Østre Dælin (Stange gnr. 47/1)
Østre Dælin er en gård i Ottestad i Stange, skilt ut fra gården Dælin før 1528. Selve Dælin ble trolig ryddet rundt år 1100. Dælin-gårdene ligger nær Ottestad stasjon. Nabogårdene er blant annet Musli, Jemli og Heggsvoll, som også ble ryddet på samme tid.
| Østre Dælin i Ottestad | |
|---|---|
| Alt. navn: | Dallen, Dælin østre, Dæhlin Østre |
| Rydda: | 1100 |
| Utskilt: | før 1528 |
| Sted: | Ottestad |
| Sokn: | Ottestad |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 47 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
| Adresse: | Hvervagutua 199 og 216 |
| Postnummer: | 2312 |
Kan gårdsnavnet Dælin komme av det norrønne ei dæla, som betød ei vassrenne? Langs ved gårdsgrensa flyter nemlig elva Fjetrebekken. Eller kanskje betød det "en liten dal, ofte bare et lite søkk i jorda", som i ordet dæle?
Eiere
En gang mellom år 1280-99 skal kong Eirik Magnusson ha gitt gården Dælin (Dallen) på Hedmarken i gave til Nonneseter kloster (Oslo). Jorden var i Biskop Øysteins jordebok for 1396 skyldsatt for 12 markabol (hadde 12 mark landskyld). Et brev datert 1410 stadfester at Dælin hadde vært en gave. Andre eiendommer som skal ha ligget under Nonneseter var Frisholm, Kausvol, Fougswold, Atlungstad, Re lille med Sørlisten, Linstad, Elton, Aasterud, samt gårdene som i dag er borte; Lille Stange, Sudiss holma, Ballas holma.[1]
Kongen tok over gården fra Nonneseter kloster før 1727.
Ved skjøte 17.4.1727 solgte den Dansk-norske kongen Frederik IV gården Dælin til major Hejer på Ringnes, som allerede 2.1.1731 solgte videre til Jens Tjøstelsen Lund (-1739) og Waljur Olsen. De kjøpte jord med skyld 1 skippund hver. De var gift henholdsvis med Kari Alfsdatter Dælin og Anne Alfsdatter Dælin. Etter at Jens Tjøstelsen døde, giftet enken Kari seg i 1743 med Johannes Johannesen fra Hoel i Vang. Han solgte ved skjøte 22.7.1744 den ene halvdelen til sin svigersønn Rasmus Eriksen fra Grimerud. Rasmus var gift med Berte Jensdatter Dælin. Han kjøpte den andre halvdelen (2 huder) for 782 riksdaler av sorenskriver Schwabe ved en auksjon 13.9.1755. Da ble gården igjen samlet til ett bruk. Rasmus døde i 1772. Enken innfridde 13.3.1773 10 lispund tunge kornvarer, 1 hud og 2/5 skinn. Sønnen Anders Rasmussen overtok. Skylden i 1802 var på 2 skippund tunge kornvarer og taksten var 2400 riksdaler.
Ved skjøte 14.4.1812 solgte Anders Rasmussen til sin sønn Ole Andersen for 3000 riksdaler. I 1816 var taksten 2600 spesidaler og gjelden 450 spesidaler, og han betalte 80 spesidaler og 111 skilling i sølvskatt. I 1818/19 fikk den sammenligningstallet 43. Ole Andersen døde 20.3.1826.
Enken Kirsti Kristoffersdatter fra Østre Elton giftet seg igjen med Kristoffer Larsen fra Næsten. Han overtok gården. I 1838 var skylden 17 daler.
Den 1.8.1838 solgte Kristoffer og Kirsti eiendommen til lensmann Nils Ringnes for 4000 spesidaler. Etter lensmannens død 23.7.1863 tok sønnen Ole Ringnes over. I 1886 var skylden 23,83 mk.
Fra 1911 tok tredje generasjon, Nils Ringnes, over gården. Han var banksjef.
Gården ble i 1926 solgt til Peter Myhr fra Furnes og i 1934 til Johannes Rustad fra Fåberg.
Oppsittere og brukere
Ifølge bygdeboka var Even oppsitter i 1628.
- Simen Evensen (ca. 1620-). Oppsitter.
- Alf Simensen (ca. 1660-1742) gift med Goro Turesdatter (1662-1736) fra Kjeverud. Bruker på V. Berg.
- Anders Alfsen. Gårdbruker på Berg og Lindstad.
- Kari Alfsdatter (1693-1777) gift med Jens Tjøstelsen (1673-1739). Jens ble den første gårdbrukeren (selveieren). Gift andre gang med Johannes Johannesen fra Hoel, som tok over gården.
- Sofie (1730-) døde ung.
- Berte (1723-1779) gift med Rasmus Eriksen fra Grimerud. Rasmus overtok den ene delen i 1744 og den andre delen i 1755. Da eide han hele gården.
- Erik (1742-1744)
- Jens (1748-1772)
- Karen (1746-) døde ung
- Ingeborg (1753-1772)
- Anders Rasmussen (1755-1834). Eier fra 1773. Gift med Eli Olsdatter fra Nøttestad nordre.
- Rasmus (1784-1784)
- Berte (1786-1787)
- Berte (1788-)
- Dorte (1790-) g.m. Even Engebretsen Rusten. Se Nordre Dælin.
- Ole Andersen (1793-1826). Eier fra 1812.
- Anders (1824-1826)
- Eli (1825-1825)
- Ingeborg (1797-)
- Mari (1758-før 1779)
- Kari (1759-1846) gift med Mikkel Olsen fra Stør
- Kristoffer (1760-) gift med Eli Alfsdatter Atlungstad. Se Vestre Hammerstad og Mellom Skjerden, Søndre Raae.
- Simen (1761-)
- Anne (1765)
- Anne Alfsdatter () gift første gang med Waljur Olsen fra Berg østre (-1749). Anne gift andre gang med Lars Larsen.
- Mari Alfsdatter () gift med Peder Olsen
- Sofie Alfsdatter (ca. 1708-)
- Even Simensen (ca. 1662) gift med Margrethe Bjørnsdatter. Bruker på Veflen fra 1720.
- Kari Simensdatter (ca. 1646-1722)
- Alf Simensen (ca. 1660-1742) gift med Goro Turesdatter (1662-1736) fra Kjeverud. Bruker på V. Berg.
I 1645 var det to oppsittere; Even og Kjeld (Østensen?). Even hadde én husmann og tre kvinner til hjelp, mens Kjeld hadde én skredder og hans kvinne til hjelp. I 1657 og 1669 var Kjeld Østensen og Simen Evensen oppsittere. Skylden var 2 skippund tunge kornvarer. Det het seg da:
| Engene er gode, en liten hage til gården, hvori ingen nyttig skog uten til gjerdefang og fæbed. Sommerbed ved Spetalen. Hommelhage." | ||
| – Matrikkelen av 1669 | ||
I 1688 var Kjeld bruker av Dælin, med skyld på 2 skippund tunge kornvarer. I 1697 var Kjeld og Simen fortsatt brukere.
Den 23.9.1696 var det skifte etter Østen Kjeldsen (1660-). Enken Malene Turesdatter fra Kjeverud ble gift igjen med Halvor Mortensen. Ved matrikuleringen i 1723 var Halvor Mortensen og Alf Simensen oppsittere.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Tekst
Husmannsplasser og fraskilte bruk
I 1801 hadde Anders Rasmussen én husmann og én inderst.
I 1875 var det én husmannsplass, Nordbakken, med to kuer og tre sauer.
I 1875 var det én inderstplass, Søbakken.
I 1886 er brukene Talhaug, Granly, Nøisom, Solli, Tune og Havestykket fraskilt.
Kilder
- ↑ Nonneseter: et middelalderkloster i Oslo. Inntjore, Hilde (2000) Digital versjon hos NB.
| Østre Dælin (Stange gnr. 47/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |