Harstad Boligbyggelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre A/L Harstad Boligbyggelag, HABO hadde sitt konstituerende møte i Harstad Arbeidersamfund 4. mars 1946 og har hatt stor betydning for utviklingen av boligbyggingen i Harstad etter Andre verdenskrig. Okkupasjonen av landet betydde at det meste av ressurser innen bygningsbransjen var overtatt av okkupantene. Og boligbygging for befolkningen var nedprioritert. Det samme gjaldt for hele landet, men Harstad var tidlig ute.

Etter krigen fikk man Tiltaksforeningen for Harstad og omland med postmester Leif Falch som formann. Tiltaksforeningen hadde hatt et møte i et overfylt lokale i Grand Hotell den 12. oktober 1945, der det hadde blitt valgt et boligplanutvalg bestående av advokat og rådmann Johs. Harr, advokat Jac. Ivar Kind, banksjef Fredrik Anderssen, ingeniør Friestad og redaktør Magne Jønsson.

Utvalgets første møte var den 6. desember 1945 der tre hovedproblemer ble drøftet med tanke på å stifte et boligbyggelag:

  • Organisasjonsformen for et boligbyggelag og falt ned på et andelslag med begrenset ansvar, vekslende kapital og medlemstall, med adgang til oppsamling av sparemidler fra medlemmene.
  • Finne egnede byggetomter. Her kastet man først sin øyne på tomta der Giæverfjøset hadde stått, men gikk bort fra det.
  • Finansiering av fremtidig boligreising. Man var klar over at Stortinget arbeidet med en plan for statlig finansiering. (proposisjon om Husbanken kom 1. mars 1946). Harstad kommune og Harstad Sparebank ga tidlig tilsagn om å delta med en andelskapital på henholdsvis 10.000 og 38.125 kroner. Og andelene ble priset så lavt (25 kroner) at enhver kunne være med.

Byggingen kommer i gang

Laget første styre bestod av: Magne Jønsson, formann, Fredrik Anderssen, Johan Eriksen (byggmester), Johan Frederiksen og rådmann Johs. Harr som kommunens representant. I kontrollkomiteen ble Jac. Ivar Kind formann og Agnar Kaarbø og Magnus Helleland medlemmer.

Oppslutningen 0m HABO var stor helt fra starten av. Foruten de mange private, tegnet flere av byens firma seg for såkalte støtteandeler.

Det første byggeprosjektet var planlagt til Hålogalands gate 41. Men til tross for stor boligmangel i byen, avslo bygningsrådet byggemeldingen med begrunnelse i at den stred mot bygningslovens skjønnhetsparagraf. I stedet ble det første borettslaget etablert 1949. Det var en blokk med 12 leiligheter og fikk navnet A/S Hans Egedesgt. 22 (HABO I). I årene som fulgte var byggeaktiviteten stor, og i 1986 hadde laget 47 borettslag.

Rasjonering på byggematerialer, mangel på penger og faglig arbeidskraft var faktorer som var vanskelig i etterkrigstiden. En del av de første boligene ble derfor utført med stor dugnadsinnsats av dem som skulle overta leilighetene.

Administrasjon

I den første tiden etter at HABO ble stiftet, ble sekretærarbidet utført av lagets formann, Magne Jønsson, mn banksjeg Bjarne Johansen fungerte som lagets regnskapsfører. Etter hvert som boligbyggelaget og entreprenørselskapet vokste, meldte behovet for egne kontorer seg. I november 1962 kunne de flytte inn i egne kontorer i Storgata 3 med en felles kontormedarbeider. Da Magne Jønsson flyttet til Tromsø i august 1965, rykket Sverre Mikalsen opp som formann. 9. mai 1966 ble Erling Kaurin ansatt som forretningsfører/kontorsjef for de to firmaene.

Snart ble kontorene for små, og i mai 1970 kunne firmaene flytte inn i nye, moderne lokaler i Storgata 55, Arne H. Johansens nybygg. Disse lokalene hadde man til man bygde eget forretningsbygg i 1983 i Seljestadveien 30. Firmaene hadde da 10 kontoransatte.

Eget entreprenørselskap

Etter hvert som intensiteten av boligbyggingen økte, økte også behovet for et eget byggefirma for dermed bedre å kunne oppfylle den grunnleggende tanken ved stiftelsen av HABO – å skaffe rimelige og gode boliger for de hussøkende.

Den 31. jauar 1958 ble A/S Habo-Entreprenør stiftet med en aksjekapital på kr 10.000 og med ingeniør Sverre Hansen som daglig leder. Selskapet vokste raskt til å bli et av de ledende entreprenørfirmaer i Harstad. I tillegg til boliger for HABO hadde firmaet store entrepriser på skoler og forretningsbygg. I 1971 hadde firmaet 90 personer i arbeid.

I 1977 ble Habo-Entreprenør solgt og det ble opprettet et nytt datterselskap – A/S HABO-Bygg.

