler. Til arvingene ble det 80 riksdaler.
1733
(Jon Hansen)
1792
Poul Guldbrandsen
Poul på gårdspart 1
Poul Gulbrandsen, født 1740 på Kirkeby, Furnes, død 14.9. 1794 på Imerslund V, g.m.
Marthe Larsdtr., født 1742 på Øver-Gålås, Furnes, død 21.6.1830 på Imerslund V
Marthe datter av Lars Anstensen og Kari Pedersdtr.
Barn:
- Gulbrand Poulsen døpt 11.3.1770, døde 12.9.1844. Bodde i Imerslundeie i 1828, Gift med Else Simensdatter, døde i 1821. De hadde 5 barn. Gift andre gang med enken etter Hågen Imerslundeie, Anne Hansdatter.
- Lars Poulsen Immislund f. 1772, underoffiser, dragon. Senere på Høgset.
- Kari Poulsdatter f. 1778. Hun hadde et uekte barn med Jacob, Anne f. i 1800. Hun ble i 1830 gift med Hans Andersen Gutteberg.
- Ansten f. 1781 ble bruker fra 1818
- Anne Poulsdatter f.1784. Hun ble gift med Mads Narmoeie.
- Marthe Poulsdatter. Ble gift med Ole Mikkelsen Kai. Det ble skifte etter Kari 5.8.1830.
Poul Gulbrandsens enke, Marte Larsdtr., og barna står oppført i Folketellingen av 1801 som første familie på Imerslund vestre. Av det kan vi forstå at Poul var oppsitter på garden. Hans eldste barn er født i 1770, så vi tar ikke mye feil i å si at nåværende Imerslundslekt på Imerslund vestre startet med Poul ca 1770.
1792 Den andre gardspart blir selveierbruk
Dette innebærer formell etablering av Imerslund Midtre som senere fikk gnr 30 bnr 2 under Østre Imerslund. Hele denne eindommens historie finner du på 30/2.
Peder Olsen gårdspart 2
Folketelling 1801
Marthe Larsdatter 59 år, bruker gården, enke
Barn: Gulbrand Pouelsen 31 år dragon
Lars Pouelsen 29 år underoffiser ved dragonene
Ansteen Pouelsen 20 år
Anne Pouelsdatter 17 år
1818-1848
Ansten Paulsen
Fikk bygsel fra ridder, presten Pihl på gården på en part av gården 13.4. tgl. 4.5.1818 mot bl.a. som føderåd til moren.
Ansten Paulsen f. 1781, gift med Birte Olsdatter
Barn:
- Peder Anstensen Imislund f. 5.6.1816, her.
- Olia Anstensdatter f. 1818, giftet med Mikel Larsen
- Mikkel Anstensen f. 12.11.1821 her, og døde 5.6.1887, her.
1848-1883
Peder og Mikkel Anstensønner
fikk kongelig skjøte på eiendommen 27.10. tgl. 12.12.1848 mot 1500 spesidaler i årlig jordavgift og 2 ½ tønne bygg, beregnet i penger til sognepresten. Jordavgiftens kapitalverdi ble omsatt til 203 spesidaler 90 skilling.
Peder Anstensen Imerslund f. 12.11.1821, her. Døde 12.10.1900 i Kristiania, giftet seg 21.10.1852 med Olea Nielsdatter f. 1818 på Imerslund østre.
Barn:
- Agnethe Pedersdatter f. 1853
- Niels Pedersen f.1855
- Berthe Pedersdatter f. 1858
- Kristine Pedersdatter f. 1861
Mikkel Anstensen Imerslund f. 12.11.1821 her, døde 5.6.1887, her. Han giftet seg med Gønner Olsdatter Rogstad f. 16.9.1829. Foreldrene var: Ole Mikkelsen Rogstad og Marthe Kristoffersdatter. Gønner døde 7.9.1896.
Barn:
- Andreas Mikkelsen Imerslund f. 2.4.1850.
- Ole Mikkelsen Imerslund f. 8.10.1851, døde 1.3.1931.
- Marthinus Mikkelsen Imerslund f. 20.6.1853, døde 8.5.1930
- Berthe Mikkelsdatter Imerslund f. 16.4.1858, døde 17.8.1861
- Berthe Mikkelsdatter Imerslund f. 1867.
I 1865 bor også disse her:
Andrea Larsdatter 1862, legdslem
Oline Olsdastter 1837 tjenestepike
Christine Bentsdatter 1845 tjenestepike
I 1875 bor Mikkel og Gunnor her, men ikke barna, men det gjør:
Mikkel Andreassen f. 1870, sønnesønn
Syver Hansen f. 1864, legdslem
Mikkel Mikkelsen f. 1853, tjenestedreng
Oline Kristensdatter f. 1849 tjenestepike
Lovise Olsdatter gf. 1859, tjenestepike
1848 – 1883 for Mikkel
1848 - 1853 for Peder
Garden ble i 1848 selveiergard etter å ha ligget under Vang Prestebord.
Føderådskontrakt datert 1.12.1848 fra Peder og Mikkel Anstenssønner til Ansten Paulsen og Berthe Olsdatter samt i tilfelle deres yngre søsken Anders og Kari.
Vestre Imerslund – høsttinget 1848 , sak 37, pantebok 6 s. 74
Kongelig skjøte 27. oktober 1848.
Vi Oskar, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; gjøre vitterligt: at eftersom Peder og Mikkel Ansteenssønner, i medhold af Loven om det benificerede Gods, for den Sognepræsten til Vangs Præstegjeld paa Hedemarken beneficerede Gaard Imislund vestre, Matr. no gl 46, nyt 161, Løbe no 191, i Vangs Prestegjeld, Hedemarkens Fogderi, Christiania Stift, af skyld 1 Hud, 1½ Bsp Smør, 6 Skylddaler, 4 Ort 12 Skilling, have buden den Summa 1500 Rd, skriver eet Tusinde og fem Hundrede Riksdaler, og dette Bud naadigst er approberet: saa meddeles dem, deres Hustruer og Arvinger i henhold til Salgskonditionerne herved lovligt Eiendomsskjøde paa bemeldte Gaard Imislund vestre, af hvilken for bestandig og uden nogensomhelst Forandring, hvad enten dens Skyld ved en ny Matrikulering i Riget forøges eller formindskes, bliver at udrede, overensstemmende med forbemeldte Love, i aarlig Jordafgift 2 (to) Tønder og 4 (fire) Skjepper Byg, hvilket Byg beregnes i Penge for hvert Aar efter Middeltallet af de sidste Aars Kapitelstaxter for Christiania Stift. Denne afgift hæfter stedse paa Gaarden, i hvis Eiendom eller Besiddelse den end maatte komme, og erlægges aarligen til Sognepræsten til Vangs Præstegjeld. Fornævnte Jordafgift ansat til Kapitalværdi beløber 203 Rd 90 S. Dette Skjøde maa ikke thinglyses, førend enten Kjøberne fremlægge Qvitering for at have betalt Kjøbesummen, eller deres for Kjøpesummen udstædte Panteobligation fremkommer til thinglæsning. Givet i Christiania den 27de Oktober 1848. Under Rigets Segl. Efter Hans Majestet Kongens naadigste Befaling.
Underskriverne var tilknyttet det såkalte «Løvenskiold/Vogt- ministeriet» 1844-1856. |
Den samme dag, 27. oktober 1848, utsteder Mikkel og Peder en obligasjon til Oplysningsvesenets Fond på 1500 Spd.
1849
Festesedel.datert 31.12.1849 tgl. 11.2.1850 fra Peder og Mikkel Anstenssønner til Anders Eriksen og kone på 2de jordstykker på gården.
1851
I 1851 ble Engum skilt ut.
