Marthinius Skøien

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. mar. 2024 kl. 14:15 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Legger til {{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk
Marthinius Skøien
Foto: Ukjent fotograf (omkr. 1890).

Marthinius Skøien (født 9. april 1849 i Christiania, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var landskapsfotograf.

Skøien vokste opp i Christiania og begynte tidlig å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. I 1896 kjøpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.

Adressene han hadde virksomhet på i Christiania før han oppretta atelieret på Skøienlund var Olaf Ryes plass 12 (1887) og Frognerveien 25a (1888). Han hadde også et stort utstillingsvindu i Karl Johans gate.

Familie

Marthinius Skøien bodde fra 1986 på Skøienlund, Ullevålsveien 102 i Kristiania. Han hadde også sitt atelier der.
Foto: Marthinius Skøien (omkr. 1896–1910).

Skøien giftet seg i 1887 med Joron Hagen (1856-1904) fra Røldal, de fikk fire barn som alle ble født på Skøienlund.

Arkivet etter Skøien

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.

Kilder og litteratur

Se også

Eksterne lenker