Westerhus Landhandel
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Westerhus Landhandel kan, etter de opptegnelser som Ole Nordgaard har gjort, ha blitt etablert i 1907. Johannes Westerhus (1871-1928), som da kom fra Mære landbruksskole, overtok bestyrerstillingen ved Binde meieri i 1890. i 1900 kjøpte han en part av nordre Binde, dyrket opp jorda og bygde hus på gården han navnga Vesterhus, etter sin fedreheim på Ytterøy. Sunnan Samvirkelag overtok driften i 1929 ved at de tegnet et antall aksjer og betinget leveransen av varer til butikken. Da Stod Samvirkelag ble eget selvstendig lag i 1946, fulgte Westerhus Landhandel med «på handelen», og opphørte ved sanering en gang ut på 1950-tallet.
Bygda vil ha samvirkelag
På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 7. januar 1929 lå det en henvendelse fra Johan Mikalsen Wollan m/flere med krav om opprettelse av filial på Binde i Johannes Andreassen Westerhus` tidligere lokaler. Styret vedtok å forsøke å få startet et utsalg under navnet «Sunnan Samvirkelags Filial». Det måtte løses handelsbrev på navn, for å unngå problemer for forretningens drift. Styret satte som betingelse at minst 30 andeler på tilsammen minimum 300 kroner ble tegnet før forretningen kom i gang. Allerede 1. mars forelå tegningslista med beløp etter de betingelser styret hadde satt. Det ble foreslått at filialen skulle settes i drift så snart det formelle var ordnet. På årsmøtet, 1. mars 1929, med 20 medlemmer til stede, og der NKL var representert med Randolf Arnesen, ble det vedtatt å åpne filialen i samsvar med styrets innstilling. Etter årsmøtet vedtok man å tegne åtte aksjer i Westerhus Landhandel A/S på Binde, Aksjene sto på Alf Rønning som da var bestyrer av Sunnan Samvirkelag. Betingelsen styret satte var at Sunnan Samvirkelag fikk all leveranse av varer. Driften av denne avdelingen gikk lenge greit, men i mai 1937 måtte aksjekapitalen utvides med 2.000 kroner, som i sin helhet ble tilført av samvirkelaget.
Stor møtevirksomhet
Det direkte demokrati i Sunnan Samvirkelag fungerte til alles tilfredshet gjennom hele 1930-tallet. I generalforsamling 6. mars 1932 ble vedtatt å gjenoppta tradisjonen med kvartalsmøter – og at disse skulle avvikles på Binde. På et av disse kvartalsmøtene, den 8. mai 1932, omtalte dirigenten forholdet mellom forbrukersamvirket og produksjonssamvirkene, og de uheldige eksportforholdene som de små lag arbeider under. Man ble enig om å rette henvendelse til Nord-Trøndelag Kooperative Distriktslag om å arbeide for å lette lagenes omsetning av landmannsvarer. Henvendelsen ble også sendt omkringliggende lag med anmodning om tilslutning. Inspektør Saksvik fra NKL, holdt foredrag om kooperasjonens fortreffeligheter under samme kvartalsmøtet hvor han viste til at disponent Johannes Minsaas ved Verdal Samvirkelag sa at det ville bli anledning for samvirkelagene til å få kjøpt andeler i det nylig innkjøpte Sparbu uldspinderi.
Det var ikke slik at så veldig mange kom på de respektive kvartals- og halvårsmøtene som ble avholdt på Binde, men disse 12 signerte etter møtet 28. mai 1933: Alf Rønning, Rafael Skjerve, L. P. Steen, Olaf Trapnes, Rudolf Hatling, J. M. Wollan, Ivar Jønvik, Peter Bjørdal, Alb. Laup, Ole T. Aasan, Kalmar Svarte, Ole Skjerve. I november samme året fant vi disse 15 navna i protokollen fra møtet hos Ivar Jønvik: Georg Høin, Alf Rønning, Rafael Skjerve, Olaf Trapnes, H?? Alstad, Kr. Danielsen, Peter Holtan, L. P. Steen, Einar Høilo, I. K. Elleraas, Olav Ellerås, Arne Hatling, Ole Hatling, E. Hundlo, Torvald Utgård. Styremøte 7. mai 1934 påla bestyrer å undersøke pris på en triør(rensemaskin som skiller korn og frø etter form. I sylindertriøren, som brukes for korn, er partiklenes lengde utslagsgivende). Man ville også ha ham til å finne et rimelig kornbeiseapparat. På kvartalsmøte hos Jønvik 21. oktober 1934 der disse 15 var til stede: L. P. Steen, Alf Rønning, G. Størseth, Jakob Husan, Rafael Skjerve, Torvald Utgård, Olaf Hatling, Ole Hatling, Kr. Danielsen, Martin????, Martin Laup, Arne Hatling, Ole Skjerve, Hj?. Alstad og Ivar Jønvik, ble det henstilt til samvirkelaget om å selge frø billigere.
Slik fortsatte det både i 1935 og 1936; 15-16 medlemmer har signert protokollen. Men på halvårsmøtet den 2o. august i 1938 var det bare L. P. Steen og Alf Rønning som signerte. Det kan ha vært at de to var respektive sekretær og ordstyrer – og signerte i denne egenskap.
Butikkdriften på Vesterhus gikk som sagt rimelig greit, men kostnadene ved å få transportert varene fra Naustvollen ble etter hvert så store at det holdt på å velte hele forretningskonseptet. På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 31. august 1942 ble bestyreren pålagt å forhandle med Ivar Jønvik og avdelingsbestyreren på Nordgård om å få felles varetransport til Westerhus og Stod. Halvårsmeldinga det året viste ellers at den nyeste avdelinga på Nordgård; Stod Samvirkelag, hadde et underskudd på 430 kroner.
Georg Høin var med på møtet der Sunnan Samvirkelag ble stiftet i 1918. Han var trofast mot ideen og deltok også i møtene på Westerhus
Randolf Arnesen, Bergenseren som ble en av NKLs store agitatorer og framdriftsmenn, var på årsmøtet i Sunnan Samvirkelag i 1929 da man bestemte seg for å drifte Westerhus Landhandel i regi av S-laget.
Sverre Myhr, som ble første formann i Stod Samvirkelag - etter løsrivelsen fra Sunnan-laget var aktivt med under prosessen med Westerhus også
Kontrakter
18. januar 1937 vedtok styret i Samvirkelaget at det skulle opprettes kommisjonskontrakt med Westerhus Landhandel A/S for omsetning av varer fra 1. januar samme år. I samme møte opplyste bestyrer Rønning at Ivar Jønvik hadde fortalt at på grunn av butikkdriften i gården var forsikringspremien steget vesentlig. Jønvik ville forhandle fram en løsning med samvirkelaget om saken. Dette må ha gått i orden, for butikkdriften fortsatte – enda i flere år framover.
Investeringer
I styremøte 5. august 1940 ble bestyreren pålagt å søke å få til en del forbedringer ved Westerhus landhandel gjennom det stedlige styret, og på halvårsmøtet 22. august 1943 fant vi at den gamle steinovnen var revet og erstattet av elektrisk ovn.
Dyr betjening?
Til Sunnan Samvirkelags styremøte 10. juli 1944 forelå oppsigelse fra Solveig Kvidal som butikkdame ved Westerhus landhandel til fratredelse 1. oktober. Da ble det pålagt bestyreren å forhandle med fru Jønvik om en midlertidig ordning med butikkbetjeningen ved Westerhus Landhandel på den måten at fru Jønvik, med leiet hjelp inntil videre kunne overta butikkbetjeningen. Om dette ikke lot seg ordne måtte plassen averteres ledig for midlertidig ansettelse. Til neste styremøte den 6. august var det bare innkommet en søknad til stillingen som midlertidig butikkdame ved Westerhus landhandel. Vedtak: «Ansettelse utsettes til neste møte». Men bestyreren fikk beskjed om å underhandle med søkeren, Margot Lagesen, om hun muligens ville gå ned noe i lønnsforlangende. Man ville også forhandle med den unge Namdalingen Helge Berre, som da var på Naustvollen, om hva han ville ha i lønn for å overta posten ved Westerhus Landhandel. Men i styremøte 4. september 1944 ble Margot Lagesen endelig ansatt som butikkdame ved Westerhus Landhandel med kr 125,- per måned i lønn.
Oppløsning
På styremøte 1. april 1946 forelå en orientering fra Ivar Jønvik på vegne av interessenter hvor de meddelte at det var på tale å etablere eget samvirkelag på Binde – i stedet for Westerhus Landhandel. Det var allerede tegnet om lag 100 andeler fikk styret seg servert.
Styret var forberedt på denne vendinga, for til styremøte 20. desember 1945 var det lagt fram skriv fra kunder i Stod Samvirkelag som i møte 16. desember hadde valgt Sverre Myhr, Erling Bjørgen og O. B. Utgård til å underhandle med Sunnan Samvirkelag om opprettelse av selvstendig Samvirkelag på Stod hvor de ba styret for Sunnan Samvirkelag om å ta stilling til denne sak. Vedtak: «Herrene Myhr, Bjørgen og Utgård innbys til et forhandlingsmøte mandag 7. januar her i Samvirkelaget».
7. januar 1946 ble avholdt møte i Sunnan Samvirkelag mellom styret i Sunnan Samvirkelag og representanter fra Stod Samvirkelag. Søndag 24. februar 1946 var Stod Samvirkelag blitt konstituert. Det ble tatt en del forholdsregler og gjort diverse sonderinger, som dessverre ikke er ført til protokolls, men 18. september 1946 ble holdt møte mellom representanter fra Sunnan og Stod samvirkelag. Fra Sunnan møtte: Paul Alstad, Torvald Utgård, Einar Sakariassen og bestyrer Øien. Fra Stod møtte: Ivar Jønvik, Arne A. Hatling, Johns Jensen og Leo Aalberg. Man behandlet overtagelsen av varebeholdning og inventar fra Westerhus Landhandel. Styret vedtok å legge fram dette forslaget for halvårsmøtet i Sunnan Samvirkelag: 1: Varebeholdningen blir å overta etter vareopptelling ved overtagelsen. Varebeholdningen regnes etter dagens utsalgspris minus 10% og minus 25%. 2: Inventar tilhørende Sunnan Samvirkelag overtas etter takst. 3: Det blir hvert enkelt medlems sak om de vil få overført sin nåværende andel i Sunnan Samvirkelag til Stod Samvirkelag. 4: Sunnan Samvirkelag fortsetter leveranse av brødvarer til Stod Samvirkelag til konkurrerende priser og kvalitet, under forutsetning av godkjenning i Stod Samvirkelag. 5: Vareopptelling og utskilling foretas så snart det kan skaffes liste over de medlemmer som ønsker sin andel overført til Stod Samvirkelag.
Forslaget ble godkjent av halvårsmøtet, og fra nå rullet saken videre, ved at medlemmene som soknet til Westerhus Landhandel og ønsket det, ble overført til Stod Samvirkelag. 3. desember 1946 fikk 48 medlemmer med til sammen kr. 8697,02 formelt overført sine innskudd fra Sunnan Samvirkelag til Stod Samvirkelag.
Kilder
- Nordgaard, Ole: Stod i fortid og nutid: med supplerende oplysninger om Steinkjer, Trondhjem 1920.
- Samtaler med Per Binde og Gunnar Kvarving, Binde i Stod 30. mars 2013
- Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i Forr Historielags arkiv).