Denne eiendommen tar Peder over og familien bosetter seg her, senest fra 1865.
Her har de 1 storfe og 5 faar. De sår 1/8 tønne bygg, 1 ½ tønne blndkorn, 1/ tønne havre og ¼ tønne erter.
1853:
Ved kontrakt 21.4.1853 tinglyst 6.september 1882, fraviker Peder Anstensen Imerslund all rett til eiendommen ved at broren Mikkel Anstensen overtar all gjeld,samt betaler Peder 116 spesidaler og at de deler….
1857
Eiendommen Frydenlund blir skilt ut.
1883 – 1894
Andreas Imerslund
Andreas tar over Imerslund vestre ved skjøte 7. mai 1883, tgl. samme dag.
Andreas Mikkelsen Imerslund f.2.4.1850, her, døde 14.4.1914 i Nybergsund. Han giftet seg med Lisbeth (Elisabeth) Larsen f. 19.9.1847 på Herseth. Foreldre Leif Eriksen Herseth og Berthe.
Barn:
- Mikkel Andreassen Imerslund f. 8.10 1870, her,døde 17.1.1950
- Berte Andreasdatter Imerslund f. 17.1.1876, her.
- Gunnor døpt 25.6.1882 i Trysil
- Anne Andreasdatter Imerslund f. 15.3.1885, her.
- Ole Andreassen Imerslund f., i Vang 9.11.1886, døde i Nybergsund
- Karen Andreasdatter Imerslund, døpt 26.5.1889 i Trysil
- Lars Andreassen Imerslund, ug, døde Store Ullevold, Vestre Aker
Kirkebøkene viser at Andreas var mølleeier i Nybergsund, senere skal han ha blitt sagbrukseier.
Ved folketellinga i 1891, bor nok Mikkel i Trysil. Da bor mora, Gønner Olsdatter her sammen med dattera si, Berthe Mikkelsdatter f. 1867
1894 – 1902
O.M. og M.M. Imerslund
Ut fra panteboka kan vi skjønne at Andreas slet tungt økonomisk. Han må slutte som gardbruker på Imerslund vestre da kravene tårner seg opp. Overretsakførerfirmaet Heyerdal & Heyerdal slår Andreas konkurs ved 3. gangs tvangsauksjon, datert 27. nov. 1894, avholdt over gården gnr 31, bnr 1 Imerslund vestre av skyld 15 mark 64 øre i Vang. Det gjaldt misligholdelse av obligasjon datert og tingl. 7. mai 1883 stor kr 16000,-.
Rekvirenten fremla plakat med påtegning om at auksjonen hadde vært lest ved Furnes og Vang kirker på lovlig måte. Dessuten hadde saken blitt bekjentgjort i Hamar Stiftstidende og i Norsk Kundgjørelsestidende den 25. mai d. aa.
Etter at bud og overbud hadde funnet sted på sorenskriverens kontor, fikk overretsakfører N. Kr. Heyerdahl tilslaget som høyestbydende for kr 15600,-. Nestbydende var gårdbruker O. M. Imerslund på egen og M. M. Imerslunds vegne for kr 15500,-
Referatet er undertegnet av E. Gudbrandsen. Olaf Hals Karl G Dahl
Etter dette flytter Andreas med familie til Nybergsund, hvor han driver et sagbruk.
Den 6. des. 1894 innkommer en skrivelse fra Heyerdahl & Heyerdahl med beskjed om at advokatfirmaet trekker sitt bud på eiendommen Imerslund vestre, og overdrar retten til å kjøpe eiendommen til Herrene O. M. og M. M. Imerslund, hver for en halvpart. Videre skriver advokatfirmaet at fra deres side er intet til hinder for at auksjonsskjøte på eiendommen kan utstedes til nevnte herrer, eller den de måtte oppgi.