Boligoversikt 1949-1986

  • 1949 A/S Hans Egedesgt. 22 (HABO I) – 12 leiligheter i blokk.
  • 1951 A/S Asbj. Selsbanesgt. 15 (HABO III) – 13 liligheter i blokk.
  • 1951 A/S Eineberggt. 4, Eineberget – 4 (3-roms) leiligheter i flermannsboliger.
  • 1951 A/S Eineberggt. 8, Eineberget – 4 (3-roms) leiligheter i flermannsboliger.
  • 1953 A/S Hans Egedesgt. 20 (HABO II) – 12 leiligheter i blokk.
  • 1954 HTF Sykehus, nedenfor sykehuset – 20 leiligheter inkl. hybler i flermannsboliger.
  • 1957 A/L Skolegaten B/L - 101 leiligheter inkl. 9 hybler i blokk/høyblokk.
  • 1959 A/L Skarveien , v,EinebergetB/L – 28 (3 roms) leiligheter i blokk.
  • 1961 A/L Bergseng B/L - 6 leiligheter i flermannsboliger.
  • 1961 A/L Utsikten B/L, Landsås - 30 (4-roms) leigheter i rekke.
  • 1962 A/L Bratten B/L, Landsås – 6 (4-roms) leiligheter i rekke.
  • 1963 A/L Åsby B/L – 12 (4-roms) leiligheter i rekke.
  • 1965 A/L Kanebogen B/L, - 30 (4-roms) leiligheter i rekke
  • 1965 A/L Strandgt B/L, «Giæverfjøs-tomta» - 38 leiligheter inkl. 6 hybler i blokk
  • 1967 A/L Nordbo B/L, Bergseng – 11 (4-roms) leiligheter i flermannsboliger.
  • 1967 A/L Sørlund B/L, Bergseng – 8 (4-roms) leiligheter i flermannsboliger.
  • 1968 A/L Kanebogkleiva B/L – 32 (4-roms) leiligheter i flermannsboliger.
  • 1968 A/L Nylund B/L, Bergseng – 16 (4-roms) leiligheter i flermannsboliger.
  • 1968 A/L Solberg B/L, Bergseng – 41 leiligheter.
  • 1969 A/L Brubakken B/L, Bergseng – 16 (4-roms) leiligheter i flermannsboliger
  • 1969 A/L Myrbakken B/L, Samasjøen – 36 leiligheter i blokk.
  • 1969 A/L Skarpsno B/L, Bergseng – 8 leiligheter i flemannsboliger.
  • 1969 A/L Skjæret B/L, Trondenes – 8 (2-roms/4-roms) leiligheter i blokk.
  • 1970 A/L Skogveien B/L, Sama – 18 (4-roms) leiligheter i flemannsboliger.
  • 1971 A/L Bergsodden B/L, Bergseng – 26 leiligheter i rekke/eneboliger.
  • 1972 A/L Seljestad B/L - 24 leiligheter i blokk.
  • 1973 A/L Stangnes B/L - 87 leiligheter i blokk/rekke.
  • 1976 A/L Harstadbotn B/L - 46 leiligheter inkl. 14 hybler i rekke.
  • 1978 A/L Holmen B/L, Breivika – 26 leiligheter i rekke.
  • 1978 A/L Trastadlia B/L, Borkenes – 12 leiligheter i småhus.
  • 1979 A/L Gangsås B/L - 155 leiligheter inkl. 8 hybler i blokk/rekke.
  • 1980 A/L Grønnebakkan – 48 leiligheter i rekke.
  • 1980 A/L Rønningjordet B/L – 28 leiligheter i rekke.
  • 1982 A/L Blåbærhaugen B/L – 29 leiligheter i eneboliger.
  • 1982 A/L Terrassn B/L, Kanebogen – 36 leiligheter i terrasse.
  • 1983 A/L Koppervegen B/L, Borkenes.
  • 1983 A/L Liveien B/L, Kanebogen – 10 leiligheter i rekke.
  • 1983 A/L Østenbekkveien B/L, Blåbærhaugen – 18 leiligheter i rekke.
  • 1984 A/L Baklia B/L Blåbærhaugen – 21 leiligheter i rekke.
  • 1984 A/L Kongsveien – 5 leiligheter.
  • 1984 A/L Krøkebærveien B/L, Blåbærhaugen – 15 leiligheter i rekke.
  • 1984 A/L Lasken B/L, Borkenes – 10 leiligheter.
  • 1984 A/L Sommerfjøsveien B/L, Blåbærhaugen – 16 leiligheter i rekke.
  • 1985 A/L Fredlyveien, Kanebogen Senter – 36 leiligheter i kons. Småhus
  • 1985 A/L Jupiterveien, Øvre Gangsås – 8 leiligheter i rekke.
  • 1986 A/L Uranusveien B/L, Øvre Gangsås – 6 leiligheter i eneboliger.
  • 1986 Grønnebakkan Vest – 15 selveide eneboliger.

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
  • A/L Harstad Boligbyggelag 25 år – 1948--1971
  • HABOs boligoversikt 1986
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harstad_Boligbyggelag&oldid=588808»