Boris Hansen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Boris Hansen (født i Oslo (Kristiania) 12. august 1922, død samme sted 23. desember 2007) var politimann, sosialistisk politiker og i seinere år ansatt i administrative stillinger i Oslo kommune. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og han sjøl og flere av hans nærmeste ble hardt utsatt i tyske konsentrasjonsleire.
Med et sterkt engasjement for byens og befolkningens ve og vel, ved sitt humør og sin joviale væremåte vant Hansen stor popularitet og respekt i Oslo, på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. I krysningspunktet mellom offentlige tiltak og frivillig virksomhet gjorde han en betydelig innsats blant annet innen ungdomsarbeid, kinodrift og mye annet. Best kjent er han kanskje for sin rolle som «Rusken-general» i Oslo, og som «Onkel politi» som instruerte skolebarn i trafikksikkerhet og organiserte skolepatruljene på 1950- og 1960-tallet. Han var en drivkraft bak omleggingen av den politisk-administrative strukturen i Oslo kommune med opprettelsen av bydelsutvalgene på 1970-tallet.
Familie og oppvekst
Boris Hansen var sønn av den internasjonalt kjente kommunisten og publisisten Arvid G. Hansen og hans andre kone, russiskfødte Miriam Rathaus. Foreldrene skilte seg da Boris var seks år, og han vokste opp sammen med moren og stefar i Holtet hageby på Bekkelagshøgda. Hagebyen var et boligprosjekt fra 1920-åra som Fagforeningens Kooperative Boligbyggerlag stod bak. Stefaren, Henry W. Kristiansen, var i likhet med Arvid G. Hansen en fremtredende kommunist.
Boris tok middelskoleeksamen og begynte i typograflære, men dette ble avbrutt av krigen.
Krigen
Boris Hansen ble tidlig involvert i den kommunistledede delen av motstandsarbeidet i Oslo. Den 19. mai 1942 ble han arrestert under Gestapos aksjon mot partiledelsen, som da holdt til på Grorud. Hansen ble forhørt under tortur på Møllergata 19. Etter en tid i celle på Møllergata, kom han til Grini, og i april 1943 til Sachsenhausen. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig på grunn av ung alder. Seinere ble Hansen satt i Natzweiler og Dachau, der han ble hentet av de hvite bussene i 1945.
Edith Breiby, som Hansen giftet seg med da freden kom, ble arrestert i samme Gestapo-aksjon som Boris Hansen. Også hun satt på Grini, deretter i Ravensbrück.
Boris Hansens mor og stefar endte sine liv i tyske konsentrasjonsleire, hun i Auschwitz, han i Neuengamme. Hansens biologiske far var i landflyktighet i Sverige.