Den 8. april 1902 kommer et brev fra kjøperne O. M og M. M. Imerslund:
«Vor ret som kjøbere ifølge ovenstående dokument – overdrager vi til hr. Mikkel Imerslund, dog saaledes at kjøbesummen forhøies til kr 19300,- hvoraf stempelavgifter bliver at beregne til auktionsskjødet. Fra vor side er altsaa intet til hinder for at auktionsskjøde kan udstedes til Mikkel Imerslund».
Underskrevet: p. t. Østberg 8/4 – 1902. Paa egne og broder O. M. Imerslunds vegne.
M. Imerslund.
Forpaktningskontrakt datert 23. mai, tingl. 6. juni 1900, hvorved M. Imerslund og O. M. Imerslund til Andreas Andersen og hustru Mina Jensdtr. for begges levetid bortfester husmandsløkken Trehørningen mod aarlig afgift kr 30,- i de første 15 aar; senere kr 50,-
Den 28. mai 1902 skrives inn i panteboken:
«Da hr Mikkel Imerslund har begjæret sig auktionsskjøde meddelt, saa er det jeg i henhold til foranstaaende og i medhold de om auktionsvæsenet gjældende bestemmelser ved dette skjøde hjemler ham gnr 31 brnr 1
Imerslund vestre
af skyld 15 mark, 64 øre i Vang for kjbs 19300,- kr. Dette til bekræftelse under min haand og embeds segl.
N. Hedemarkens sorenskriveri, den 28. mai 1902. P. E. Bredal
(Kilde: Notat Helge Karset)
1902 - 1936
Mikkel Imerslund
Mikkel ble bruker av Imerslund vestre fra 1902. I 1905 gifter han seg med Oleane Thorud f. 18.12.1879, død 23.2.1950.
De hadde barna:
Ansten Mikkelsen Imerslund f. 21.12.1906 og døde samme dag.
Olga Kikkelsdtr. Imerslund f. 9.4.1906
Andreas Mikkelsen Imerslund f. 29.11.1908, død 31.5.1998
Ole Mikkelsen Imerslund f. 12.5.1910, død 2.1.1970
Eivind Mikkelsen Imerslund f. 31.3.1914, død 16.8.1994(på Herset)
1936 – 1970
Andreas Imerslund
Skjøte fra Mikkel Imerslund til sønnen Andreas Imerslund f. 29.11.1908 for kr. 35.000 + føderåd.
1970 – 2001
Anstein Imerslund
Ved skjøte 15.4.1970 fra Andreas Imerslund til sønn Anstein Imerslund f. 4.5.1943 for kr. 184.235 + føderåd til verdi kr. 12.000 med bruksrett til skogen, verdi kr. 20.000. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr. 42.235.
2001 – dd. (2024)
Mikkel Imerslund
Mikkel Imerslund, født 1970, fikk skjøte tinglyst på denne eiendom 15.3.2001. (Kilde seeiendom)
Fradelte eiendommer
Engum (øvre) g.nr.31 b.nr 2
Engum (øvre) ble skilt ut fra Imerslund vestre 22.4.1851 tgl 3.4.1851 med skyld 1 ort og 14 skilling. Fra 1886 var skylden 74 øre og senere på 0,64 skyldmark.
1851 – 1865
Ole Eriksen fikk skjøte 14.4.1851, tgl 3.5.s.å. mot 345 spesidaler til Peder og Mikkel Anstensønner. Selgeren skulle i følge en hondesforening av 20.6.1850 føre opp et fehus, en treskløe og et lite våningshus, der hvor kjøperen viste ut tomt. Plassens eier skulle høst og vår ha fri havn i gårdens fehage for de dyr han kunne fø og hele sommeren for en gris. Han skulle være pliktig til å forsette en dags vegarbeid på vestre Imerslunds vegstykke. Hadde rett til å ha med dyrene i setern mot vanlig betaling.
1865 – 1894
Ole Pedersen Migstad av Elverum fikk skjøte fra Ole Eriksen for 200 spesidaler, datert 12.1. tgl. 4.2.1865.
Ved folketellinga i 1891 står det at Peder og familien bor på g.nr 31.2, men ikke på de andre tellingene
Peder Anstensen f. 1816, gift med Olea Nilsdatter f. 1818
Barn:
Agnethe Pedersdatter f. 1854
Berte Pedersdatter f. 1858
Kristine Pedersdatter f. 1861
1894 – 1896
Johs Jensen (Condenserer ved melkefabrikken) fikk Hj fra O. Migstad v/ Hans Migstad pr. prokura for kr. 2000, datert 4.4., tgl. 24.4.1894.
1896 – 1898
Johs Olsen Øverhagen fikk skjøte 16.7. tgl. 24.7.1896 fra condenser Johs Jensen for kr. 2.500.
1898 – 1907
Peder Mikkelsen Børke fikk skjøte datert 23.7. tgl. 25.7.1898 fra Johs Olsen Øverhagen for kr. 2500.
Peder Mikkelsen f. 1847 i Veldre, gift med Jørgine Jørgensen f. 1856 i Veldre
Barn:
Mikkel Pedersen f. 1884 i Furnes
Jørgen Pedersen f. 1886 i Furnes
Helvig Pedersen f. 1888 i Furnes
Kristin Pedersen f. 1891 i Furnes
Peter Pedersen f. 1893 i Furnes
Johan Pedersen f. 1895
Ottine Pedersen f. 1898
1907 - 1925
Enken Jørgine Jørgensdatter fikk bevilling av 8.1.1907, tgl 20.12.1924 til å hensitte i uskiftet bo etter avdøde selveier Peder Børke.
1925 –1973
Ved skjøte datert 2.1. tgl. 20.5.1925 fra Jørgine Børke på d.e. for kr. 5.500 til Johan Pedersen Engum
1973 –
Engum (øvre) g.nr.31 b.nr 2
Engum (øvre) ble skilt ut fra Imerslund vestre 22.4.1851 tgl 3.4.1851 med skyld 1 ort og 14 skilling. Fra 1886 var skylden 74 øre og senere på 0,64 skyldmark.
1851 – 1865
Ole Eriksen fikk skjøte 14.4.1851, tgl 3.5.s.å. mot 345 spesidaler til Peder og Mikkel Anstensønner. Selgeren skulle i følge en hondesforening av 20.6.1850 føre opp et fehus, en treskløe og et lite våningshus, der hvor kjøperen viste ut tomt. Plassens eier skulle høst og vår ha fri havn i gårdens fehage for de dyr han kunne fø og hele sommeren for en gris. Han skulle være pliktig til å forsette en dags vegarbeid på vestre Imerslunds vegstykke. Hadde rett til å ha med dyrene i setern mot vanlig betaling.
1865 – 1894
Ole Pedersen Migstad av Elverum fikk skjøte fra Ole Eriksen for 200 spesidaler, datert 12.1. tgl. 4.2.1865.
Ved folketellinga i 1891 står det at Peder og familien bor på g.nr 31.2, men ikke på de andre tellingene
Peder Anstensen f. 1816, gift med Olea Nilsdatter f. 1818
Barn:
Agnethe Pedersdatter f. 1854
Berte Pedersdatter f. 1858
Kristine Pedersdatter f. 1861
1894 – 1896
Johs Jensen (Condenserer ved melkefabrikken) fikk Hj fra O. Migstad v/ Hans Migstad pr. prokura for kr. 2000, datert 4.4., tgl. 24.4.1894.
1896 – 1898
Johs Olsen Øverhagen fikk skjøte 16.7. tgl. 24.7.1896 fra condenser Johs Jensen for kr. 2.500.
1898 – 1907
Peder Mikkelsen Børke fikk skjøte datert 23.7. tgl. 25.7.1898 fra Johs Olsen Øverhagen for kr. 2500.
Peder Mikkelsen f. 1847 i Veldre, gift med Jørgine Jørgensen f. 1856 i Veldre
Barn:
Mikkel Pedersen f. 1884 i Furnes
Jørgen Pedersen f. 1886 i Furnes
Helvig Pedersen f. 1888 i Furnes
Kristin Pedersen f. 1891 i Furnes
Peter Pedersen f. 1893 i Furnes
Johan Pedersen f. 1895
Ottine Pedersen f. 1898
1907 - 1925
Enken Jørgine Jørgensdatter fikk bevilling av 8.1.1907, tgl 20.12.1924 til å hensitte i uskiftet bo etter avdøde selveier Peder Børke.
1925 –1973
Ved skjøte datert 2.1. tgl. 20.5.1925 fra Jørgine Børke på d.e. for kr. 5.500 til Johan Pedersen Engum
1973 –
Jord, skog og husdyr
Imerslund vestre ligger for størstedelen i sollien
1590
En dom fra 5.12.1590 fastsatte at vestre Imerslunds skog og utmark ikke strekte seg lenger øst mot Østre Imerslunds skog og utmark enn til en veg som løp nord for garden til Høyeggen og den bekk som renner fra Vendkvern og siden ned. I vest til Flagstad å. (elv?)
Denne dom ble også fulgt ved en ny dom som var avsagt 3.8.1860.
1661.
Udsæd 6 ½ tønne avling 30 tønner
1668-69
Var jordsengene gode, utengen skrinn og åkeren frostlendt.
Det var sameieskog med naboene.
1723
Ble garden betegnet som litt tungbrukt, jordarten som måtelig og noe frostlendt. Det ble høstet 62 lass høy.
Var det skog til brendeved og gjerdefang.
1865
Husdyr: 5 hester, 20 storfe, 16 faar og 3 griser
Utsæd: 1 ½ tønne rug, 3 ½ tønne bygg, 10 tønner blandkorn, 1 ½ tønne havre, 1 ½ tønne
erter, 10 tønner poteter.
1935
258 mål dyrket jord, 163 mål korn, 216 mål skog og vel 4 mål veger. Til sammen 631 mål.
Avling: 170-180 lass høy a/ 300 kg
2500 sneser korn
1200 hl poteter
2500-3000 hl rotvekster
1943
Areal 260 mål dyrket jord, 163 mål annet jordbruksareal og 215 mål
produktiv skog.
1965
Areal 330 mål innmark, 20 mål annet jordbr. Og 250 mål skog.
Så skriver Andreas Imerslund på historielaget spørreskjema:
At det var innmarksutskiftninger med midtre i 1951.
At Mikkel Anstensen Imerslund dyrket mye jord og at de gamle utslåttene ble til kulturbeite.
Navn på jorder: Klokkerjordet og Frydenlund
For gammelt var det kvarterhest her, det gikk ut for mange år siden, men fra 1928 ble det kvarterhest her igjen.
Oversikt besetninger:
Hester | Storfe | Svin | Sau | Geiter | høns | Ost | |||
1658 | gardspart 1 | 2 | 10 | 3 | 2 | 6 | |||
1658 | gardspart 2 | 2 | 9 | 3 | 3 | 4 | |||
1669 | 4 | 22 | |||||||
1723 | 5 | 24 | 10 | 10 | 9 ½ lpd | ||||
1935 | 4 | 25 | |||||||
Ungdyr > | 7 | ||||||||
1943 | 4 | 24 | 3 | 50 | |||||
Okse > | 1 | ||||||||
Kviger > | 2 | ||||||||
1965 | 1 | 300 |
ANNET
Gården hadde fra gammelt av ferdselskjøring til Trysil og nærområdet på svenskesiden (Kilde: spørreskjema 1965)
Bygninger
1792
Denne gardsparten ble sjefsgard for Det oplandske ridende jægerkorps.
