Hjalmar Christensen (1918–2007)
Hjalmar Christensen (født 26. november 1918 på Lillehammer, død 29. desember 2007 på Fevik) var elektroingeniør.
Han vokste opp i Russland, der faren Thomas var norsk presseattaché i Petrograd under revolusjonen. Han skal ha vært den siste vestlige korrespondenten som forlot landet. Mora, Maria, hørte til en kjent kunstnerslekt i Moskva, og Hjalmar og de to søskene hans vokste opp hos henne. Flere av familiemedlemmene deres ble deportert til Sibir, mens andre ble likvidert.
Hjalmar fikk tuberkulose, og da fikk mora sendt han til familien i Norge. Eter internatskole og gymnas begynte han på NTH i Trondheim, der han utdanna seg til elektroingeniør.
Under Vinterkrigen deltok han på finsk side, men kom tilbake til Oslo 9. april 1940. Han gikk så på ski gjennom Nordmarka, og på Ringerike ble han med de norske troppene på Ringerike. Seinere under krigen reiste han til England, der han ble med på å videreutvikle radaren.
Da krigen var over, drev han som forsker. Han underviste også fem år ved Nairobi University i Kenya. I selvbiografien I tiden mellom to laviner skrev han kritisk om bolsjevikenes «kommunistiske eksperiment», basert på egne erfaringer fra oppveksten. Som ortodoks kristen var Hjalmar spesielt opprørt over kirkene som ble revet.