I den forbindelse ble det holdt takstforretning på begge gardspartene.
Takstforretning 19.6.1792 på Paul Gulbrandsens gardspart.
3 tilfeller utnevnt til bopel for det Mellom Hedmarkisk Dragon Companis Cheff iflg. kgl. Rskipt av 2.9.1791.
Skogen i nord og noe rest vest for husene ikke til tømmer, bare til gjerders vedlikehold og nogenlunde brennved.
Aker og eng er god med måtelig og slett jordart, brukt og dyrket forsvarlig som denne egns Beboers Maade ere.
- Sperrstuebygning, stue, kåve med loftsrum over, en liten sval, spon. Gammelagtig
- På vestsiden 2 st stuebygning, med skåle og avdelt størhus eller bryggerhus med bakerovn. Ovenpå sal eller kammer og ved siden av et loft, spon, sval foran døren.
- Stabbur. 2 etg., spon. 2de rom under og over.
- Stall til 6 hester, høirum, stalltræv, tærskelåve (træskelåve), høigulv, låvebru og underlåve.
- Låvebygning. 2 korngulv, tærske og underlåve, bru, halmhaug på den ene side, spon.
- Fehus. 2 rum til 19 stk og binge, i midten pandehus, spon. Opsatt nyligen
- Svinehus, 2 rum, spon.
- Stubygning, gammel, med kammer til munderings …….., loft og ved enden et fôrhus med låvebru til. Vedskjul ved siden og avdelt bod, spon.
- Sledeskjul med loft, spon.
- Badstue, spon
- 2 høilader ute på engene, spon
1935
- Hovedbygning den gamle brant i 1827.
- Føderådsbygning fra ca 1878
- Stabbur fra 1906
- Fjøs restaurert i 1910
- Låve fra 1908
- Vognskjul fra 1878
Den gamle føderådsbygningen er nå Ramsetgt i Hamar
1965 skriver Andreas Imerslund:
Hovedbygningen brant ned i 1864 og ny ble bygd i 1865 av Mikkel Anstensen Imerslund. Mikkel bygde også føderådsbygning i 1886.
Fjøs og låve ble bygd i 1780 av Paul G. Imerslund, Låven ble revet av Mikkel Imerslund i 1908 og ny ble bygd og fjøset ble restaurert.
Gården hadde opp gjennom tidene flere utløer.
Det har vært kvernbruk, men bare til eget behov. Bekkekvern i 1661.
Det var tidligere frukthage her
Brukere/eiere
Se foreløpig under oppsittere i gardshistorien.
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Imerslund: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
1723
Da var det 2 husmannsplasser med jord. Hver plass sådde 2 spd med blandkorn
1767
Plassen Engum
1792 Taksasjonsforretning
Husmannsplass, stue og kove, spon, gammelt
Liten låvebygning, tærskelåve, foder og logulv, spon, gammelt.
Lite fehus til 1 ku og noen sauer, spon
1801
2 husmannsplasser med jord
1792-1818
Ble husmannsplassen Gråbeinsveen opprettet med stuebygning med kåve, ladebygning, fehus og gjerder. Takst 20 spr
Takst 1792
Husmannsplass, stue og kove, spon, gammelt
Liten låvebygning, tærskelåve, foder og logulv, spon, gammelt.
Lite fehus til 1 ku og noen sauer, spon
1965. Spor etter husmannsplassen Imerslundbakken.
Sæter
1668-69
rett på Nyseteren.
1723
Var seter hamnen måtelig
1792
Nybusetra. Begge gårdspartene hadde seter her. De hadde felles størhus og mjølkebu og hvert sitt fjøs.
1818
Avstanden til setra er 1 ¼ mil.
1965
Nybusetra, der størhuset fortsatt står. Brukes ikke lenger.
Referanser
Litteratur og kilder
- Sevald Skaares bygdebokkladd.
- Notat om Vestre Imerslund fra Helge Karset.
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |